Navn i nyhetene

Demokrat i Norge: – Jeg er absolutt nervøs før 20. januar

– De som stormet Kongressen mente alvor, sier Lisa Cooper i Democrats Abroad i Norge. Hun håper innsettelsen av Joe Biden om få dager går fredelig for seg, men er svært nervøs.

Hvem: Lisa Cooper (58)

Hva: Medlem og tidligere leder av Democrats Abroad, Norge.

Hvorfor: Følger begivenhetene rundt presidentskiftet i USA tett.

La oss spole tilbake til onsdag i forrige uke, da kongressbygningen i Washington ble stormet.  Hva tenkte du da?

– Jeg fulgte det med stor vantro, vi var vel alle i sjokk. Jeg fulgte med via direktesending. Det var surrealistisk, man hørte reportere som gråt, det var en total mangel på informasjon. Det var et angrep på demokratiet, Capitol-bygningen er selve symbolet på demokratiske institusjoner, og motivet var å omgjøre et valg, som i seg selv er kjernen i et demokrati. I etterkant ser jeg at det tok tid å skjønne hvor graverende det faktisk var. Når man nå får mer informasjon og setter sammen bitene, og hører hva Trump sa, ser man et skummelt bilde av hvordan det har endt opp.

Les portrett med Lisa Cooper her: – Beklager så mye at vi fucked it up (+)

Du var en av dem som advarte sterkt mot Donald Trump da han ble valgt. Fire år etter: Hvordan ble det, sammenlignet med hva du så for deg?

– Kanskje enda verre. De opptøyene hadde jeg ikke trodd skulle skje. Det som har vært bra i det siste, er å se at Twitter og Facebook har stengt ham ute, det var helt berettiget å ikke gi ham en stemme i disse kanalene.  I tillegg er det flere selskaper og sponsorer som nå trekker pengestøtte til Donald Trump og de republikanske senatorene som har støttet ham i det siste.

Tror du det at givere trekker seg føre til at flere vender seg mot Trump?

– Politikk i USA er i svært stor grad styrt hvor mye penger politikere har på konto, det gjelder nesten alle som har makt, så det har en betydning.   Men én ting er givere, det andre er de sterke uttalelsene fra ledere internasjonalt, som også kan påvirke.

Nå innledes det riksrettssak mot Trump igjen, men det krever to tredels flertall å få ham dømt i Senatet. Mener du dette er riktig vei å gå?

– Absolutt, hvis vi ikke forsøker å holde ham ansvarlig for dette, hva sier det om oss? Kongresspolitikere er selv traumatisert av det som har skjedd. Det vil nok raskt gå gjennom Representantenes hus, men vi vet ikke om det vil få flertall i Senatet. I prosessen kan man uansett notere seg hvilke republikanske politikere som ikke stemmer for det, og som derfor gir en støtteerklæring til Trump. Jeg tror mange vil bli styrt av hva som lønner seg politisk for dem. Mange ønsker ikke å miste Trump-tilhengerne. Men jeg tror mange av dem kan miste de stemmene uten å ødelegge sin politiske framtid.  Jeg tror ikke alle Trump-tilhengere støttet det som skjedde.

(Saken fortsetter under videoen)

Les også: Lisa Cooper om Bidens valg av Harris som visepresident: – De blir et radarpar

Vi vet ikke om Trump forsvinner ut av rampelyset, men det er en svært stor velgerskare der ute som stemte på ham og er enig i at valget var juks. Det sies at USA nesten er to land nå, er du enig i det?

– Vi er først og fremst et land i krise. Vi har hatt en leder som har gitt en giftpille, men som tapte. Vi har sett hvor stor makt sosiale medier har, der løgnene gjentas. Dette er ikke stanset av at Trump holdes ute av de store, men man har stoppet en «mainstreaming» av det. Private nettselskaper er i sin fulle rett til å stanse hatefulle ytringer som oppfordrer til vold.

Har du tro på at splittelsene i USA kan minskes? I så fall hvordan?

– Akkurat nå er det viktigste å få en verdig innsettelse av Joe Biden 20. januar. Det er varslet om opptøyer i alle 50 statene. FBI, CIA og nasjonalgarden kommer til å være sterkt på plass, men Trump er uforutsigbar, og det er også hans tilhengere. Vi må ha Biden inn i Det hvite hus og en verdig innsettelsesseremoni uten skyting og vold. Hvis vi beveger oss over i 21./22. januar på en fredelig måte, begynner vi kanskje å se en normalitet igjen, og Biden kan ta tak i de store utfordringene, som blant annet koronapandemien. Men jeg er absolutt nervøs før 20. januar. Jeg tror de som stormet Kongressen mente alvor.

Arbeidere henger opp et flagg på kongressbygningen i forberedelsene til innsettelsesseremonien av Joe Biden 20. januar. Sikkerheten trappes betydelig opp før den store dagen. Inntrengere stormet bygningen for få dager siden. Foto: Patrick Semansky/AP/NTB

Så over til mer trivielle spørsmål: Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg er veldig glad i bøkene til Malcolm Gladwell (forfatter og journalist i The New Yorker, red. anm).

Hva gjør deg lykkelig?

– Akkurat nå jobber jeg veldig hardt for integrering, og det å se det i praksis gjør meg lykkelig. For eksempel å se ungdom som trives og får brukt sin kompetanse, og å se norske arbeidsgivere som verdsetter det personer med minoritetsbakgrunn har å bidra med.

Hvem var din barndomshelt?

– Utenom familien var det Martin Luther King junior. Jeg vokste opp i en generasjon da han preget livet vårt. Min mor bodde i Georgia, så jeg har vært mye i Martin Luther King-museet. Talene hans har jeg lastet ned, det er noe magisk i både stemmen og ordene.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg kan være for «flink pike».   I dag skal jeg holde en stor tale, og jeg er alltid opptatt av at alt skal være perfekt og godt forberedt.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Danser som om ingen ser meg.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg er litt imot store folkemengder, men det må være for demokrati.

Er det noe du angrer på?

– Nei, jeg tror alt skjer av en grunn. Jeg har lært av feilene mine, og ville ikke vært dem foruten.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Før ville jeg sagt Obama, men nå har jeg truffet ham. Nå må det være Kamala Harris. Det hadde vært dritkult å få en herlig latter med henne!

Les også: Leder for Demokratene i Norge: – Det er en farlig tid