– Vel, bare fordi vi er større betyr ikke at vi er noe glupere, sier Ingrid Nestle og ler. Hun er representant for partiet Bündnis 90/Die Grünen, eller de grønne, i den tyske Forbundsdagen Bundestag.
Hun mener den tyske, grønne politikken i stor grad sammenfaller med sine europeiske allierte. I Europa er de grønne partiene alliert under The Greens – European Free Alliance, som er representert i Europaparlamentet med 72 seter.
Nestle mener de grønne partiene i Europa står på lik linje i de fleste saker. Til tross for dette finnes det noen kjernespørsmål i tvil – som atomkraft.
– Den grønne bevegelsen i Europaparlamentet har en ganske sterk opposisjon mot atomkraft. Selvfølgelig finnes det noe uenighet. Dette er normalt når man har en så stor gruppering med ulike meninger fra ulike land. Det viktigste er at man felles går i riktig retning. Jeg tror ikke det finnes en løsning i atomkraft. Det er rett og slett for tregt og for dyrt, sier Nestle.
I Norge pågår diskusjonen tidvis om nye typer atomkraftverk – små modulære anlegg som tar mindre tid og penger å bygge.
Under Sanna Marins regjering i Finland åpnet landets største atomkraftverk, med daværende klima – og miljøminister Maria Ohisalo fra Vihreä liitto, Gröna Förbundet, ved roret.
Nestle mener snakk om atomkraft tåkelegger miljødebatten i Tyskland.
– Det er en spøkelsesdebatt. Selv da Putin skrudde igjen gasskranen hadde vi kun fem prosent av energien vår fra tyske atomkraftverk. For oss blir det da mer riktig å se på alle energisektorer. Disse tre gamle atomkraftverkene kunne ikke hjelpe på europeiske energipriser om vi lot dem stå eller ikke, sier hun.
Tysklands harde linje mot atomkraft har høstet internasjonal kritikk fra for eksempel Frankrike, som i stor grad benytter seg av atomkraft. Dette skriver blant annet Politico.
– Å bygge nye atomkraftverk tar flere tiår, og er mye dyrere enn å bruke fornybar energi, så det var rett og slett ikke en løsning. Jeg tror mange tyskere hadde håpet på at atomkraft var en del av løsningen, men det gjør rett og slett ikke utslag nok. Det er et problem med atomdebatten: Den tar opp så enormt mye tid, når det ikke kan hjelpe oss, sier Nestle.
Les også: General: – Nå har vi tre valg. Kun ett av dem kan stanse Putin
Industrigigant
Europeisk økonomi henger bak sine allierte i for eksempel USA. Ifølge The Wall Street Journal var gapet mellom eurosonen og USAs økonomi i 2008, målt i samlet BNP, 14,2 billioner dollar i eurosonen mot 14,8 billioner dollar i USA, målt i dagens kurs. I fjor hadde dette gapet vokst til et samlet GDP i eurosonen på litt over 15 billioner dollar, mot hele 26,9 billioner dollar i USA.
Med andre ord er den amerikanske økonomien nesten dobbelt så stor som eurosonens økonomi, mens den i 2008 var ganske lik.
Tåler den europeiske industrien det grønne skiftet?
Nestle er klar på at deres mål er en reduksjon i energiforbruk.
– Hvordan forener man et lavere energiforbruk med en økonomisk bærekraftig tysk, og europeisk, industri?
– Det er ikke vårt mål å redusere energiforbruket i industrien på generell basis. Basisvarer i industrien som stål og betong vil alltid trenge masse energi i produksjonsprosessen, så det er ikke mitt mål å sende produksjonen av dette ut av Europa, sier Nestle.
Hun mener energiforbruket bedre kan reduseres andre steder. I tillegg til en satsing på en mer moderne bilpark ønsker hun grønnere hus og hjem.
– Vi ønsker å spare energi på oppvarming, for eksempel. Det er mye vi kan gjøre ved å isolere byggene våre bedre, sier hun.
Innad i EU gjøres dette gjennom blant annet bygningsenergidirektivet. EU vil med dette redusere energiforbruket i boliger med 20–22 prosent innen 2035.
Carsten Pihl i Huseierne sa til Nettavisen at de fryktet en kostnad på så mye som en halv til halvannen million kroner per hus bygget i 1960. Hvem som skal ta regningen for det er ikke enda avklart.
Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft
Et blått skifte?
Nestle mener energiprisen etter Russlands invasjon av Ukraina har gitt europeere et sjokk, men at det er essensielt å bli uavhengige fra energi som kommer fra diktaturer. Hun sier overgangen til fornybar energi er tung, men nødvendig.
På spørsmål om hvordan Tyskland kan kritisere Norges gassproduksjon som en av dens største kunder, sier hun overgangen må være trinnvis.
– Vi er midt i en omstilling, jeg tror det er det eneste fornuftige svaret på det. Vi kan ikke gi oss med fossil energi over natten, men vi må jobbe hardt for å finne alternativer, sier hun.
Nestle drar fram blått hydrogen som en mulig vei videre for Norge.
– Det viktigste er at man ikke havner i en sirkel av fossil energi. Om Norge for eksempel produserer blått hydrogen og samtidig bygger opp vindmøller, og bruker infrastrukturen til å på sikt produsere grønt hydrogen, ville det vært en god løsning, mener Nestle.
---
- Hydrogengass (H2) dekker i dag bare 2 prosent av EUs energiforbruk, men kan få en viktig rolle i innsatsen for å nå klimanøytralitet i Europa i løpet av de nærmeste tiårene.
- I dag brukes hydrogen i første rekke i kjemisk industri og i oljeraffinering.
- Det aller meste av hydrogenet som brukes i Europa i dag, framstilles fra naturgass eller kull, med betydelige utslipp av CO₂. Hvis CO₂ som frigjøres i produksjonen, fanges og lagres, kan hydrogen framstilles fra naturgass med lave utslipp. Dette kalles blått hydrogen.
- Hydrogen kan produseres utslippsfritt ved hjelp av fornybar kraft gjennom elektrolyse av vann. Dette kalles grønt hydrogen.
Kilde: NTB
---
Les også: Kalle Moene: – Venstresida bør forenkle velferdsstaten (+)
Godt samarbeid
Une Bastholm, stortingsrepresentant for MDG, medlem av energi- og miljøkomiteen og partiets tidligere leder, sier de har god dialog med de tyske grønne.
– De tyske grønne spiste vi middag med senest i går, med en delegasjon fra delstaten Brandenburg. De sitter jo i energi –, arbeid – og næringskomiteen i Brandenburg. Vi snakker der typisk om politikk og den politiske situasjonen i både Norge og Tyskland og utveksler politiske ideer og perspektiver, sier Bastholm.
Hun mener de har et tett samarbeid med flere av de europeiske grønne partiene.
– Blant annet møtes vi på felles kongresser noen ganger i året. Vi har et spesielt godt samarbeid med de svenske grønne, men også de tyske, sier hun.
Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din
Norsk hydrogen og atomkraft
Bastholm er ikke fremmed for Nestles tanker om norsk satsing på hydrogen, men mener diskusjonen om hvor stor del av klimaregnskapet det skal være ikke har blitt tatt skikkelig enda.
– En utfordring for oss er at de som er mest opptatt av blått hydrogen i Norge er de som er minst interessert i å ha en plan for utfasing av olje og gass og en innfasing av havvind. For oss er blått hydrogen kun en overgangsløsning, og det er dyrt og lite konkurransedyktig på sikt. Premisset i debatten i dag er at vi ikke trenger å gjøre noe med investeringer i olje og gass fordi vi bare kan løse problemet med karbonfangst, sier Bastholm.
Hun avviser ikke utvidet hydrogenproduksjon, men savner en mer grundig diskusjon om mulighetene.
På spørsmål om hvordan MDG stiller seg til atomkraft i miljøbevegelsens navn, strekker Bastholm seg lenger enn sin tyske kollega, men bare litt. Hun ønsker allikevel ikke atomkraft i Norge.
– Både det tyske og det svenske grønne partiet er jo fundert på en kamp mot atomkraft av den gamle typen. Jeg opplever at de tyske grønne nå i dag har en veldig edruelig og kunnskapsbasert diskusjon om den eventuelle plassen til nye modulære reaktorer som diskuteres mye, sier hun.
Hun stiller seg ikke imot atomkraft generelt, men mener vi kan bruke tiden på andre ting i Norge.
– FNs klimapanel er jo tydelig på at atomkraft er en del av kraftmiksen globalt. Men som i Norge, så har tyskerne også en diskusjon om «er dette rett tid og sted til å stå i front for dette?», sier Bastholm.
– MDG stemmer ikke for en satsing på atomkraft i Norge i dag. Vi tenker det blir en avsporing og frykter det blir en hvilepute for å kunne fortsette med utbygging av fossil energi og et tankesett om at atomkraft alene løser hele problemet på sikt.
Hun mener både Norge og Tyskland har et ansvar for å produsere mest mulig fornybar kraft på kort sikt. I Norge vil MDG satse stort på havvind.
Les også: Trond Giske: – Nei, det går jo ikke bra nok (+)
Likheter og forskjeller
Til tross for det tette samarbeidet påpeker Bastholm at det finnes uenigheter mellom de norske og tyske grønne, men at de lærer av hverandre gjennom dialog.
– Historisk har vi hatt et ulikt syn på karbonfangst og lagring. Vi har delt våre perspektiver og fortalt hvordan vi tenker på hvordan vi jobber for karbonfangst i industri og avfallsforbrenning. I Tyskland oppsto debatten om karbonfangst på grunn av et ønske fra kullindustrien. Derfor har de tyske grønne vært noe skeptiske til det, men de har endret seg i en mer pragmatisk retning i ettertid. Nå er vi enige om at karbonfangst ikke skal brukes for å forlenge fossilalderen, men på industri som ikke kan fjerne utslippene på annen måte, sier Bastholm.
– Hvordan tenker dere å bli like store i Norge som de grønne er i Tyskland?
– De tyske grønne er jo på en måte storebror, og vi har prøvd å lære litt av svenskene også. Allikevel er det viktig å huske at de politiske systemene er forskjellige fra land til land, og at det politiske landskapet ser annerledes ut, sier hun.
Bastholm mener veien videre er klar – å være tydelige på hjertesaken.
– Vi er nødt til å vise at vi er det tydeligste partiet på klima og natur. Også når man må prioritere det opp mot andre hensyn, både i budsjett og på bakken. Men vi jobber også med å få fram hvordan klima- og naturomstillingen også er et stort sosialt prosjekt. Det er viktig å vise sammenhengen mellom klimakampen og sosial politikk, og at klimaendringer påvirker både norsk velferd og trygghet, sier Bastholm.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen