Navn i nyhetene

– Krateret ligger midt i bygda som et åpent sår

Ordfører Anders Østensen (Ap) har vært utålmodig, men nå er arbeidet med å søke etter de savnede etter leirskredet i Gjerdrum endelig i gang.

Hvem: Anders Østensen (Ap)

Hva: Ordfører i Gjerdrum.

Hvorfor: Mandag startet søket etter de tre personene som fortsatt ikke er funnet etter skredkatastrofen.

Det har snart gått tre uker siden skredet i Gjerdrum. Hvordan vil du beskrive stemningen i bygda nå? 

– Det er en stor grad av fortvilelse og sorg. Hendelsen er så stor, og krateret ligger midt i bygda som et åpent sår. Veien ut av bygda er stengt, lokaliseringen av ulike tjenester er lagt til andre steder – det er så mye som minner oss på det som har skjedd og som preger oss i hverdagen.

Du bor selv et godt stykke unna skredområdet, hva var det første som gikk gjennom hodet ditt da du fikk beskjed om at det hadde gått et skred? 

– Du blir veldig skjerpet når politiet ringer halv fem om morgenen i romjula – da skjønner du at det er noe alvorlig. De fortalte at det hadde gått et jordskred og at flere boligblokker var tatt. Da ble jeg rett og slett redd. Jeg fryktet med en gang at konsekvensene kunne være veldig alvorlige.

I dag startet søket etter personene som ennå ikke er funnet. Pårørende har uttalt at de synes det har tatt for lang tid å komme i gang med søket. Har du selv vært kritisk til at det har tatt tid?

– Jeg har ikke vært kritisk, men jeg har vært utålmodig. Jeg har stor forståelse og medlidenhet for hvor vanskelig denne situasjonen er for de pårørende og hvor betydningsfullt det er å få hatt en ordentlig begravelse. Samtidig har jeg stor respekt for at denne typen arbeid må kvalitetssikres og planlegges nøye.

Har politiet antydet hvor lang tid de tror søket etter de savnede vil ta? 

– Nei, men de har antydet at så lenge forholdene ligger til rette for søk, så vil de ikke stanse arbeidet før de har klare indikasjoner på at det ikke fører fram.

Les også: Politiet frigir dramatisk video av redningsaksjonen på Gjerdrum

Du har fått mye skryt for at du har stilt opp og svart på alle spørsmål, vist følelser og hele tida vært til stede for innbyggerne. Hvordan har disse ukene vært for deg? 

– Det er en situasjon det ikke er mulig å forberede seg på, og det har selvfølgelig vært fryktelig tungt og krevende. Det er hyggelig at det jeg har gjort er blitt lagt merke til, samtidig er det litt overraskende – for jeg mener det ikke har vært noen annen måte å gjøre det på.

Det er flere som har hus i nærheten av skredgropa, som ikke ønsker å flytte tilbake. Hva tror du vil skje med bebyggelsen i dette området? 

– Jeg har stor forståelse for at det er ulike følelser knyttet til det å bo tett på dette området igjen. Men det blir opp til NVE å si noe om hvor grensene skal gå og hvilke hus som aldri blir beboelige igjen.

Les også: Skredkatastrofen: – Jeg vil aldri føle meg trygg i hjemmet vårt etter dette

Hva blir det viktigste arbeidet for deg som ordfører i tida framover? 

– Det er så mye av sentrum og våre kommunale tjenester som er påvirket av dette, så vi er nødt til å se på lokaliseringen av ulike tjenester både på kort og lang sikt. Vi må også diskutere hva som skal være framtidens byggestruktur i Gjerdrum, om vi skal planlegge for utbygging i andre områder enn det vi har gjort til nå. Jeg er tro mot fagmiljøene og mener vi ikke kan la være å forholde oss til det de sier.

Det er blitt stilt mange kritiske spørsmål til boligutbyggingen i dette området. Hva svarer du når folk spør deg om hvordan det kunne skje? 

– Jeg svarer det jeg opplever at fagmiljøene sier, at det ikke går an å gi noe klart svar på det ennå. Vi i kommunen har åpnet opp alle relevante dokumenter, og så registrerer jeg at utbygger mener at de har fulgt opp det de har fått råd om. Jeg føler meg trygg på at det vil komme et svar.

Skredkatastrofen skal granskes. Frykter du at kommunen vil komme dårlig ut når konklusjonene foreligger? 

– Jeg kan ikke si jeg gjør det. For meg er det viktig at mange sider av saken blir kartlagt. Vi er alle tjent med at det blir en grundig debatt om det som har skjedd.

Vi har også noen faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– En av de siste jeg leste, som har gjort stort inntrykk, er «Tante Ulrikkes vei» av Zeshan Shakar. Jeg ble introdusert til en verden jeg visste lite om og jeg syntes boka var veldig interessant.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når hele familien er samlet til middag hjemme.

Hvem var din barndomshelt?

– Johan Cruyff var et stort forbilde. Jeg kunne stå opp midt på natta for å se ham på TV.

Er det noe du angrer på?

– Jeg kunne vært litt mer målbevisst i yngre år. Jeg var en som i litt for stor grad tok ting som de kom.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Høyreekstreme krefter.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da tar jeg den første ølen klokka tolv på formiddagen, sammen med gode kompiser.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det kunne vært morsomt å høre litt om hvordan Kamala Harris ser for seg at landet kan komme på fote igjen.

Les også: Geotekniker etter skred: – Tragisk, men viktig at folk ikke er redde