---
Hvem: Rune Aale-Hansen (53).
Hva: Administrerende direktør i Regnskap Norge, bransjeforeningen for statsautoriserte regnskapsførere.
Hvorfor: Har uttalt seg kritisk til påbudet til bedrifter om å ta imot kontanter fra 1. oktober.
---
Hei! Hvorfor så kritisk til påbudet om å ta imot kontanter?
– Utgangspunktet til Regnskap Norge er at vi jobber for å forenkle håndtering av penger. Så, det ene aspektet er at det koster i dag Norge opp mot ti milliarder kroner i året å håndtere kontanter. Når da cirka tre prosent av alle betalinger i Norge gjøres med kontanter, mener vi at dette er så få at næringslivet selv må kunne velge bort kontantene hvis den enkelte bedrift ønsker det. Det gir en mindre administrativ byrde. Det er mye regelverk knyttet til håndtering av kontanter, og det koster bedriftene mye tid og penger.
Og det andre aspektet er?
– Vi er enige med Økokrim, som også vil redusere kontantstrømmen av hensyn til bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Det er lettere å snike seg unna ulike kontrollordninger dersom titalls milliarder kroner tas ut av det sporbare banksystemet.
Les også: Tinder for Bygde-Norge: – De orker ikke mer
Hvilke problematiske sider har kontanthåndtering for bedriftene?
– Helt konkret kan det for eksempel knytte seg til kontantoppgjør fra kassaapparatet. Vi som selv har jobbet i butikk en gang i tiden, vet at det blant annet er krav til at pengene skal telles og kontrolltelles dersom man har telt feil. Og at man må telle om igjen enda en gang hvis oppgjøret ikke stemmer med det som står på kassa. I tillegg skal pengene transporteres til banken, altså leveres ut av butikk. Det er et sikkerhetsaspekt i det også. Det finnes cirka 85.000 kassaapparater i Norge i dag.
Du ønsker et kontantfritt samfunn, men hva med de eldre som fortsatt synes alt annet enn kontanter er skumle greier?
– Digital utrygghet kjenner vi jo til, og det finner vi nok ikke bare hos eldre. Selv om veldig få bruker kontanter i dag, har jeg stor forståelse for de som synes det enten er vanskelig med digitale betalingsløsninger eller er ukomfortable med det av andre årsaker. Og jeg tenker at kontanter bør vurderes ut ifra et beredskapshensyn. Under pandemien ble vi alle advart av myndighetene mot å bruke kontanter – da var det av helsehensyn og at vi skulle unngå smitte. I den perioden ble bruken av kontanter, som allerede var veldig lav fra før, ytterligere kraftig redusert. Knyttet til sivil beredskap anbefales det imidlertid å ha kontanter hjemme, i tilfelle krig og katastrofe og et banksystem som bryter sammen. Da det brøt sammen rundt 17. mai, begynte folk å vipse i større grad enn å bruke kontanter, så vi må kanskje ha en beredskap framover med alternative løsninger. Det er ikke sikkert at papir og mynt lenger er det beste alternativet.
Vi må ta noen faste spørsmål også! Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?
– Jeg arvet de fire store fra bestemor som gutt, altså Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie, og de verkene gjorde inntrykk og bidro til å gjøre meg til en leseglad gutt.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Hva gjør deg lykkelig?
– Gode venner, godt humør og godt vær. Ja, jeg kan også bli lykkelig av å stå på toppen av Maridalsalpene – det høres kanskje teit ut, men det heter jo faktisk det – og se utover dalen og ned mot byen.
Hvem var barndomshelten din?
– Fantomet.
Hvilket valg skulle du gjerne tatt om igjen?
– Jeg angrer ikke, da de valgene jeg har tatt har ført meg hit jeg er i dag. Men jeg har lært underveis.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?
– Jeg går ikke ofte, men jeg gikk da vi mintes Benjamin Hermansen og deltok også i markeringen til støtte for at EU fikk Nobels fredspris. Jeg er for samarbeid. Vel så viktig som å gå i tog, tror jeg det er å bruke stemmen sin politisk og engasjere seg når man kan.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Der ville jeg stått med en heismontør, selvsagt, for jeg vil helst ikke bruke for mye tid i heisen.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
