Spiser julemat hele året

Hvem: Ingvill Størksen (45)

Hva: Direktør Virke dagligvare.

Hvorfor: Klar for årets store matgilde.

Vi liker gjerne å kose oss med litt ekstra god mat i jula. Hva er det vi første og fremst unner oss?

– Det er den tradisjonelle julematen. Det er vel bare sånne som meg som kan lage pinnekjøtt hele året. Det vi ser er at lokalmat får et skikkelig oppsving i jula. Det skal være tradisjon og det skal lukte som det gjorde på kjøkkenet til mormor. Vi ser også at det blir mer og mer vanlig å gi bort lokalprodusert mat i gave, både privat og i firmaer. Jeg håper min egen arbeidsgiver tar det hintet…

Men når vi kjøper så mye mat, greier vi å spise opp alt?

– Det blir dessverre en del ekstra matsvinn i jula. Noe som ikke er bra. Men både butikkjedene og andre er flinke til å tips oss om hva vi kan bruke restene til. Mange starter tidlig og er lei julemat et lite stykke inn i desember. Andre er purister og spiser ikke julemat før lille julaften, men for andre er det greit å starte i desember. Så er det noen av oss som spiser pinnekjøtt hele året, også om sommeren. Som vestlending må jeg ha pinnekjøtt julaften, men vil også gjerne ha ribbe i løpet av jula.

Les også: Lutefisken hos Harry Hole

Det er mye snakk om kjøttfrie julebord og kjøttfrie dager. Påvirker dette våre tradisjoner i jula?

– Det blir spennende å se. Vi så i sommer at det var en betydelig salgsøkning i vegetarmat til grilling. Jeg tror ikke vil vi en like sterk utvikling på vegetarisk julemat. Men mange velger et kjøttfritt alternativ i tillegg til ribbe og pinnekjøtt. Selv har vi alltid nøttesteik i tillegg til pinnekjøtt. Og den er så god at selv de som ikke er vegetarianere spiser den. Det er en del gode grønnsaker, som rødkål, rosenkål og kålrabi som hører jula til, og vi får stadig flere ferdigprodukter om gjør at vi kan kose oss med grønt i jula. Jeg vokste opp i Danmark, og da jeg skulle lage norsk julemat for danske studievenner. stusset de over at jeg brukte kålrabi. For dem var det dyremat.

Hvor mye bruker hver og en av oss på mat i jul?

– Nå må jeg finne fram jukselappen. Cirka 4.700 per innbygger. I desember bruker vi 20 prosent mer enn resten av året. Vi kjøper også mer eksklusive matvarer ellers, og er opptatt av både gode tilbud, men også å velge kvalitetsvarer. Utvalget er større, og kvalitetsvarer er et segment som vokser. Vi ser også at folk oftere går ut og spiser i desember, så konkurransen om kundene er hard.

Selv synes jeg det er deilig å få matvarene levert hjem på døra, og handler ofte på nett. Er jeg med på å ødelegge for handelsstanden på den måten?

– Nei. Det er mange måter å handle på. Enten man liker å gå i butikken og se selv, eller få det levert. Mange tilbyr nå også ferdiglaget mat på døra. Nå kan man også få restaurantmat ferdig på døra, og vi som bor i byen, ser ofte rosakledde sykkelbud som farer rundt med restaurantmat. Det hele er en balanse. Mange steder må man bruke nærbutikken for at den skal overleve. Andre steder er det mange butikker, og kundene har et luksusproblem. Jul er en kjempeviktig tid for dagligvarebutikkene. Selv liker jeg å gå i butikken når jeg handler, og er stadig bortom hyllene med nedprisede varer på grunn av holdbarhet. Her har jeg funnet mye spennende som jeg eller ikke ville ha prøvd.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Dette er veldig vanskelig å svare på. Jeg leser enormt mye. men de som kommer tilbake er to bøker fra gymnaset. «Kimen» og «Det store spelet» av Tarjei Vesaas. «Kimen» er en sterk beskrivelse av massesuggesjon. «Det store spelet» skildrer det enorme arbeidet det lå bak det å drive landbruk i Norge, og forpliktelsen til å levere jorden videre i enda bedre stand til neste generasjon.

Hva gjør deg lykkelig?

– Snille barn og god mat. Særlig snille barn som lager god mat. Jeg har en jente på 12 og en gutt på 11. Begge er flinke på kjøkkenet, og han på 11 har snakket om å bli kokk.

– Og ryddejobben på kjøkkenet er det mor som må ta?

– Det hender. Men vi deler ofte på den jobben.

Hvem var din barndomshelt?

– Ingen konkrete, men jeg har mange sterke damer i familie om har vist meg at det er fullt mulig å sikte høyt. Oldemor var tanntekniker, noe som var uvanlig for hennes generasjon. Forbilder er en god ting.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Det som irriterer meg mest i hverdagen er at det er avstand mellom liv og lære når det gjelder det å kaste mat.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det er god mat igjen, og gode drikke. Jeg er altetende, med en forkjærlighet for salt og fett.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Det er faktisk en hel del. Klimaendringene er oppriktig skremmende for meg. En annen ting jeg er opptatt av er hvordan man snakker om hverandre i det offentlige ordskiftet, synet vi har på flyktninger og hvordan vi tar imot dem. Men det viktigste er å ta egne grep i hverdagen.

Er det noe du angrer på?

– Egentlig ikke. Ting kunne ha vært gjort annerledes, men det er bedre å ta lærdom av det ennå angre.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Siden det snart er jul. Administrerende direktør Nina Sundqvist i Matmerk, Da hadde vi fått tid til å snakke som alt det spennende som skjer på lokalmatfronten. Dessuten er hun en utrolig festlig dame, så vi ville hatt det gøy uansett hvor lenge heisen hadde stått.

Les også: «I 1984 måtte du jobbe i 70 minutter for å få råd 
til en kilo ribbe. I dag er det nok med 8 minutter.»