Professor: Klar sammenheng mellom klima og pest

Hvem: Nils Chr. Stenseth (72)

Hva: Professor ved Universitetet i Oslo

Hvorfor: Er en av hovedforfatterne av den nye delrapporten fra FNs klimapanel, som ble lansert 28. februar

Delrapport to fra FNs klimapanel handler om virkninger, klimatilpasning og sårbarhet. Hvordan har du medvirket til denne rapporten?

– Jeg har vært en av totalt ti hovedforfattere i første kapittel i Delrapport 2, kapittelet som legger de begrepsmessige rammene for hele rapporten.

Hvor mange andre har vært involvert i arbeidet med denne rapporten, og hvor kommer de fra?

– For hele delrapporten er det cirka 260 forfattere fra hele verden, deriblant seks forskere fra norske forskningsinstitusjoner. De fem andre norske kommer fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Havforskningsinstituttet (HI) og Institutt for fredsforskning (PRIO).

Hvordan har det vært å jobbe med en slik rapport samtidig med en global pandemi?

– Det har bydd på en del utfordringer. Vi hadde tre fysiske møter i forkant av pandemi-nedstengningen. Etter det har vi hatt en rekke digitale møter. I denne typen arbeid er det en stor fordel å kunne samles rundt et bord og reflektere i fellesskap. Det er jo en skapende prosess vi snakker om – der vi i starten ikke helt visste hvordan sluttproduktet kom til å bli.

[ Naturavtale kan snu opp ned på næringslivet ]

Hva slags konsekvenser bør det som framkommer av rapporten få for oss som mennesker og samfunn?

– Veldig mye av det som legges fram i rapporten er meget relevant for de politiske beslutningene som må tas både i de enkelte land og internasjonalt. Helt kort kan vi si at det haster og at det vil koste, hvis vi skal klare å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene. Hver enkelt av oss må bidra, og samfunnet som helhet må legge til rette for at vi skal kunne endre kurs – drastisk.

Du har forsket på og advart om klimaendringer siden 1970-tallet. Nå er vi inne i et tiår som kan bli helt avgjørende for planeten vår. Er du optimist eller har vi ventet for lenge med å gjøre nok?

– Jeg er overbevist om at hvis vi hadde tatt inn over oss hvor alvorlig situasjonen er – noe vi har vært klar over helt siden 1970-tallet – ville vi vært i en langt bedre posisjon til å løse den klima- og miljøkrisen vi står i nå. Jeg er redd vi kan ha ventet for lenge. Det som gjør at jeg til en viss grad er optimist, er at det nå er mye større aksept over hele verden for at klimaendringene er menneskeskapte. Det store engasjementet blant unge gir også grunn til optimisme.

Du er også pestforsker, og har blant annet avdekket hvordan en av de verste pandemiene noen sinne, Svartedauden, tok seg fra Sentral-Asia til Europa. Da har du vel fulgt utviklingen i koronapandemien med stor interesse?

– Ja, det har jeg. Med min vel 20-årige forskning på pesten, var jeg helt ideelt skodd for å starte med covid-19-forskning, noe jeg også gjorde. Koronapandemien har i tillegg gitt meg som forsker en bedre innsikt i hvordan Svartedauden – og seinere pestutbrudd – må ha vært.

[ Vil bare gi støtte til grønne jobber ]

Er det noen sammenheng mellom klimaendringer og pandemier?

– Kort fortalt: Klimaendringer kan føre til flere lokale epidemier, som igjen kan bli pandemier. Det er en klar sammenheng mellom klima og pestutbrudd hos mennesker. Pesten er jo egentlig en viltsykdom, hos ørkenrotter og andre gnagere. Vi får utbrudd av pest hos gnagerne når det er varmt, men ikke for varmt, og en del regn, men ikke for mye regn, over to-tre år. Vi har påvist at om det etter to-tre år med gode forhold for pesten i naturen kommer tørke, slik at gnagerbestanden bryter sammen, så «hopper» pesten over til mennesker – eventuelt via husdyr. Tapet av biologisk mangfold som nå skjer – og fragmenteringen av naturen – bidrar også til at slike sykdommer sprer seg over til oss mennesker.

Tror du vi har framtidige pandemier av samme omfang som koronapandemien i vente?

– Det er vanskelig å si, men vi bør nok sørge for å være langt bedre forberedt enn vi var i begynnelsen av 2020 – det være seg innen folkehelseberedskap eller forskning på svært mange felt, ikke bare innen medisinsk forskning.

Så vidt jeg forstår jobber du nå med å utvikle en modell for å beregne spredningen av mulige framtidige pandemier, ved hjelp av informasjon om alle verdens flyreiser i de tre første månedene av 2020. Hva kan en slik modell bidra til?

– Det er korrekt. Et slikt modell-verktøy vil kunne hjelpe oss med å hindre at en lokal epidemi – som den vi hadde i Wuhan på slutten av 2019 og begynnelsen av 2020 – blir en global pandemi. Det vi nå har gjort, er å vise at det er mulig å lage et slikt globalt verktøy. Ferdigutviklingen vil kreve svært mye arbeid, men gjennom den forskningen vi så langt har gjort, vet vi at vi kan klare det.

[ Forsvaret angriper miljøproblemer med milliardbudsjett ]

Over til våre faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Når vi døde vågner» av Henrik Ibsen og «Artenes opprinnelse» av Charles Darwin.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å forstå noe som ingen tidligere har forstått – stort eller lite. Gourmetmat med god vin og en god samtale gjør meg også lykkelig.

Hvem var din barndomshelt?

– Anne-Cath. Vestly.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg hele tiden har altfor mye å gjøre – samt at jeg selv ikke gjør nok for å redusere klimaendringene og tapet av biologisk mangfold.

[ – Mennesker ønsker å bidra når det trygge blir utrygt og det kjente ukjent ]

Hva gjør du når du skeier ut?

– Sover for lenge om morgenen.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Klima- og naturødeleggelsene.

Er det noe du angrer på?

– Egentlig ikke.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Statsministeren i Norge samt statsledere for store nasjoner som USA, Kina, Russland, Storbritannia.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen