Hvem: Laila Madsö (49)
Hva: Livsstilscoach, redaktør og forfatter. Grunnlegger av greenstuff.no.
Hvorfor: Kommer med boka «En kjøttfri måned» i januar.
Hva slags bok er «En kjøttfri måned»?
– Boka er en guide til hvordan man tilbereder grønnsaker som hovedingrediens i måltidet. Du blir tatt med på en 28-dagers kjøttfri reise og lærer en matlagingsmetode som kanskje er ny for deg.
Les også: – Jeg hater ordet «naturlig»
Moralsk er jeg veganer, men så er jeg altfor glad i biff og burger. Har du råd?
– Det er veldig vanlig å tenke sånn. Målet med min bok er ikke at du skal forkaste alt og bli veganer over natten, men at den kan inspirere deg til å kutte ned kjøttforbruket, slik mange ønsker. Og skal du få til det må du lære å tilberede grønnsaker på en slik måte at du overhodet ikke savner biff og burger.
Du hallo, gulrøtter er helt ok – men det blir jo aldri biff, og ikke blir du mett heller.
– Du må bare lære deg å tilberede annerledes, gi grønnsakene salt, oljer og krydder som får fram smaken på en bedre måte. Det er fullt mulig å spise seg god og mett på et grønnsaksmåltid, og attpåtil skvise bort behovet for den biffen du tror du har så lyst på. Det handler om å endre vaner, og 3–4 uker er vanligvis den tida det tar å endre innarbeidede vaner.
Er du veganer eller vegetarianer?
– Jeg har et vegansk kosthold, men det stanser der. Du kan godt ha en vegansk livsstil og fortsatt bruke skinn i sko og vesker. Når det er sagt blir du fort mer oppmerksom på andre bærekraftige ting, som for eksempel bruken av plastemballasje, å ikke kaste restemat, og matsvinn generelt.
Les også:– Selv drømmer jeg om å dra til Hengekusa
Jeg merker at folk blir litt irriterte på veganere, at det fort blir litt dårlig stemning om man tar det opp?
– Jeg tror det handler om hvordan vi formidler. Folk flest er åpne og nysgjerrige, synes jeg! jeg får absolutt hele tida spørsmål om hva jeg spiser og hva det innebærer å spise plantebasert, hva slags pålegg jeg har på brødskiva og om jeg savner ost.
Jeg spiser ikke ungdyr, altså lam, spedgris, kalv og kylling fordi jeg syns det er så slemt å spise noen før de får levd litt. Er det barnslig?
– Litt. Jeg tror ikke en velvoksen okse har spesielt lyst til å bli spist heller. Dersom det er dyreetikken og forholdene i kjøttindustrien du er ubekvem med, bør det kanskje inkludere alle dyr? Og det kan vi endre best ved å spise mindre kjøtt eller rett og slett bare kutte det ut.
Les også:Fittekjærlighet
På bloggen din lover du at jeg vil bli både slank og kjøttfri på 28 dager om jeg følger vegandietten?
– De som følger kostholdet i boka vil garantert merke at de kommer til å gå ned i vekt, ja. For mange er det en ekstra motivasjon. Du vil også merke at du får et mer stabilt blodsukker og mindre lyst på både kjøtt og søtsaker.
Men er det ikke dårlig butikk å gi ut bok etter jul?
– Har du hørt om begrepet Veganuary? Det dreier seg om å fremme vegansk kost ved å ta en hvit måned for kjøttinntak nettopp i januar. Etter at vi har fråtset med høyt kjøttinntak i desember med julebord og høytider er nyåret en god tid for endring, og da er en slik bokutgivelse perfekt.
Har du tro på sånn såkalt super-food?
– Jeg tror det finnes helbredende mat i naturen, som hvetegress, spirulina, alger og så videre og at det kan gi næring og energi. Når jeg er på smoothie-kjøret er jeg ikke fremmed for å slenge i litt spirulina eller hvetegress blant grønnsakene.
En kollega sa til meg at når hun drakk spirulina følte hun at sunnheten nærmest sprutet ut fra porene i huden hennes ...
– Ja, det er gøy å prøve. Enkelte tror at vi som er veganere står bleke og slitne på kjøkkenet og lager de tristeste retter i største gravalvor. Det er jo bare tull. Matlaging skal være gøy, så senk skuldrene og bare sleng nå spirulinaen i smoothien!
Du jobber med coaching og motivasjon – har du et kjapt tips til hvordan jeg kan bli mer inspirerende for mine omgivelser sånn med en gang?
– Gå ned i kantina til lunsj, lag deg en grønnsaksbasert rett og fortell de andre at du vurderer å kutte ut kjøtt. En engasjert person er alltid inspirerende.
Du bodde i New York 11. september 2001 – hvordan har denne hendelsen preget deg?
– Det var en dramatisk opplevelse. I dagene som fulgte begynte vi å møte hverandres blikk på en ny måte. Fremmede man møtte på gata, naboer. Folk man ikke kjente. I et tiendedels sekund møttes blikk som om man spurte hverandre: «Are you ok?» før man hastet videre. Det har jeg tenkt mye på senere, møt folks blikk. Du vet aldri helt hva som skjuler seg bak.
Les også: Pia spiste hesten sin. Det skapte overskrifter.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Da spiser jeg chips. Usunt og deilig.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Jeg har gått i pelstog noen ganger. Dyrevern og kvinners rettigheter står høyt på agendaen.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Malala. Hun har gjort et så stort og viktig arbeid for jenter og kvinner så skulle gjerne møtt henne.