Hvem: Marianne Andreassen (59)
Hva og hvorfor: Direktør på Stortinget, som i jula varsla at hun vil legge ned det tradisjonsrike rørpost-systemet.
– Det er mange som er glad i den fortsatt, men den brukes mindre og mindre. Nå er vi i gang med et større digitaliseringsprosjekt, og i det ligger det at behovet for rørpost vil forsvinne.
Jojo, men altså ...
– Det kommer til å bli vemodig, men sånn er det. Rørposten har vært her siden 1866. Da var dette hypermoderne, siste skrik fra Paris, nå er det litt gammeldags.
Kommentar: Ropstad kunne ikke funnet et verre tidspunkt
Men Stortinget ER gammeldags!
– Nei, det er jeg uenig i. Det er jo et gammelt bygg med lange tradisjoner. Men det er veldig moderne prosesser som støtter opp om den parlamentariske virksomheten.
Dere har åpningsseremonier hvor folk må stå oppreist i timevis, dere har folk som refererer for hånd, det er ikke science fiction, akkurat.
– Ja, vi har referenter, men de stenograferer ikke lenger. Og jeg er uenig i at åpningsseremonien er gammeldags. Det er en viktig brikke i vårt demokrati, for å understøtte alvoret og verdigheten. Vi er moderne, men det er noen prosesser og seremonier vi holder fast ved.
Men dere holder ikke fast på rørposten! Det er det frynsegodet jeg virkelig unner de på Stortinget.
– Haha, ja, det går jo ikke an å sende parfymerte dokumenter digitalt. Eller, hvis du har glemt snusboksen din er det jo veldig praktisk å få sendt den gjennom veggene.
[ Nå vil de ha lederdebatt i Ap ]
Hva brukes rørposten til i dag?
– Den blir faktisk brukt. I et normalår sendes rundt fem tusen dokumenter årlig. Det er nok blitt mindre under korona, men rørposten er veldig populær til uferdige innstillinger som skal rundt til komiteene og forskjellige enheter. Lefser, kalles de.
Hva skjer med rørene nå da?
– Vi skal nok skru av driften. Men vi er flinke på Stortinget til å ta vare på historien. Så vi må vel beholde noe, som en del av byggets historie.
Kanskje det finnes en gammel sosialdemokratisk avis som kan arve den!
– Haha, jeg skriver deg på lista for fire stasjoner og femti meter rør.
Vil du ut på skøyter? Her kan du gå (+)
Bra. Nok rør, og over til faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?
Ahh, har du sett den nye på HBO? Raised by wolves?
– Nei, men jeg er veldig på Black Mirror.
Aiai! Den første episoden, med han politikeren, den er så drøy.
– Den er grusom! Men åpningen av sesong tre, med byen hvor alle går og liker hverandre! Dette likes-samfunnet. Nei.
Hvem var din barndomshelt?
– Jeg var veldig fascinert av Pompel og Pilt, disse skremmende og forvirrede fyrene som surra rundt.
Det er en rød tråd her?
– Kanskje det!
Hva misliker du mest ved deg selv?
Oj! Kjefter du på de ansatte?
– Nei, nei. Men jeg prøver å ta standpunkter, og mene ting. Og så kommer det superargumenter etterpå, og da tenker jeg ... Hvorfor venta jeg ikke litt? Når jeg kaster ut meninger er det jo for å få motstand.
Så dette med å legge ned rørposten, det er bare en tanke?
– Nei da. Det er et klart mål.
Er det noe du angrer på? Eller har du gjort noen tabber?
En mager trøst: Jeg skulle holde konsert i Asker en gang, og dro til Askim.
– Oj! Ja, takk for den.
Til slutt: Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
Rørposten er også en slags heis! En gang sendte vi et kamera gjennom.
– Ja, jeg har hørt om det der. Det er så mye rart som har gått i den rørposten, så du er tilgitt.
Lurer du forresten på hvordan rørposten ser ut inni? Her kan du se Stortingsrør innenfra: