Påskedetektiver med toga

Hvem: Mathilde Skoie (48)

Hva: Prodekan for forskning ved Humanistisk fakultet, Universitetet i Oslo.

Hvorfor: Anbefaler antikk krim som påskelektyre.

Vi går inn i en påske som i seg selv kunne vært utgangspunktet for kriminalroman, med forbud, nedstenginger og frykt for en usynlig, men dødelig fiende. Leser vi krimromaner om koronaviruset neste påske, tror du?

– Karantenekrim? Ja, det vil jo være et godt utgangspunkt for en variant av «det lukkede roms mysterium».

Du har anbefalt kriminalromaner plassert i antikken som påskelektyre. Hva slags krimromaner er dette?

– Dette er krimromaner fra Athen og Roma som ofte tar utgangspunkt i et litterært verk eller en historisk hendelse, men spinner historien som en krim. De innfører ofte en fiktiv detektiv og forteller historien ved hjelp av velkjente klisjeer fra det 19. århundrets krimklassikere.

Lest denne? Han skrev roman om pandemi fra Asia. Nå ser han det skje (+)

Hvorfor har du sans for dem?

– Som antikkforsker kan jeg ikke reise i tidsmaskin tilbake til det gamle Hellas eller Roma for å finne ut hvordan det egentlig var. Vi er avhengige av å pusle antikken sammen bit for bit ut fra forskjellige ledetråder, tekster og arkeologisk materiale, akkurat som detektiver. For meg tematiserer disse romanene nettopp denne prosessen og viser fram at det finnes ulike scenarier. Samtidig viser de at antikken ikke bare handler om store tenkere eller diktere, men mennesker av kjøtt og blod, og at antikken også har og har hatt en stor populærkulturell appell.

En av detektivene i disse romanene er selveste Aristoteles. Hva synes du om å la historiske personer få slike nye og overraskende roller i moderne litteratur?

– Aristoteles var nettopp opptatt av å samle bevis for så å lage teorier, så han er en ypperlig modell for en detektiv. Så lenge alle er innforstått med at heller ikke dette er «den virkelige» Aristoteles, tenker jeg dette er bare artig og faktisk kan bidra til å få sansen for ham som filosof.

Saken fortsetter under bildet. 

Professor Mathilde Skoie. 

Les denne: Livet ditt styres av tilfeldigheter. Det kan du bruke til å planlegge framtida (+)

Hvis du skal anbefale én eller to slike kriminalromaner plassert i antikken, hvem vil du da trekke fram?

– Siden jeg er professor i latin er det nok de romerske kriminalromanene som ligger mitt hjerte nærmest. Spesielt godt liker jeg Steven Saylors romaner om «finneren» Gordianus. Her tar han utgangspunkt i antikke rettstaler fra den store advokaten Cicero og går litt bak fasaden. Vi er så heldige at vi har mange av Ciceros forsvarstaler bevart, men ingen fra motparten. Her kan man derfor få en mulighet til å se litt flere sider av saken. Saylor har gjort god research og fletter inn opplysninger på en måte som ikke virker belærende eller påklistret. En annen fordel med krimsjangeren er at man stiller spørsmål ved så mange ting og derfor også kan få forklart mye samtidig. Saylor er med sin «Roma sub Rosa»-serie oppe i et titalls romaner over denne lesten. Et godt sted å starte er «Romerblod», som også er oversatt til norsk. En mer actionpreget og humoristisk variant er Lindsey Davis' serie om privatetterforskeren Marcus Didius Falco. Også her er det grundig research som ligger bak, samtidig som Falco er smidd over lesten til Sam Spade og hans kolleger. Man formelig hører en radioteateterfortellerstemme i bakgrunnen.

Er det noen krimbøker du mener kan være spesielt relevante i disse koronatider?

– Robert Harris’ spenningsroman «Pompeii», der han følger en nyutnevnt vanningeniør (aquarius) på jakt etter sin forsvunne forgjenger rett før Vesuvs utbrudd er kanskje passende i disse tider. Ellers vil jeg gjerne slå et slag for en annen roman, om enn ikke krim. Alle snakker om Camus «Pesten» som jo er nylig oversatt av min kollega Christine Amadou, men en mer oppløftende roman eller novellesamling er Boccaccios «Dekameronen». Her møter man ti unge adelsfolk som har satt seg selv i en slags hyttekarantene i forbindelse med pesten i Firenze i 1348 og lar tiden gå ved å fortelle hverandre saftige historier.

Les mer her: 73 år etter er «Pesten» blitt en uventet bestselger (+)

Hva skal du selv lese i påska?

– Jeg har ikke kommet så langt ennå. Foreløpig er det full tidsklemme med hjemmeskole og hjemmekontor. Jeg leser «Harry Potter 5» høyt for min syvåring. Har også en stor bunke uleste aviser. Fordelen med å abonnere på ukesaviser som Dag og tid er heldigvis at de ikke går ut på dato. På nattbordet ligger riktignok en roman av Houellebecq, men jeg tenker at jeg får skaffe meg en krim. Har dessverre lest de fleste antikke nå.

Lest denne?: Hun har skrevet den første boka om å holde seg hjemme med barn under koronakrise

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– For en som er professor i latinsk litteratur er dette et vanskelig spørsmål å besvare. Skal jeg se tilbake gjorde den første tykke boken jeg leste, «Flukten fra Watership» (Watership down) av Richard Adams, uutslettelig inntrykk. Det jeg sitter igjen med er ikke så mye innholdet, men følelsen av å bli oppslukt av en annen verden gjennom litteraturen. For så vidt ikke helt irrelevant i disse tider i og med at den handler om kaniner, eller nei, det er vel påskeharer som gjelder (der røpet jeg min manglende zoologiske presisjonsevne). Skjønt fortellingen er også relevant på et annet vis. Den dreier seg om disse kaninenes flukt fra en truet skog og kan dermed leses som en allegori.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å gå på ski blant snøtunge graner eller over hvite vidder.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg var vel ikke noen stor heltedyrker, men Marie Curie var definitivt et forbilde.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er så elendig til å tåle taushet. For å holde meg til påskekrimtemaet: kunne ofte ønske jeg hadde litt mer av inspektør Foyles' evne til å vente med steinansikt etter å ha stilt et spørsmål.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Hopper over gjerder.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg har gått i mange demonstrasjonstog opp gjennom tidene. Fra protest mot nedlegging av Valdresbanen og for gjenreising av heltidsstudenten til nei til atomvåpen. Gitt at jeg på et vis er intervjuet i embeds medfør, ville jeg definitivt ha gått i tog mot enhver innskrenkning av den akademiske friheten.

Er det noe du angrer på?

– Selvsagt, men jeg angrer oftere på det jeg ikke har gjort enn det jeg har gjort.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg skrev doktoravhandling om den romerske dikteren Sulpicia som vi ikke en gang vet om eksisterte. Ville definitivt stått fast i heisen med henne.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen