Hvem: Grete Herlofson (51).
Hva: Generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening.
Hvorfor: Omsorgsberedskapsgruppene i Norske Kvinners Sanitetsforening er vinner av Frivillighetsprisen 2021 for sin innsats for de lokale vaksinasjonsprogrammene rundt om i landet.
Gratulerer med pris! Aller først, hvem er det som utgjør disse omsorgsberedskapsgruppene?
– Det er 3.600 aktive frivillige sanitetskvinner over hele landet, som er trente og står på en beredskapsliste for å kunne bistå når noe uventet skjer i et lokalsamfunn.
Hvor mange slike grupper finnes det?
– Det er rundt 140 grupper hvor mer enn 300 lokale sanitetsforeninger er engasjert, i 140 kommuner over hele landet.
Hva slags oppgaver utfører omsorgsberedskapsgruppene generelt sett?
– Norske Kvinners Sanitetsforening har frivillige i omsorgsberedskapsgruppene med lokalkunnskap, menneskekunnskap og erfaring fra omsorgsarbeid. Trygghet, varme og omsorg er viktige faktorer for mennesker i kriser, og der bidrar våre frivillige. Vi bistår redningspersonell med mat og omtanke og vi sikrer trygghet og omtanke når hverdagen endres. Våre frivillige er et verdifullt supplement til det offentlige beredskapsarbeidet.
Frivillighet Norge skriver i begrunnelsen for tildelingen av Frivillighetsprisen 2021, at disse omsorgsberedskapsgruppene har «bidratt i vaksineringsarbeid alle dager i uka, med flere vaktlag per dag, i månedsvis.» Hvilke oppgaver har de utført?
– Det er organisering på teststasjoner, transport av dem som skal vaksineres til vaksinesentre, bistand til organisering på vaksinesentrene, pakking av hurtigtester, bistand til influensavaksinering og bistand til å få produsert og distribuert smittevernutstyr. Vi har faktisk bistått med rundt 200.000 timer nå.
[ Snarveien til en aktiv fritid ]
Hvordan har dere klart å mobilisere til denne veldige innsatsen? Utgangspunktet er jo et til dels svært smittsomt virus.
– Vi har alltid brukt frivillige som selv er fullvaksinert, holdt meteren og alltid fulgt myndighetenes smittevernregler. Vi har faktisk fått en økning på 20 prosent flere frivillige til våre omsorgsberedskapsgrupper gjennom pandemien. Mennesker ønsker å bidra når det trygge blir utrygt og det kjente ukjent. Det er en så sterk verdi i samfunnet vårt.
Hvilke konsekvenser kunne det ha fått hvis det ikke hadde vært noen frivillig innsats fra omsorgsberedskapsgruppenes side?
– Her vil jeg låne ordene til ordføreren i Sarpsborg som uttalte at «jeg forstår ikke hvordan kommunene skulle klart seg uten Sanitetskvinnene». Da måtte de 200.000 timene blitt erstattet av ansatte. Bare de frivillige timene som er nedlagt til nå, tilsvarer over 110 årsverk. Det er om lag 100 millioner kroner i økonomiske verdier. I tillegg ville man ikke fått verdien av verdighet ved at et menneske bidrar for andre, ikke fordi man får betalt for å gjøre det, men fordi man ønsker å gjøre det. Frivillighet er medmenneskelighet og verdighet i praksis.
Har omsorgsberedskapsgruppene tid og krefter til å fortsette på samme måte som til nå?
– Nå mobiliserer vi for å kunne bistå i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet fram til påske, i tillegg til andre oppgaver våre grupper også bistår med. Våre frivillige har tatt et stort ansvar, og vi trenger absolutt flere frivillige for å avlaste dem som har stått i dette over veldig lang tid. En frivillig i Trondheim fortalte meg at hun nå har hatt 190 vakter på vaksinestasjonen. Det er helt imponerende.
Hvordan blir jula for omsorgsberedskapsgruppene?
– Våre frivillige skal ha vakter i romjula, så når vi andre sitter i juleselskap, er noen på vakt for oss alle, uten betaling eller ordre, men av rent ønske om å hjelpe oss ut av pandemien.
[ – Neste helseminister får en krevende jobb ]
Går vaksinasjonsinnsatsen på bekostningen av andre oppgaver?
– Det fine med sanitetskvinnene er at de greier å ha to tanker i hodet samtidig. Mens vi bistår i det nasjonale vaksineprogrammet, sikrer vi også bistand til særlig sårbare i pandemien, har ringevenner og handlevenner. Ett eksempel er den fantastiske jobben omsorgsberedskapsgruppa i Gjerdrum gjorde under det forferdelige leirskredet i romjula i fjor. Under pandemien var frivillige i Gjerdrum til stede i ti dager på kommunehuset, hvor de bisto hjelpemannskap, pårørende og berørte med omsorg, mat og tilstedeværelse.
Har du noen ønsker for det nye året, med tanke på koronapandemien og måten den er blitt møtt av politikere og helsemyndigheter?
– Mine ønsker for det nye året er at vi kan vinke farvel til korona i 2022. Samtidig håper jeg at våre myndigheter ser hvor viktige frivillige har vært i møte med pandemien, og hvordan den berører oss som enkeltindivider og samfunn. Kriser speiler hverdager med forstørrelsesglass. Jeg håper myndighetene ser og anerkjenner all den frivillige innsatsen og sikrer at vi får ressurser og muligheter til å bygge robuste og trygge lokalsamfunn som kan møte framtidige kriser med frivillige som en viktig innsatsfaktor.
Over til våre fast spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?
– «Engler og djevler» av Fay Weldon. Den tente likestillingsgnisten i meg.
Hva gjør deg lykkelig?
– Familien min, Karen, Marte, Petter og hunden vår Lotta, hagen vår og hytta på Sørlandet, jobben min og alle vennene mine. Jeg er så heldig!
[ Etterlyser mer aktivitet i den lange skoleferien ]
Hvem var din barndomshelt?
– Mormor Asta fra Grimstad og Nancy Drew.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg er altfor tidsoptimistisk.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Spiser paprikachips i laaaange baner.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Smålig innvandringspolitikk.
Er det noe du angrer på?
– At jeg ikke rydder boden jevnlig. Det er alltid umulig å finne det man leter etter.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Sanitetskvinnenes grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Jeg skulle spurt henne hvor hun fikk kraften til å mobilisere for et likestilt samfunn og gjennomført de enorme endringene i samfunnet vårt uten vår tids hjelpemidler som stemmerett for kvinner, strøm, telefon, mail og formelle posisjoner i samfunnet. Det er mer enn imponerende.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
