Innenriks

Krever at ulikheter i helse reduseres

Vi kan ikke lenger akseptere at forskjellene mellom de rike og friske og de fattige og syke blir bare større og større i Norge, understreker Nasjonalforeningen for folkehelsen, som ber partiene ta ansvar.

De aller rikeste 40-åringene i Norge kan regne med å leve opptil 14 år lenger enn de aller fattigste, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Alle partier som ber om velgernes tillit i stortingsvalget til høsten bør ha en plan for å redusere forskjellene, sier generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Slike planer er lagt fram før, men de har ikke gitt de resultatene som Gerhardsen ønsker seg.

I 2007 presenterte Jens Stoltenbergs andre regjering en tiårig nasjonal strategi for nettopp å utjevne sosiale helseforskjeller.

– Strategien ga god innsikt i utfordringene som må løses. Problemet er at den ikke er fulgt opp, sier Gerhardsen.

– Strategien la opp til at alle sektorer skulle ta sin del av jobben. Det var en god plan, men framfor at den ble fulgt opp, virker det som den isteden ble lagt i en skuff.

Fra vondt til verre

I årene etter perioden for strategien, fra 2017 til dags dato, har det gått fra vondt til verre, konstaterer Gerhardsen.

– Det har kommet en rekke planer som peker på at økende ulikhet er et problem, men ingen tiltak for å gjøre noe med dette, påpeker hun.

– Utviklingen har gått i feil retning hele denne perioden, med større forskjeller generelt, økende gap mellom rik og fattig og flere barn som vokser opp i fattigdom.

Gerhardsen viser til flere studier og undersøkelser for å underbygge at forskjellen mellom Jørgen Hattemaker og Kong Salomo bare blir større og større.

De aller rikeste 40-åringene kan regne med å leve opptil 14 år lenger enn de aller fattigste. Forskjellene har økt betydelig mellom 2005 og 2015, påpeker Folkehelseinstituttet.

Blant kvinner under 70 år har de med lavest utdanning tre ganger så høy risiko for hjerteinfarkt sammenlignet med dem som har høyest utdanning, ifølge Universitetet i Bergen.

Sosiale faktorer som landbakgrunn, utdanning og inntekt har betydning for kreftrisikoen, registrerer Kreftregisteret.

Ungdommer som har få ressurser hjemme, trives dårligere på skolen og i nærmiljøet, har et mer problematisk forhold til foreldre og venner, er mer utsatt for mobbing, har oftere psykiske og fysiske helseplager og er mer pessimistiske med tanke på framtida, konstaterer Ungdata.

– Det er dypt urettferdig at mennesker som lever under dårlige kår med færre livssjanser, også opplever mer sykdom og økt sjanse for tidlig død, sier generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

– Sterke likhetsidealer

– Dette er noe folk er opptatt av og bekymret for. Vi har sterke likhetsidealer i Norge, fortsetter Gerhardsen.

– Det er ikke noe mål å leve like liv, men alle bør få de samme livssjansene når de skal forme sine liv etter egne ønsker og ambisjoner. At helse og levealder skal være avhengig av inntekt, bryter med den samfunnskontrakten vi har inngått.

– Hva må til for å snu utviklingen i retning stadig større forskjeller mellom folk i Norge?

– Om politikerne mener alvor med å redusere forskjeller, må dette settes som mål for politikken. Nå er økende ulikhet bare en stille konsekvens av forslag som handler om andre ting, svarer Gerhardsen.

Slik Nasjonalforeningen for folkehelsen vurderer det, ligger mye av svaret på hvordan forskjellene skal bli mindre, utenfor helseområdet, blant annet i skattepolitikken og arbeidslivet.

– Den største ulikheten finnes mellom dem som har jobb og de som ikke har det, forklarer Gerhardsen.

– Flere som fullfører videregående skole og flere som er i jobb, er også gode tiltak mot ulikhet og dårlig helse. Samtidig er det nødvendig å se på de store strukturene, som økonomiske virkemidler for utjevning. Det er rett og slett et faktum at økte økonomiske forskjeller gir økte helseforskjeller. Om politikerne tør å sette klare mål, finnes det nok av eksperter i Finansdepartementet som kan vise hvilke virkemidler og tiltak politikerne bør sette inn for å redusere ulikhetene.

Tiltak for barna

Nasjonalforeningen for folkehelsen mener også at barnehage til alle barn, gratis skolemat og mer fysisk aktivitet i skolen, er tiltak som vil redusere forskjellene.

– Forskning viser at tiltak som gratis skolemat er noe av det viktigste vi kan gjøre for utjevning av sosiale forskjeller i kosthold, påpeker Gerhardsen.

– Å gå i barnehage betyr mye for å lykkes på skolen senere, noe som har stor betydning for å bryte med negative sosiale spiraler, fortsetter hun.

– Vi vet også at det er stor forskjell mellom barn som har mulighet til å delta i fritidsaktiviteter og de som ikke har det, så mer fysisk aktivitet i skolen kan jevne ut de skillene barna har med hjemmefra. Å gi alle barn like muligheter til læring, mestring og helse er en av våre beste investeringer både for folkehelse og velferd.

– Dere argumenterer også for «klok bruk av avgifter» fordi det legger til rette for sunne helsevalg. Hva innebærer det?

– Både forskning og folk støtter at det skal bli lettere å velge sunt, ved at det som er usunt koster mer og det som er sunt koster mindre, svarer Gerhardsen.

– Dette har også betydning i et ulikhetsperspektiv fordi folk med dårlig råd kjøper den billigste maten og da bør det være noe sunt, ikke dårlig ferdigmat eller billige boller.

– Sette klare mål

– Hva slags mål bør man sette seg med tanke på å redusere de sosiale helseforskjellene mellom de rikeste og de fattigste? Ti år forskjell i levealder? Fem år forskjell?

– Det vil alltid finnes forskjeller. Men de forskjellene som er sosialt skapt, som er urettferdige og mulig å gjøre noe med, må vi bekjempe, understreker Gerhardsen.

– Det viktigste vi kan gjøre er å sette konkrete mål på alle de forholdene som påvirker folkehelsen. Skal vi redusere helseforskjellene må vi redusere økonomiske ulikheter, ulikheter i frafall, ulikheter i arbeidslivstilknytning, ulikheter i levevaner. Det må settes klare mål for å redusere ulikhet i de sektorene som har kontroll på virkemidlene på alle disse områdene. Da er det ikke tilstrekkelig å sette mål om å løfte noen utsatte grupper. Ulikhetene har et mønster som en bratt trapp gjennom hele samfunnet. Hele trappa må bli mindre bratt.

– Hva vil det koste i kroner og øre å redusere forskjellene ved de metodene som dere foreslår?

– Det er vanskelig å lage regnestykke på noe som krever innsats fra så mange områder, fra redusert frafall i skolen til redusert omfang av kreft. Vårt poeng er at ulikhet koster, svarer Gerhardsen.

– Dypt urettferdig

– Høy sosial ulikhet gir lavere skatteinntekter fordi færre er i jobb og helseutgiftene er høyere enn de vi ville hatt med mindre forskjeller. Sosiale helseforskjeller gjelder for nesten alle sykdommer, skader og plager, fortsetter hun.

– Og så må vi huske på at små ulikheter også har gevinster på andre områder enn helse. Små ulikheter styrker både tillit mellom folk og tillit mellom folk og myndigheter. De fleste økonomer har innsett at små forskjeller er positivt også for det økonomiske maskineriet til et velferdssamfunn. Samtidig er det dypt urettferdig at mennesker som lever under dårlige kår med færre livssjanser, også opplever mer sykdom og økt sjanse for tidlig død.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!