Slakter innsatsen mot korona

Hvem: Erik Hexeberg (63).

Hva: Ny leder i Helsepartiet.

Hvorfor: Helsepartiet stiller til valg i alle landets fylker ved stortingsvalget til høsten.

[ Mikropartier med store mål ]

Du overtar som leder av Helsepartiet etter Lise Askvik som grunnla partiet. Har du vært politisk aktiv før, eller er du en nykommer i politikken?

– Jeg har alltid vært politisk interessert, helt fra barneskolen. Min mest aktive tidlige periode var å stå på stand for «Ja til EF» som 15-åring i 1972. Det var lærerikt å bryne seg i debatter. Før jeg meldte meg inn i Helsepartiet hadde jeg en periode bak meg i Venstre, men jeg opplevde ikke at Venstre tok helsepolitikk på alvor.

Du er lege. Er det derfor det ble Helsepartiet for din del?

– Så lenge de andre partiene ikke tar helse på alvor er det bare ett alternativ for meg. De andre partiene har generelt innrettet seg slik at de har overlatt alle avgjørelser innen helse til byråkrater. Alle avgjørelser på sykehusstruktur er overlatt til direktørene i helseforetakene. Avgjørelser om hvem som skal få kostbar medikamentell behandling er overlatt til fire direktører som har som hovedmål å holde seg innenfor sitt samlede sykehusbudsjett. De har intet ansvar for å vurdere samfunnsperspektivet av behandlingen. Og i kostholdspolitikken viser alle partier til Helsedirektoratets kostholdsråd selv om mange politikere hver for seg vet at rådene ikke passer for dem selv.

[ Millioner til mikropartiene ]

Helsepartiet ble formelt registrert som et nasjonalt parti i januar 2017. Erfaringsvis kan det ta mange år før et parti klarer å etablere seg, og det finnes nok av eksempler på partier som ikke har klart det i det hele tatt. Hva er dine ambisjoner for Helsepartiet?

– For Helsepartiet er det viktigst å skape endring slik at helse settes først og vi oppnår et friskere Norge. Det er Norges framtidige arbeidskraft som er Norges største formue. Da kan vi ikke innrette oss slik at vi har Europas sykeste befolkning. Nå er over 10 prosent arbeidsuføre, hundretusener står i kø til sykehus og vi har Europas mest sykmeldte befolkning. Om vi skal vi forbedre Norge må Helsepartiet oppnå politisk innflytelse, og for å oppnå det må vi krysse sperregrensen og få minst 4 prosent av stemmene ved stortingsvalget. Hvis det finnes et tidspunkt i historien hvor befolkningen forstår at helse er viktig og stiller spørsmål ved hvordan vi har innrettet oss i møte med sykdom, så er det nå.

Dere stilte lister i åtte fylker og elleve kommuner under kommune- og fylkestingsvalget i 2019. Hvordan endte det for dere?

– Vi fikk innvalgt to representanter i kommunestyret i Vanylven og én i Arendal. I tillegg har vi tilknyttede kontakter i utvalg i flere kommuner.

Nå stiller dere til valg i alle landets fylker ved stortingsvalget til høsten. Det tilsier vel at dere har kommet et stykke videre siden 2019. Hvordan har veksten vært i antall medlemmer og lokallag?

– I øyeblikket har vi 1.550 medlemmer, og det har vært en betydelig medlemsvekst de siste månedene. Vi har et tjuetalls lokallag, og stifter Helsepartiet Hamar denne uken.

Hvem er det som melder seg inn i Helsepartiet? Er dere et parti for misfornøyde pasienter?

– Blant våre medlemmer er det nok en god del pasienter som ikke opplever å få den behandlingen de hadde forventet, eller som må stå urimelig lenge i kø. Noen blir medlemmer fordi de opplever at helsevesenet gir dem råd som kun gjør dem mer syke. Eller det er pårørende som forgjeves har strevet med å sikre helsehjelp til sine nærmeste. Vi har også mange medlemmer som er opprørte over planene om å legge ned Ullevål sykehus. Mange medlemmer er helsepersonell og terapeuter som opplever at rammeverket i helsevesenet ikke er slik at de kan gi den helsehjelpen de mener befolkningen burde få. Blant annet er mange terapeuter og pasienter fortørnet over regjeringens fjerning av merverdiavgift-fritak for alternativ medisin. Og det er pensjonister og uføre som opplever at de får stadig mindre å rutte med. Det virker som regjering og storting har som mål å redusere kostnader til uføretrygd og pensjoner ved å redusere utbetalingene til hver enkelt. Helsepartiet vil redusere kostnadene ved å gjøre befolkningen friskere.

Koronapandemien har gjort helse til det altoverskyggende temaet i godt over ett år nå, og alle stortingspartiene er naturlig nok opptatt av tiltak som kan bedre helsa vår. Hvorfor skal da noen stemme på Helsepartiet i stedet?

– Ingen andre partier har helse som sin viktigste sak. Alle partier som har sittet i regjeringer de siste tiårene har vært med på å bygge ned store deler av helsetjenestene. De har ikke troverdighet i helsespørsmål. Det er kun Helsepartiet som setter helse først. Helsepartiets landsmøte i 2019 het «Helse er beredskap og beredskap er helse». Resolusjon nummer én handlet om beredskap, og den første helsetrusselen vi tok for oss var pandemi. Våre politikere har ikke tatt beredskap på alvor. Det hjalp lite at Direktoratet for samfunnsberedskap hadde satt pandemi øverst på listen over trusler samfunnet måtte forberede seg på, så lenge politikerne ikke iverksetter tiltak. Vi manglet smittevernutstyr, sykehuskapasiteten var blitt redusert og antall intensivsenger er på et nivå langt under land det er naturlig å sammenligne oss med.

[ – Vi styrer mot en helsekrise ]

Hva mener du om måten regjeringen og de øvrige stortingspartiene har taklet koronapandemien på? Burde noe ha blitt gjort annerledes?

– For det første burde beredskapen vært en annen. Selv da pandemien ble varslet var håndteringen temmelig tafatt. At man måtte hente inn en «fungerende assisterende» helsedirektør til å ta seg av kommunikasjonen fordi resten av ledelsen har satt seg selv ut av spill, viser hvordan offentlige helsemyndigheter feilvurderte situasjonen. I Helsepartiet hadde vi planlagt landsmøte helgen 13.–15. mars, men vi forsto at med den økningen vi hadde i smitte, var det urealistisk. Da vi diskuterte smittesituasjonen i forkant var vi svært overrasket over at det var opp til hver enkelt kommune å vurdere risikoen ved smitte fra utlandet. Lovgivningen var lite forberedt på en pandemi. Det var vel som å overlate landets forsvar til kommunale vedtak. Vi er spent på Koronakommisjonens rapport som media må granske svært kritisk.

Hva bør gjøres for å ruste Norge mot framtidige pandemier?

– Først må verden få den rådende pandemien under kontroll, og vi er fremdeles langt fra å greie det. Med stadig flere mutanter som smitter lettere og gir mer alvorlig sykdom, er det langt fra sikkert at vi er ferdige når alle er vaksinerte. Meldinger fra andre land om at personer som er vaksinerte blir syke av nye mutanter, er ikke lystelige nyheter. Men det er medisinsk logisk: Det er de vaksineresistente virusene som overlever. Beredskap handler om å forberede seg på de scenarioer vi ikke ønsker, ikke de vi ønsker oss, slik regjeringen i dag holder på. I øyeblikket planlegges det som om alt kan åpne når tilstrekkelig mange er blitt vaksinerte. Vi kan håpe, men jeg er redd det er naivt å tro at vi er ferdige med denne pandemien til sommeren. Skal vi kunne åpne Norge handler det mest om å gjøre Norge til en «øy» og ha strenge ordninger for innreise. Om vi hadde hatt kontroll på smitteimporten, ville all aktivitet innenlands kunne holdt åpent. Kulturliv og uteliv ville vært åpne. Også i et «worst case»-scenario hvor vaksinen gir ufullstendig beskyttelse, vil øy-strategien trolig være den beste for at samfunnet ikke skal lammes totalt. Gjestearbeidere må enten bli boende i Norge, eller de må gjennomføre streng karantene, eller de må holde seg hjemme.

[ Ap: Vi må ta folkehelsekrisen på alvor ]

Hva mener Helsepartiet om andre ting, som for eksempel klima- og naturkrisen som av mange regnes som de verste verden må takle?

– Helsepartiet er også opptatt av klodens helse og stiller seg bak FNs miljømål. I den verden vi lever i, må vi både gjøre vårt beste for å begrense klimakrisen og samtidig ha beredskap for ulike naturkatastrofer.

Hvor kan Helsepartiet plasseres på den politiske aksen? Er dere et blått, grønt eller rødt parti?

– Vi er politisk blokkuavhengige, fordi ideologi ikke er viktigere enn sak. Vi samarbeider med partier fra ulike fløyer i de kommunene der vår politikk lever i praksis.

Med hånden på hjertet, tror du virkelig at Helsepartiet kan få noen inn på Stortinget nå i høst?

– Med hånden på hjertet – ja. Ellers hadde jeg ikke vært villig til å legge ned så mye ubetalt arbeid.

Over til våre faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Knut Hamsun, Markens grøde.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å forstå noe jeg noe som jeg lenge har grublet på, gir meg en lykkerus. Samvær med familie og venner gir avslappet lykke.

[ Anbefaler natur mot koronadepping ]

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er ekstremt rotete. Det er det ikke bare jeg som misliker.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Tar et glass vin eller to.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Har aldri gjort det, men kan gjerne gå i demonstrasjonstog for å hindre en meningsløs nedleggelse av Ullevål.

[ Frykter mer farlig fyll med Høyre ]

Er det noe du angrer på?

– Mye! Jeg angrer blant annet på at vi leide hotell i Spania for å drive kurshotell. Det var ingen økonomisk suksess selv om det ga mange opplevelser.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Som lege møter jeg mange med spennende livshistorier. Det finnes mange spennende «hverdagsmennesker». Jeg er lite opptatt av helter og forbilder. Realiteten er vel at jeg ville stått fast i heisen med Sofie, min kone. Vi har hele livet arbeidet tett sammen, etablert barnehage sammen, bygget opp Dr. Hexebergs klinikk sammen og nå er vi begge engasjert i Helsepartiet.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.