Kokkejævel ble landets mest leste blogger på rekordtid: – Det føles godt og riktig å være konge

Hvem: Asbjørn Sandøy (42)

Hva: Kokk og blogger

Hvorfor: Inntok den gjeve plassen som Norges toppblogger, kun én uke etter at han debuterte med bloggen «Kokkejævel». Der skriver han blant annet om hvordan det var å miste sin to uker gamle sønn i sommer. I høst fridde han til kjæresten sin via et blogginnlegg.

Gratulerer med rollen som Norges bloggkonge!

– Jo, takk for det!

Hvordan føles det?

– Å være bloggkonge eller konge?

Eh, både og?

– Har intervjuet startet?

Ja.

– Det føles godt og riktig å være konge. Det passer min personlighet, sa han med glimt i øyet. Neida, jeg tuller. Men det er koselig. Jeg ser ikke på meg selv som en konge. Folk har nok gitt meg tittelen fordi jeg er mann og eldre og har veldig mange lesere. Men det er med stor ydmykhet at jeg har fått tittelen.

I dag ligger du på 2.plass.

– Uff.

Er livet på topp uforutsigbart?

– Andreplass er ganske bra, det må jeg bare si, for en som har blogget i så kort tid. Jeg har aldri vært under femteplass, og det er ikke artig å være på andreplass heller. Men jeg kommer meg opp igjen.

Siden sommeren har du delt både hjerteskjærende og gledelige nyheter fra livet ditt på bloggen. Hvorfor har du valgt å blottlegge deg på den måte?

– Det spørsmålet blir jeg stilt ofte. Da tenker folk selvfølgelig på tragedien som rammet oss. Jeg føler ikke at jeg blottlegger meg. Jeg føler jeg forteller hvordan livet er, når livet skjer. Tidligere har jeg skrevet mye på Facebook, men da sønnen vår ble født delte jeg veldig lite. Jeg ville ikke at han skulle bli en sånn Facebook-unge. Men den dagen vi våknet og han ikke var her mer, føltes det naturlig å fortelle at han var død. Ikke med en gang, men samme kvelden. Det er andre gangen jeg opplever å miste et barn. Når ungene dine dør, ønsker du at verden skal stoppe opp. Men det gjør den ikke. Du vil at hele verden skal skrike for din unge, sorgen er så tung og altoppslukende. Jeg har kanskje gitt et ansikt til det å miste et barn. I ettertid er det veldig mange som har takket meg, fordi det er så tungt å snakke om.

Det har kommet en del kritiske kommentarer også, om at du skriver for personlig. Hva tenker du om det?

– Jeg har én grense: skolegården til datteren min. Der skal de ikke flire fordi faren hennes forteller alt. Hvis det er et vanskelig tema, tenker jeg på hva de andre barna vil tenke. Er det noe hun kan bli plaget for? Skolegården kan være nådeløs. Det vet jeg. Så jeg prøver å ha en grense. Men det er vanskelig når du skriver en blogg som jeg gjør. Og min grense er forskjellig fra din.

Har du et mål med bloggen?

– Jeg skriver for å formidle livet mellom måltidene. Jeg er ekstremt glad i å skrive, og har skrevet siden jeg var liten om stort og smått. Da er bloggplattformen et fint sted å få utløp.

– Men jeg er ikke opptatt av å tjene penger på det. Jeg vil ikke at det skal bli en reklameblogg. Jeg har to bedrifter [red.anm. to serveringssteder i Alta, Hoftepluss og Fy Fader], de er jobben min. Men bloggen er et trappetrinn. Jeg har skrevet under kontrakt med Kagge forlag, det blir en bok om livet mellom måltidene, ispedd noen av mine aller beste oppskrifter. Jeg får lage mat på God Morgen Norge, være med på NRK-program. Sånne ting kan jeg takke bloggen for. Det gir meg en del muligheter. Jeg har ikke noe imot å tjene penger, men tilbakemeldingene fra lesere er at jeg er ekte og skriver det jeg tenker. Det vil ødelegges litt, hvis det står reklame under hvert innlegg.

Du har tidligere sagt at du hadde som mål å komme på topplisten, da du startet bloggen i september. 

– Ja, det var målet. Og å bli invitert til Lindmo.

Så  én av to er i boks. Hva skjer når målet er nådd?

– Grunnen til at jeg egentlig begynte, var at jeg skrev på Facebook i mange år om både opp og nedturer. Så trengte jeg en større og egnet plattform til det jeg ønsker å formidle. Så er det den gamle historien om at jeg er 42 år og sønnen min er 18 år. Jeg ville gjøre ham litt stolt. Bloggen var midt i blinken for å få til det.

Hva synes sønnen din nå?

– Jeg begynte på blogg.no 13. september, men du kan ikke begynne rett på blogg.no, først må du komme på toppen hos miniblogg. Så gjorde jeg det, og sendte sønnen min screenshot. Han svarte, «hva er miniblogg? Du må på blogg.no, det er det som betyr noe». Etter tre dager lå jeg på femte plass. Jeg tenkte «OI, det er dødsbra», og sendte ham et nytt screenshoot. «Femte plass?», sa han, «du må jo på første plass.» Så kom jeg dit. Da var han endelig fornøyd og begynte å mase om penger. Så egentlig var det derfor jeg begynte. For å komme nærmere ungene mine, og for å ha en mer egnet plattform til å skrive.

Hva synes resten av familien om suksessen?

– Datter, som hun heter på bloggen, synes det er litt stas, men jeg bruker mye tid på det. Å holde seg på toppen er blitt et poeng nå som jeg er der. Jeg vil holde meg der en stund, men kan ikke med samme tempo hele tiden. Jeg ville ikke bare bli et blaff. Mange ønsket at jeg bare skulle forsvinne rett etter at jeg kom på topp. Men nå må jeg snart ha bevist at det er andre ting ved bloggen nin enn at sønnen min døde, til de som sier jeg har brukt det for å få lesere. Så det har vært et poeng – å ikke bli et blaff.

Leser du noen andre blogger?

– Nå leser jeg veldig mange. Alle på toppen og Kjerringtanker, så følger jeg med på hvordan andre gjør det. Da Anna Rasmussen tok førsteplassen min i dag, måtte jeg sjekke hva faen hun har skrevet som er så interessant.

Jeg har inntrykk av at å være på topplisten, er litt som å havne i en sekt. Har du hatt noe kontakt med de andre på topplisten siden du trådte inn i rekkene?

– Overhodet ikke. Ikke en eneste gratulasjon. Så jeg tror bloggverden er litt «sånn», i hvert fall med en kar fra nord som tupper disse damene ned. Sophie Elise var faktisk her oppe på seminar. Altaposten spurte om hun hadde fått med seg han nye karen på topplisten. Nei, det hadde hun ikke fått med seg, svarte hun.

Du er jo kokk i tillegg til blogger. Hvis du kunne gitt ett råd til matlaging, hva ville det vært?

– Kjøp ferske råvarer, rett og slett. Det er så mye artigere med ordentlige råvarer.

Les også: – Flere i det britiske kongehuset har også hatt forhold til den alternative verdenen

Hva er yndlingsmaten din?

– Dr.Oetker-ferdigpizza med mozzarella. Neida, jeg tuller. Jeg liker mye forskjellig, men det beste er når jeg kommer hjem fra jobb og får servert noe Kjæreste og Datter har laget sammen, uansett hva det er.

Det svarer kanskje på det første av de faste spørsmålene. Hva gjør deg lykkelig?

– Egentlig det samme. Jeg ble en skilt mann for to år siden. Siden har kjæresten og datteren min fått et godt forhold. Kjæreste er flink med håndarbeid og inkluderer Datter. Det er fantastisk å komme hjem fra jobb og høre lyden av de to inne på kjøkkenet. Den lyden av småprat og hvisking som er deres tid, gjør meg lykkelig. Når de styrer med hemmelige ting blir jeg veldig glad. Fordi samlivsbrudd er ikke bare-bare. At de har et så godt forhold, gjør meg lykkelig.

Er det noe du angrer på?

– Masse, masse, masse. Men jeg har gjort som alle andre mennesker. Jeg har trampet feil mange ganger, men jeg fokuserer ikke på det. Jeg får ikke gjort noe med det. Det er mange ting jeg angrer på og gjerne skulle gjort om, men du får ikke vite hva.

Den er grei. Hva misliker du mest ved deg selv?

– Det får du heller ikke vite. Men i 2017 sluttet jeg å spise sukker. Jeg veide 120 og en halv kilo. Så sa jeg til meg selv, «nå skal du slutte å spise sukker og rett og slett bli en slank mann». Så klarte jeg det! I fjor sommer bikket jeg under 100 kilo, på i hvert fall 99 og en halv kilo. Vet du hva jeg veier nå? 109 kilo. Så jeg gikk rett opp igjen.

Det går nok fint.

– Det gjør jo det. Men jeg prøver å se positivt på livet, så det var det verste jeg kom på nå.

Siste spørsmål. Hvem ville du helst ha stått fast i heisen med?

– Du kan Google «kokkejævel og heis». Jeg har stått mye fast i heis på Amfi her i Alta. I fjor ringte Åndenes makt og ville lage program av det. De mente det var ånder som hadde skylden. Men senterleder trodde det var dårlig reklame, så det ble ikke noe av. Men, hvem ville jeg helst stått fast i heisen med? Kjæreste hvis vi blir der lenge, sånn har vi noe å gjøre.

Les også: Loddet ut date med kvinnelig ansatt – ble nasjonal nyhetssak