Smågodtoppfinneren

Hege Michelsen Kolstad (42) er senior-produktutvikler hos Nidar. Det betyr at det er hun som finner opp smågodt. 

Hei! Spiser vi mer smågodt, eller bare virker det sånn?

– Ja, vi gjør nok det. Utvalget er bedre, tilgjengeligheten er større. Og den står på den beste plassen i butikken.

Vi er inne i en gullalder?

– Vi ser i hvert fall en dreining. Da jeg vokste opp kjøpte vi ferdig blandet TV-pose på lørdagene. Nå veit vi hva vi vil ha.

Smågodt er skandinavisk?

– Ja, det var svenskene som fikk opp øya først, så har Norge kommet sakte, men sikkert. Når vi snakker med produsenter lenger sør i Europa, så er de veldig opptatt av hygiene. De synes det er rart å selge godteri uten emballasje. Og så har vi klima som tillater det. Varme er ikke bra for godteri.

Hvilke biter er mest populære?

– Vi snakker om tre typer biter. Må ha-bitene, hvilebitene og ekstrembitene. Alt dette må være der.

Haha, ok, forklar!

– Må-ha er for eksempel Krokodiller, Sjokoladefamilien, Porøs sjokolade og Bublizz. Og fersken, og jordbærfisk. Biter som bare må være der.

Vi får de bitene overalt! Er det samme hos alle, eller er det piratkopier?

– Det må være riktig, ja. Hvis ikke oppdager kundene det med en gang.

Så ... det er noen andre som lager dem? Og dere kjøper inn?

– Ja, Bublizz er for eksempel fra en produsent i Italia. Men vi har ganske mange av de må-ha-bitene på sjokoladesida her hos oss i Nidar.

Les også: Nei, du trenger faktisk ikke å gi gjestene rent sengetøy 

Ok, neste type var ... ekstrem?

– Ja. Noen ekstra sure eller salte eller seige eller ekstra harde. Sånne biter du bare liker en av, som polariserer litt. Salte skaller for eksempel.

Og så til slutt ...

– For å ha noen pauser innimellom har vi hvilebiter. Melkepletter, eller vanilje-skumpute.

Godteriets svar på ingefær til sushien?

– Ja. For å roe ganen og renske munnen til neste bit.

Og jobben din er å sitte og finne på ... en marsvinformet kremtopp med lakris og tuttifrutti liksom?

– Det er akkurat det vi gjør. Og det er fint med løsvekt, at vi kan komme med innovasjoner som er litt smalere. I fjor lanserte vi en kokoskaramell. Det er smalt, men sånn kan vi gjøre.

Jeg har alltid vært glad i litt gammelt smågodt. Når det er litt tørt og stivt blir det liksom bedre. Er det bare meg? Finnes det noe håp?

– Vi har dessverre ikke noen planer om å lansere Vellagret Smågodt, selv om det sikkert hadde falt i smak hos noen.

Det var synd.

– Men kjøp smågodtet i en butikk ute i distriktene. Der vil rulleringen være lavere, og smågodtet kan bli bittelitt gammelt før det blir solgt!

Les også: MDG-Lan om Morna Jens-sammenlikning

Lurt. Nå faste spørsmål: Hva gjør deg lykkelig?

– Det er vel å ha fri og være sammen med familien. Men jeg blir også veldig lykkelig hvis jeg sykler forbi noen.

Haha, hvis du ser noen med fancy sportsutstyr som sykler foran liksom?

– Ja! Og særlig hvis jeg har barnesete bak på sykkelen. Det er det ultimate.

Hvem var din barndomshelt?

– Storebroren min. Alt han gjorde skulle jeg gjøre.

Var det da du fant ut at du skulle bli godterioppfinner?

– Nei. Plan A var å bli politi. Plan B ble godteri.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Temperamentet mitt.

Da var det sikkert lurt at det ble godteri og ikke politi.

– Ja. Haha.

Er det noe du angrer på?

– Min første lansering var en relansering av Nidar Favoritter, en pose med forskjellige sjokoladebiter i. Jeg utviklet en sjokolade med jordbærgelé. Det skulle bli så bra! Men det endte med hele posen smakte jordbær og ble trukket fra markedet. Slik lærte jeg om smakssmitte.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Erlend Loe. Den siste boka hans, «Helvete», det er det artigste jeg har lest.

Burde han begynne med godteri?

– Han har i hvert fall fantasi til det.