Nordisk forsvarssamarbeid

Haakon Lie er langt fra den eneste som ser hvilke muligheter som ligger i et tett nordisk forsvarssamarbeid. Det gjør forsvarssjefene og forsvarsministerne i Norge, Sverige og Finland også. Et moderne, høyteknologisk forsvar er så dyrt både å anskaffe og drifte at ingen av landene har råd til å holde seg med et slagkraftig forsvar på egen hånd.

Hvis man går sammen om anskaffelse, vedlikehold, opplæring, trening, logistikk og øvingsområder kan alle landene få mer forsvar for hver milliard enn de ville fått dersom de skulle gjøre alt på egen hånd. Et slikt samarbeid får mest effekt dersom landene velger samme våpen og annet utstyr.

Nå er ikke et militært samarbeid mellom disse tre landene av ny dato. Selv under den kalde krigen var kontakten tett. Både norske og finske offiserer har for eksempel fått utdannelse ved Militärhögskolan i Sverige.

Trusselbildet for alle de tre landene dreide seg om en mulig invasjon østfra, og man så hvor naboen hadde plassert sine styrker, når man bygde ut sine egne forsvarsverker. Norge hadde for eksempel knapt noe landforsvar i sør, men det hadde til gjengjeld svenskene.

Etter den kalde krigen er landenes forhold til forsvarsallianser blitt av mindre betydning. Svenske og finske styrker har i mange år deltatt i NATO-ledede operasjoner i utlandet, og Norge har meldt inn styrker i EUs forsvarssamarbeid. Forholdene ligger bedre til rette for et enda tettere samarbeid enn noen gang etter andre verdenskrig.

Mulighetene for et tett samarbeid med Sverige om videreutvikling, utdanning og logistikk kommer ikke til å avgjøre hvilket kampfly Norge til slutt velger. Men beskjeden fra Sverige om at også det svenske luftforsvaret vil anskaffe den nye JAS Gripen dersom Norge velger dette flyet, styrker svenskenes salgsargumenter. Hvis flyet kan løse de oppgavene et norsk kampfly skal løse like godt som det amerikanske F 35, bør valget bli svensk. Ikke av politiske, men av økonomiske og forsvarsmessige grunner.

Haakon Lie har helt sikkert rett i at Norges forhold til USA ikke er avhengig av at General Electric får solgt 48 fly. Det som derimot virkelig kan gjøre forholdet anstrengt, er om USA greier å presse gjennom NATO-medlemskap for Ukraina og Georgia. En slik utvidelse vil endre alliansens karakter, skape helt uoversiktlige problemer, og sterkt skade forholdet til Russland. Det er ren galskap, sier Haakon Lie. Det har han helt rett i.