– Nå kan vi stresse litt ned. Vi trenger det

Før kjørte de møkk, la egg under klærne og skjøt med løskrutt i påska. Men årets rolige koronapåske kan også gjøre oss godt, mener teologiprofessor Hallgeir Elstad.

Hvem: Hallgeir Elstad (55)

Hva: Professor dr. theol ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Hvorfor: Vet mye om påsketradisjonene våre.

Denne påska blir utradisjonell på mange vis for de fleste av oss. Men selv påsketradisjoner har sin tid. Kan du fortelle hvorfor jenter før i tida tok med seg et egg til kirka på påskedagen?

– Påskeegg hører høytiden til. Man kunne gjerne gi påskeegg som gave, og dette var vanlig blant ungdom. Jentene tok med seg et egg de hadde malt når de reiste til kirken. De bar det under klærne inn mot naken hud på brystet. Etter gudstjenesten ga de egget til gutten de var forelsket i. Noen ganger fikk gutten til og med lov til å ta egget selv! Dette hørte med til flørtingen mellom gutter og jenter.

Det å kjøre møkk på langfredag var visstnok også en tradisjon. Hva handlet det om?

– Det var en tradisjon knyttet til langfredagen. Dette var en lang og sorgtung dag, som har fått navnet sitt etter Jesu lange lidelse. Å arbeide på langfredag var en måte å identifisere seg med Jesu lidelse på. Man skulle plage seg mest mulig med hardt arbeid. Å kjøre møkk var et typisk langfredagsarbeid. Det var til og med dem som la møkk i skoene!

Saken fortsetter under bildet

– En stille påske kan gjøre oss litt mer bevisste på hva det er som betyr noe for oss, sier teologiprofessor Hallgeir Elstad.
Foto: Foto: Alexander Tufte Wetherilt

Teologiprofessor Hallgeir Elstad. Foto: Alexander Tufte Wetherilt

Stor reportasje: Dette er historien om et døgn i det fortsatt arbeidende Norge (+)

Og hva var dette med hekser på skjærtorsdag?

– Hekser og trollfolk var en viktig del av den folkelige tradisjonen. Det var viktig å verne seg mot disse kreftene. Man tenkte seg at heksene stod i forbindelse med onde makter, ja, med selveste djevelen. Og de kunne føre ondt på folk og dyr. Særlig utsatt var man på skjærtorsdag. Det var forskjellig man kunne å gjøre for å verne seg mot deres dårlige innflytelse. Korset hadde for eksempel vernekraft mot heksene. En særlig vernekraft hadde sopelimen, heksenes eget framkomstmiddel. Man la en sopelime foran inngangsdøra for å hindre trollfolk å komme inn i huset, for man trodde at de ikke kunne gå over sopelimen. En annen måte å verne seg mot heksene på, var å ringe med kirkeklokkene. Også påskeaften var en slik utsatt dag. Da var det skikk for mange med det såkalte påskesmellet eller påskeskuddet. Folk skjøt løskrutt med pistol eller børse for å skremme onde krefter bort fra husene.

Er det noe annet du kan fortelle om som tradisjonelt sett var koblet til påska?

– En tradisjon som det er verdt å nevne, er påskevaken. På 1800-tallet var dette fortsatt en vanlig skikk. Folk var grytidlig oppe på påskedagsmorgen for å se sola når den stod opp. Påskemorgen mente man at sola «leika» på himmelen og danset i glede over Jesu oppstandelse. Folk samlet seg gjerne i høyder i landskapet for å se sola. Ungdommen brukte også å møtes til ulike aktiviteter påskemorgen. Noen steder var det vanlig at ungdommene gikk til fjells og hilste sola med å synge påskesalmer.

Har du lest denne? 73 år etter er «Pesten» blitt en uventet bestselger (+)

Hvorfor har disse tradisjonene forsvunnet?

– Det har vært en gradvis prosess. Tradisjoner er i stadig omforming og endring. I noen sammenhenger har skikker blitt ført videre, men uten at vi lenger vet hva som var den opprinnelige bakgrunnen. For eksempel var skikken med å samles til sang og spill på åser og topper påskemorgen, en tradisjon som fortsatte også etter at folketroen på «soldansen» døde ut. Kanskje kan vi si at modernisering og sekularisering har bidratt til at denne typen tradisjoner har forsvunnet. Mye av det ble sett på som overtro, som for eksempel hekser og trollfolk. Mye av skikkenes religiøse betydning er glemt. Vi pynter med påskeegg og spiser gjerne egg til påskefrokosten, men egget har en klar religiøs betydning. I førkristen tid symboliserte egget livskraft og det frambrytende livet i naturen. I kristendommen ble egget symbol på oppstandelsen. I kristen kunst har man for eksempel framstillinger av at Jesus stiger opp av et knust egg. 

Les også:  Her er Netflix-seriene du kan se nå

Hva tenker du om årets «koronapåske»? Vil den kunne føre til nye tradisjoner eller vaner?

– Det vil vel bli en stille påske for mange av oss. Vi må holde oss i ro. Når vi ikke får feire hyttepåske, men må være hjemme, blir det kanskje til at vi pynter litt ekstra til påske. Kanskje finner vi fram bøker om gamle påskeskikker, hva vet jeg. En stille påske kan gjøre oss litt mer bevisste på hva det er som betyr noe for oss.

For en god del vil vel denne påska bli ubehagelig lite tradisjonell med avlyst hyttetur, stengte kirker og små muligheter til vanlig sosial omgang med familie og venner. Hva tror du det vil kunne gjøre med oss?

– Jeg tenker at en rolig hjemmepåske kan være godt for oss, selv i denne utfordrende tiden. Vi skal være så perfekte med alt vi gjør. Nå kan vi stresse litt ned. Vi trenger det.

Har du noen tanker om hvordan vi kan få en fin påske, som vi tenker tilbake på med glede?

– Det er viktig at vi tar vare på hverandre i denne tiden, tar hensyn og viser omtanke. Skulle vi prioritere å ringe noen i løpet av påskehøytiden som vi vet vil sette pris på det? Mange føler nok også på ensomhet i denne tiden. 

Våre tips: 30 aktiviteter å gjøre hjemme med barn (+)

Hvordan vil koronakrisen  påvirke din egen påske?

– Som for de fleste vil det bli en rolig hjemmepåske. Uvant er det med en påskehøytid uten kirkebesøk.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det må bli Bibelen, verdens mest utbredte bok, som har betydd svært mye for hele vår kultur.

Hva gjør deg lykkelig?

– Lykken er hverdagslivet. Jeg er lykkelig når jeg opplever at menneskene som betyr noe for meg, har det bra.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg kan faktisk ikke huske at jeg hadde en spesiell barndomshelt, men det er selvsagt mennesker som har betydd mye for meg gjennom oppveksten, i familie og nærmiljø.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg burde i noen sammenhenger bli flinkere til å si nei.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er nokså nøktern, innbiller jeg meg. Det blir ikke de store utskeielsene. Av og til kan jeg skeie ut med å spise litt mer sjokolade enn jeg burde.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Klima og miljø, ulike former for urettferdighet.

Er det noe du angrer på?

– Det er alltid noe jeg kan angre på. Men samtidig et det viktig å kunne legge ting bak seg og gå videre.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg ville helst ikke stått fast i heisen med noen i disse koronatider.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen