Navn i nyhetene

Lei av myter om diabetes

Det gamle begrepet «sukkersyke» er fortsatt til plage for dem med diabetes, forteller den nye lederen av Diabetesforbundet, Cecilie Roksvåg.

– Det finnes ennå ingen kur mot diabetes type 1. Du blir heller ikke kvitt diabetes type 2, forklarer Cecilie Roksvåg, ny leder i Diabetesforbundet.

Hvem: Cecilie Roksvåg (49)

Hva: Ny leder i Diabetesforbundet

Hvorfor: Mener det er mange misforståelser og myter om diabetes

Gratulerer som ny leder i Diabetesforbundet. Hva slags organisasjon er det du nå du skal lede?

– Jeg skal lede en organisasjon med i overkant av 30.000 medlemmer, som jobber for at alle med diabetes skal ha en trygg hverdag, med riktig behandling, kvalitetssikret informasjon, bedre rettigheter – og forskning som gir håp for fremtiden.

Hvilke misforståelser og myter mener du er gjeldende for diabetes?

– Fortsatt er det mange som tror at diabetes er en sukkersykdom, og ikke en insulinmangelsykdom. En av de meste seiglivede mytene er at du får diabetes fordi du har spist for mye sukker. Dette henger nok mye igjen fra det gamle begrepet «sukkersyke».

– Mange tror også at du kan bli frisk av diabetes hvis man trener og spiser sunt. Det finnes ennå ingen kur mot diabetes type 1. Du blir heller ikke kvitt diabetes type 2. Men mange kan bli symptomfrie fra diabetes type 2 hvis du er aktiv, spiser sunt og går ned i vekt hvis du trenger det.

Du har også sagt at disse misforståelsene og mytene «føles som en belastning for dem som lever med diabetes» og at «ingen skal kjenne skyld for å ha fått diabetes». Kan du utdype det?

– Å få en kronisk sykdom som diabetes er en stor belastning, og det å føle på skyld i tillegg er ingen god kombinasjon. Spesielt når det gjelder diabetes type 2, er det mange som tror det er selvforskyldt. Selv om usunne levevaner kan spille inn, må du være arvelig disponert for å utvikle sykdommen.

Hva skiller de ulike typene diabetes fra hverandre?

– Diabetes type 1 er en kronisk sykdom der kroppen ikke produserer hormonet insulin. Uten insulin blir blodsukkeret for høyt, og personer med type 1 er derfor helt avhengige av behandling med insulin for å overleve – enten med sprøyter eller pumpe.

– Diabetes type 2 er en kronisk sykdom som skyldes dels for lite insulin, dels at insulinet virker for dårlig. De fleste med type 2, behandles med riktig kosthold, fysisk aktivitet og blodsukkerdempende medisiner, men noen må også bruke insulin.

Hvor farlig er det å ha diabetes?

– Diabetes er en alvorlig sykdom og uten behandling kan du dø. Vi er så heldige at vi bor i et land der vi får god oppfølging av helsevesenet og der tilgangen på medisiner og utstyr er god. Heldigvis dør de fleste med sin diabetes og ikke av den her i Norge. Før insulinet ble oppdaget for 100 år siden, var diabetes en dødsdom, og det er det dessverre fremdeles i land med dårlig tilgang til insulin.

På nettsidene til Diabetesforbundet ser jeg følgende formuleringer: «Lurer du på om du har diabetes? Sjekk tegnene og hvordan du får stilt diagnosen.» Innebærer dette at mange har diabetes uten å vite om det?

– For diabetes type 1 er symptomene gjerne akutte, og diagnose blir stilt innen relativt kort tid. Ved diabetes type 2 utvikler symptomene seg langsomt og mange går i flere år uten å merke at de er syke. Forskere anslår at så mange som 60.000 i Norge, kan ha diabetes type 2 uten å vite det.

Hva er de tydeligste symptomene på mulig diabetes?

– Ved diabetes type 1 utvikler symptomene seg over uker eller måneder, og er mer akutte enn ved diabetes type 2. Vanlige symptomer ved diabetes type 1 er hyppig vannlating, tørste, slapphet, sult og vektnedgang.

– Ved diabetes type 2 utvikler symptomene seg mer langsomt. De vanligste symptomene her er slapphet, soppinfeksjon i underlivet, uklart syn og sår som gror sakte.

Hvordan skal man gå fram for å få bekreftet eller avkreftet at man har diabetes?

– Har du mistanke om at du har diabetes, bestill time hos fastlegen din.

Hvem er mest utsatt for å få diabetes? Eller er dette en sykdom som kan ramme alle og enhver?

– Her er det viktig å skille på type diabetes. Diabetes type 1 oppstår i alle aldersgrupper, men er mest vanlig hos barn, ungdom og unge voksne. Det er en genetisk faktor her, men fortsatt har man ikke funnet den komplette årsaken til diabetes type 1. Derfor kan den heller ikke forebygges på noen måte.

– Ved type 2 er arv en vesentlig faktor for å få sykdommen. Overvekt og mangel på fysisk aktivitet er de viktigste triggerfaktorene for å utvikle sykdommen.

Du har selv diabetes. Hvordan er det å leve med denne sykdommen?

– Jeg har hatt diabetes hele livet, og kjenner ikke til et liv uten. Diabetes er en sykdom du aldri kan ta pause fra, den er der 24 timer i døgnet. Ingen dager er like, og blodsukkeret påvirkes av mange faktorer. Det aller meste er mulig selv om en har diabetes, men det krever en del planlegging.

Hva blir den viktigste kampsaken for deg som leder av Diabetesforbundet?

– Det er vanskelig å velge én, for her er det så mange kamper å kjempe. Vi skal jobbe for å bedre rettighetene og den best mulige behandlingen til alle med diabetes. I tillegg er det viktig for Diabetesforbundet å formidle kunnskap og bidra til motivasjon for å leve et godt liv som ikke skal begrenses av diabetes.

Over til våre faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Vanskelig å trekke fram en. For tiden går det mest i krim.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å gå en lang tur i skogen med hundene mine.

Hvem var din barndomshelt?

– Pippi Langstrømpe.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg noen ganger kan bli litt utålmodig.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Ligger en hel dag på sofaen med en god krimbok. Det skjer svært sjeldent.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Urettferdighet og nedleggelser av sykehus.

Er det noe du angrer på?

– Gjort er gjort, tenker jeg. Jeg orker ikke bruke tid på noe jeg ikke får endret på.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Marit Bjørgen – et menneske jeg beundrer både som person og idrettsutøver.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen