– Flere i det britiske kongehuset har også hatt forhold til den alternative verdenen

Inger Merete Hobbelstad har skrevet bok om dronning Elizabeth II. Vi tok en prat om monarkiet, skandalene og de kongeliges forhold til myter og mystikk.

Hvem: Inger Merete Hobbelstad

Hva: Forfatter og journalist.

Hvorfor: Har skrevet boka «Årene med Elizabeth»

Hvem er hun egentlig dronning Elizabeth II, som har sittet på den britiske tronen lenger enn noen?

– Hun er en person som har levd bevisst tilbaketrukket i større grad enn andre familiemedlemmer men mitt inntrykk er at hun er en mentalt robust og ekstremt pliktoppfyllende kvinne. En som elsker dyr og natur, en som har et enormt godt forhold spesielt til Afrika og som ved mange anledninger har kommet bedre utav det med afrikanske statsledere enn med sine egne statsministre. Og som gjorde åpenbart opprør mot forventningene da hun giftet seg med prins Philip – nok et mer sexy valg enn de dorske hertugsønnene som ble anbefalt av familien.

Du skriver at hun ønsket seg en lillebror som kunne ta makten. Er hun en motvillig monark?

– Da hun vokste opp var det ingen tvil om at dette var et ansvar som veide tungt. Hennes far ble konge litt motvillig fordi broren abdiserte og syntes aldri helt at han passet til oppgaven. Men hun er dypt religiøs og oppdratt til at dette var en hellig plikt.

For mange av oss er dronning Elizabeth II først og fremst eks-svigermoren til prinsesse Diana, en slags svigermor fra helvete?

– Jeg blir litt irritert når jeg hører noen si det. Det er viktig å huske at det stort sett er Dianas versjon av historien som har nådd ut til mediene, hun hadde en enorm troverdighet når hun fortalte om det indre livet i det hun oppfattet som en dysfunksjonell familie. Dronningen uttaler seg aldri om drama som hører privatlivet til. Hun er heller ikke en slik person som klemmer og viser følelser og kunne kanskje ikke være den støttespilleren som Diana hadde behov for, men hun hadde sympati for henne. Så selv om sannheten ikke akkurat er helt motsatt av det vi har kunnet lese, er den nok mer kompleks enn Dianas versjon.

Men burde hun vist mer følelser slik folket ønsket og mente de hadde behov for i dagene etter at Diana døde?

– Hun gjorde det som hun mente var best, nemlig viste omsorg for to små gutter som hadde mistet moren sin. De tilbrakte tida på Balmoral som ligger på et virkelig øde sted i Skottland, og der gjorde hun det hun kunne for å hegne om William og Harry.

Men vi husker alle hvor vi var den dagen Diana døde, hvor var du?

– Jeg husker det veldig godt, jeg var hjemme og hadde akkurat skrudd på tekst-TV. Og husker at jeg ropte: « Mamma, prinsesse Diana er død!» Fram til da hadde de fleste historiene om Diana vært frivole. Nå var den endret til en ubestridt tragedie.

Det har skjedd mye rart i det britiske kongehuset, men i dag trenger vi vel ikke reise utenlands for å finne kongelige skandaler?

– Nei, og det som jo er et pussig sammentreff når det gjelder forhold til sjamaner så har også flere av medlemmene i det britiske kongehuset også hatt nær kontakt med det alternative. Prinsesse Diana hadde både astrologer og synske personer på speed-dial på telefonen sin og konsulterte dem hyppig. Og hele det britiske kongehuset har kontakt med homøopater.

Hva tror du det kommer av?

– Kanskje fordi den største motsetningen mellom det intellektuelle og monarkiet er at intellektuelle har en vitenskapelig innstilling til livet mens monarkiet nærmest er avhengig av myter og mystikk. Men, når det er sagt er også prins Philip en sterk forkjemper for klassisk vitenskap, mens dronningen er mer ubekvem med de intellektuelle.

Kunne du skrevet en bok om noen av medlemmene i den norske kongefamilien?

– Jeg tviler på det. Årsaken til at jeg ble så interessert i dronning Elizabeth er fordi historien om det britiske kongehuset er vevd inn i historien om alt som har skjedd i verden av store kriger, og omveltninger, med historien om det britiske imperiet fram til dagens Brexit. Da Elizabeth ble født styrte britene en fjerdedel av verdens landområder og en femtedel av verdens befolkning. Derfor har hun hatt en voldsom betydning både menneskelig og politisk.

Mange blir kjempesure når noen våger å komme med kritikk av kongelige. Bør vi bare la de rike få være i fred?

– Jeg synes det er viktig å stille spørsmål til styreformen. Og pengebruken. Samtidig er det viktig å huske på at å være kongelig er en rolle full av motsetninger og trange handlingsrom. Spesielt tror jeg de familiemedlemmene som ikke skal tre inn i en rolle som konge eller dronning kan slite litt med å finne sin plass. Se på prins Harry, for eksempel, han slapper best av når han er i militæret. Og prinsesse Märtha som er utdannet fysioterapeut – jeg tror neppe hun har mulighet til å utøve den jobben.

Har du alltid vært anglofil?

– Ja, helt siden jeg var barn og satt med beina oppunder meg og leste Richard Herrmanns bøker fra London. Senere komme Shakespeare inn i bildet, jeg dro på tur til London og da var det gjort. Jeg ble betatt av høfligheten, den tørrvittige humoren og leste alt jeg kom over om England.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg tror jeg må si William Shakespeares «Richard II», som handler om en konge som blir styrtet, men som lærer å kjenne seg selv og sin egne tilkortkommenhet i fallet. Det er et veldig rørende portrett av en mektig mann som plutselig føler seg maktesløs.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Kjøper litt for dyre klær. Kåper og vesker er lidenskapen. Jeg var 27 år da jeg kjøpte Chanels 2.55-veske, den var svimlende dyr. Men jeg har brukt den mye, det er en klassiker.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Jeg går generelt ikke i demonstrasjonstog fordi jeg fort får en følelse av massesuggesjon uansett hva det dreier seg om. Men jeg gikk i tog mot reservasjonsretten.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Min gamle filmklubb-crush Willem Dafoe. Han har mange interessante analyser av film som egentlig er veldig annerledes enn mine, men jeg skulle gjerne lyttet til dem, mens jeg hadde sittet og sett på de fine kinnbena hans.