Til ungdommen (og foreldrene)

---

Hvem: Tale Maria Krohn Engvik (44).

Hva: Kjent som «Helsesista» blant ungdommer og foreldre på sosiale medier, hvor hun har tatt på seg rollen som en digital helsesøster/rådgiver/samtalepartner.

Hvorfor: Mye psykisk uhelse blant ungdommer er et tilbakevendende tema i media, og nå er vi i en høytid for ettertanke.

---

Hva er ditt største håp for ungdommen i det nye året?

– Det må være at de våger å være, med alt det innebærer for dem, og at de får til ting de synes er vanskelig å stå i. Jeg har hatt som tema på Snapstory en uke nå nylig; hvordan si noe man synes er vanskelig til noen? Mange bærer på vanskelige følelser alene fordi de er redde for å plage andre med dem, som for eksempel å såre eller bekymre en forelder. Så jeg håper at ungdommene våre får et år der de tør å snakke om det som er vanskelig og at de tør å være den de ønsker å være. De kan kanskje også øve seg på å ta det litt roligere, for ungdom stresser mye – akkurat som vi voksne gjør. Jeg håper de lærer seg å planlegge, og noen ganger bare hvile og gjøre ingenting. Jeg vil fortelle dem at det viktigste ikke er hva man gjør, men hvem man er.

Hva er bakgrunnen for at det er dette du får i tankene?

– Jeg har opplevd at ungdom har tatt livet sitt fordi hen ikke følte seg fin nok eller flink nok. Mange speiler seg i sosiale medier og føler seg feil på grunn av det de ser og oppfatter på slike arenaer, men suksess kan ikke vises på utsiden. Skolen utgjør for mange det største presset der de skal ha så sinnssykt gode karakterer. I tillegg bør de helst være talenter i fritidsaktiviteten og ha plettfrie kropper uansett hvor andre ser dem. At mange går alene og føler på ting de synes er vanskelige, er noe som går igjen i mange samtaler jeg har med unge. Jeg prøver å minne dem om at det er menneskelig at livet går opp og ned, at man kan ha små lykkelige øyeblikk selv om livet samtidig er generelt vanskelig eller tungt.

Hvilke tre råd vil du gi «kidsa» for at de skal få det bedre med seg selv og andre?

– Jeg håper at de kan klare å velge hvem de vil bli husket som, og derfor:

• Vær god mot deg selv og andre (det gir en god følelse).
• Gjør noe på fritiden som gjør deg glad, som du liker og får til (gjelder voksne også). Husk at du er god til noe selv om du ikke mestrer alt.
• Tør å være litt barnslig og leke litt.

Hvordan er man god mot andre?

– Ja, det er veldig forskjellig og trenger ikke å være noen stor gest. Men det spørsmålet minner meg om en melding jeg fikk på Snapchat, fra en gutt som fortalte at han følte seg bedre når han var kjip mot andre. I stedet for å rette pekefinger, spurte jeg om han var klar for en challenge: Jo da, det var han. Jeg skrev at i morgen gjør du motsatt – og kjenner på hvordan det føles. Dagen etter fikk jeg ny melding fra gutten, som fortalte at oppdraget var utført og at han syntes det faktisk føltes mye bedre å være god mot noen.

Ungdom søker råd fra deg daglig i sosiale medier – hva har de spurt mest om i 2023?

– Jeg fører ikke statistikk, men det handler mest om følelser, ting de synes er vanskelig å snakke om og det å åpne seg. De bærer på små og store ting inni seg. Da prøver jeg gjerne å gi tips om at de kan vurdere å fortelle noe på en melding eller mens de sitter i bilen og slipper den direkte øyekontakten. Det er en treningssak å åpne opp, og det er noe jeg kjenner meg igjen fra min egen ungdomstid.

Av alle meldingene du får, hva har rørt eller smertet deg mest i det siste?

– En jente på 18 år, som har gitt meg lov til å dele, hadde forsøkt eller ment å ta livet sitt. Hun skulle hoppe fra en bru, da hun ble hentet inn av politiet og kjørt til legevakt. Legen sa at hun ikke hadde noen alvorlig sinnslidelse og at det ikke var grunnlag for innleggelse. Men legen ba henne vente litt til, for det kunne hende at politiet ville anmelde henne for ordensforstyrrelse. Det gjorde sterkt inntrykk på meg. Systemet svikter når en ungdom åpenbart roper om hjelp. Det er et eksempel på at det er «fullt i herberget» når man trenger mer enn bare en prat med helsesøster på skolen, liksom. Det får et større perspektiv når jeg har fått meldinger fra foreldre, med erfaring, som heller ønsket seg et barn med kreft enn med psykisk sykdom.

Og hva har overrasket mest?

– Jeg blir sjeldent overrasket lenger, og heller ikke når politikere legger ned behandlingstilbud uten at noe annet står klart. Det er trist at det er sånn. Men jeg fikk meg en påminnelse under et foredrag i Nord-Norge i høst om psykisk helse. Tilhørerne var rørleggerlærlinger, flest gutter, noen av dem litt pratsomme og urolige. Det tåler jeg greit når jeg holder foredrag for ungdommer, men en lærer fikk til slutt nok og ville kaste ut en av dem. Det endte med at jeg protesterte, fordi jeg hadde noen viktige budskap som jeg ville at vedkommende skulle få med seg. I stedet ble det læreren som valgte å gå ut. Etter det ble det stille. I etterkant fikk jeg en snap fra eleven som ble forsøkt kastet ut. Han fortalte meg at han ikke hadde det så lett hjemme. Så påminnelsen til oss alle er at det noen ganger er de som er mest «i veien» som trenger aller mest at vi tåler dem.

Hva er ditt beste råd til foreldre før det nye året?

– Legg bort skjermen din! Foreslå for ungdommen at dere bare kan være sammen. Jeg har to telefoner selv og kjenner også på avhengigheten til alle appene. Men prøv oftere å være til stede på ekte. Vær nysgjerrig: Hvem er barnet mitt akkurat nå? Hva vil hen? For de trenger oss, selv når de er ungdommer som liksom synes det er kulest å henge, chatte, eller spille med venner. Snakk med hen og lytt. Vi tror ofte det er best å fortelle ungene våre alt i stedet for å få dem til å tenke selv. Still spørsmål som får dem til å reflektere selv, om hvorfor de bør gjøre eller ikke gjøre noe og hvordan de kan si nei. De ser ikke sammenhengene vi ser og klarer heller ikke å forutse det samme som oss. Så vær litt journalist innimellom, og still åpne spørsmål. Heng gjerne samtalen eller spørsmålene på en knagg først – som for eksempel ved å innlede med at du leste dette intervjuet.

Hvilken bok var din favoritt i året som gikk?

– Jeg leser en del fagprosa. Gjennom året som har gått var det en roman som gjorde sterkest inntrykk: «Å vanne blomster om kvelden» av Valérie Perrin.

Hva gjorde deg lykkelig?

– Jeg reiste to uker alene til Nord-Norge, da jeg er skilt og har to barn som reiste på utenlandsferie med pappa samtidig. Først gråt jeg, men så ble det ni fine dager helt mutters alene nedi fjæra. Der skjedde ingenting og jeg opplevde tiden. Det er det fineste jeg har gjort for meg selv siden jeg reiste jorda rundt for 24 år siden. Jeg hadde det skikkelig bra og var på eventyr, og badet hver morgen før kaffekoppen.

Hvilken superkraft skulle du gjerne ha fått til jul?

– Her burde jeg nok sagt at jeg ønsket meg superkrefter som laget fred i verden, og som gjorde alle mennesker like mye verdt på ekte, at alle var trygge og inkluderte og fikk oppleve kjærlighet. Men for å være litt mer meg og uperfekt i svaret mitt, så kjenner jeg at jeg gjerne skulle kunnet fly og i tillegg svømme fort under vann. Det hadde vært kjempegøy!

[ Tabuprisen til Helsesista ]

Hvem har imponert deg mest i år?

– Det må være de som har opplevd noe forferdelig vondt, som å miste den kjæreste de har, og har overlevd og stått i det.

Hvilke forventninger har du til 2024?

– Jeg er litt redd for å ha for mange forventninger, for da blir jeg redd for å bli skuffet. Så jeg prøver å ha forhåpninger i stedet. 2023 har vært et tøft år av ulike grunner, og jeg håper flere kan puste litt lettere i 2024. Jeg håper at jeg kan fortsette å jobbe som Helsesista – et nytt år er alltid litt skummelt sånn sett. Kommer foredragsoppdragene? Jeg prøver samtidig å ha fokus på hva jeg har lyst til å lære i det nye året, og det er å være en god alenemor og bli bedre til å snakke med ungdom om rus. Jeg vil fortsette å jobbe for innenforskap.

Hva spiser du helst på nyttårsaften?

– Da er det faktisk gøy med kalkun. Jeg har ikke stor interesse for å lage mat, så det blir ikke en diger fugl med masse greier inni, men kanskje et kalkunstykke i stedet? Med god saus og rosenkål. Ellers spiser jeg gjerne det jeg får servert, og er ikke typisk kresen eller særlig rutinepreget når det gjelder nyttårsmiddag.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

[ Redd og engstelig hund? Slik hjelper du kjæledyret ditt på nyttårsaften (+) ]

[ Oslo-politiet: Folk skal føle seg trygge på nyttårsaften ]