Kampen for en bedre verden

---

Hvem: Anja Bakken Riise

Hva: Leder i Framtiden i våre hender

Hvorfor: Framtiden i våre hender fyller 50 år torsdag

---

– Framtiden i våre hender er 50 år. Hva har dere oppnådd som du synes er viktig?

– Åh, hvor skal jeg begynne? Jeg synes vi har oppnådd så mye. Det første og største jeg vil trekke fram er å ha tatt initiativ til og vært med på å få på plass åpenhetsloven, som gjør at 9000 norske selskaper både må ha oversikt over, og jobbe for å forebygge menneskerettighetsbrudd i sin leverandørkjede. Det skaper enorme ringvirkninger, og er sannsynligvis med på at veldig mange mennesker går en tryggere arbeidshverdag i møte.

– Jeg vil også si vi har vært en viktig stemme i den offentlige debatten i 50 år for å ta ned overforbruket, og skape et mer rettferdig og miljøvennlig samfunn.

– I 2074 er organisasjonen 100 år. Har vi løst klimaproblemene for godt da?

– Jeg skulle ønske jeg kunne svare ja på det spørsmålet! Jeg er rett og slett veldig bekymret for om vi klarer å både kutte utslippene raskt nok, og stanse ødeleggelsen av natur. Det som er bra er vi får stadig mer kunnskap om hva som skal til, men til nå har det skortet på politisk handling.

– Hvilken del av arbeidet er du mest stolt av? Hva skiller seg ut?

– Både arbeidet med åpenhetsloven, men også arbeidet med å få oljefondet ut av kull. Det var riktignok før min tid, men da samarbeidet vi på tvers av miljøbevegelsen, også med miljøbevegelsen internasjonalt. Det var et forrykende spennende arbeid. Der var vi med på å sette en ny gullstandard på investeringer internasjonalt.

– Det er noe som er gøy med å jobbe slik politisk i Norge – du kan få viktige gjennomslag her, og de gjennomslagene kan være med på å påvirke globalt. Det er fantastisk gøy når vi får til dette.

– Det svir i mange menneskers lommebøker om dagen. Tror du dette påvirker i hvilken grad folk engasjerer seg i miljøsaken?

– Ja, absolutt. Det er helt menneskelig at folk må dekke grunnleggende behov først. Er du bekymret over om du har nok mat på bordet eller tak over hodet, har du neppe kapasitet til å engasjere deg. Dette viser viktigheten av å tenke miljø og sosial rettferdighet i sammenheng.

– Men, når det er sagt, så opplever vi at veldig mange nordmenn både er opptatt av og engasjerer seg i miljøspørsmål. Hele seks av ti nordmenn sier de ønsker seg strengere miljøreguleringer fra politikerne. Folk er klare for å være med på en klimadugnad, men lederskapet må komme fra politisk hold.

– Hvordan kan folk på best og enklest mulig måte bidra i kampen mot klimaendringer, hvis man er i en slik situasjon?

– Hvis du ikke tjener så mye, så er sannsynligheten stor for at du ikke slipper ut mye. Tjener du masse penger er det mer sannsynlig at du står for et større utslipp, og bør ta grep for å få de ned.

– Jeg vil si at det er vel så viktig å støtte opp om de politiske partiene som prøver å gjøre noe for miljøet, samt miljøorganisasjoner. Å betale penger er en ting, men også å skrive under på underskriftskampanjer, dele ting i sosiale medier, engasjere seg i miljøspørsmål på arbeidsplassen – der kan du ha stor påvirkningskraft.

– Dumpster diving er ulovlig i Norge. Nå venter vi jo på en ny matkastelov, som dere også var med på å utarbeide et forslag til. Kan det være moralsk å bryte loven?

– Ingen har blitt dømt for dette da, må det sies. Men jeg synes ikke man skal ha noen moralske kvaler med å hente mat som kunne vært spist, som har blitt kastet av butikkene.

– Man bør bruke sansene da, og lukte, se, smake før man spiser noe, men det sier ganske mye om samfunnet vårt at det er ulovlig å hente maten i søppelbøtta til butikken, mens det er lov å kaste den.

– Kampen til tross – det blir stadig varmere i verden. Hvordan unngår du fatalisme? Hvilke råd vil du gi til de som tenker situasjonen er håpløs?

– Min beste medisin mot apati og handlingslammelse er å engasjere seg sammen med andre mennesker, og ikke bli sittende alene. For meg er fellesskapet i Framtiden i våre hender den beste rustningen jeg kunne ikledd meg. Vi har det jo til og med gøy i kampen for en bedre verden! Så gå sammen med andre i kampen.

– Hvor skal organisasjonen videre nå?

– Det som står øverst på dagsorden for oss er kampen mot overforbruket. Frem mot stortingsvalget i 2025 kommer vi til å jobbe for at de politiske partiene innfører en helhetlig ny politikk som gjør det mulig for alle, uansett om du er fattig eller rik, bor i Finnmark eller Rogaland, å leve i tråd med planetens tålegrense. Slik er det ikke i dag. Det er dyrere å ta tog enn fly, det er enklere å forurense enn å velge miljøvennlig, og det må politikerne ta tak i.

– Du har jo vært med på denne spalten før – riktig nok sju år siden, men jeg har noen hurtigspørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Hmm, det er så vanskelig å si... Vel, akkurat nå leser jeg «Eichmann i Jerusalem» av Hannah Arendt. Den er en viktig påminner om at ondskap kan finnes i alle, og at det er noe vi som samfunn aktivt må jobbe for å motvirke. Jeg synes det er skremmende å se hvordan historien gjentar seg. Jeg tror det er viktig å lese, og prøve å forstå mer av historien, for virkelig å kunne komme til «aldri mer».

– Hva gjør deg lykkelig?

– Kjæresten min, eller forloveden min faktisk, for jeg er nyforlovet! Han lager veldig god pasta til meg, så jeg vil si gode middager med kjæresten og tanken på et langt og spennende liv sammen.

– Hvem var din barndomshelt?

– Det aner meg at jeg sier det samme som sist, men jeg må si Fantomet!

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– Det er mye! Nå om dagen blir det mest i kampen for våpenhvile på Gaza.

– Er det noe du angrer på?

– Jeg synes livet er for kort til å gå rundt å angre på ting.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Skulle gjerne stått fast ganske lenge med Jonas Gahr Støre for å snakke om verden og hva vi skal gjøre for å få den på rett kjøl.

Les også: Grønn energi i hjertet av Europas industri

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Ordskiftet om fattigdom kan være vanvittig krevende å stå i

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen