Skittentøysnakk

Selv skifter SIFO-forsker Ingun Grimstad Klepp sengetøy på hytta en gang i året.

Hvem: Ingun Grimstad Klepp (57)

Hva: Seniorforsker ved Forbrukerinstituttet SIFO ved OsloMet.

Hvorfor: Har sammen med Tone Skårdal Tobiasson gitt ut boka «Lettstelt – rene klær med lite arbeid og miljøbelastning».

Foto: hilde unosen

Foto: Hilde Unosen

Ikke for å henge ut moren min, men hun kan finne på å vaske ett plagg av gangen. Det er vel ikke så bra, akkurat?

– Det er ikke så bra for miljøet, men hvis hun er veldig glad i å vaske klær, så kan det jo være bra for henne.

Ja, hun liker ikke å ha klær i skittentøykurven. Min derimot, er alltid full. Det er så utrolig mye jobb med den klesvasken. Har vi for mye klær, eller vasker vi for ofte?

– Det er begge deler. Man kan spare mye klesvask hvis man har andre typer klær, færre klær, og at man holder klærne rene lengre. Det begynner med planleggingen. Da blir det mindre skittentøy, og mindre arbeid.

Høres fantastisk ut, hva skal man gjøre?

– Svaret er at alt arbeid kan gjøres bedre. Med litt kunnskap kan man produsere mindre skittentøy. Man skal jo holde på med denne klesvasken hele livet.

Huff ja. Jeg leste med sjokk og vantro i boka di at noen vasker håndklær etter en gangs bruk?

– Ja, her er det veldig mye forskjellig praksis. Dette er et område vi overhodet ikke er enig om noe. Men jo tynnere håndkle du bruker, dess bedre er det. De tørker raskere, og for å holde ting rene, så må du holde dem tørre.

Dette med sengetøy er et klassisk dilemma. For overnattingsgjester må jo ha rent sengetøy ...

– Vi lager oss disse reglene selv, det burde vi slutte med. Man vasker ikke dørhåndtaket hver gang man har hatt gjester. På hytta skifter jeg en gang i året, det holder sengene rene, men gjester er hjertelig velkommen til å skifte selv, eller ha med lakenpose.

Så når jeg lar venninnene til døtrene mine sove i brukt sengetøy, så går det egentlig bra?

– Ja, jeg skal love deg at de er mye mer intime med hverandre resten av dagen, der de drikker av samme flaske eller prøver hverandres klær. Men du kan jo for eksempel bytte til et rent putevar, så føler du at du er en god mor.

Hvor ofte bør man vaske olabukser?

– Hele spørsmålet om bør vil jeg avvise. Det vil variere fra person til person, noen trives med å vaske klær sjeldnere.

Og får de en flekk bør du vaske vekk den, og ikke slenge hele plagget i maskinen?

– Ja. Selv om vaskemidler er gode på flekker, så kan man allikevel oppleve at de ikke går bort i maskinen, og at flekken fikseres.

Så var det det med overdosering av vaskemiddel. Jeg tar bare en slump.

– Ja, folk slumper, og de slumper for mye. Mål i hvert fall den slumpen et par ganger, sånn at du får en viss idé om hvor mye vaskemiddel du egentlig skulle brukt.

Tøymykner, det kaller jeg djevelens parfyme.

– Det synes jeg også, selv om jeg har prøvd å la være å skrive det i boka. For selv om jeg synes lukten er helt gyselig, så ønsker jeg å få folk med meg, og ikke slå dem i hodet med at det jeg gjør er riktig, og det de gjør er galt. Men av og til trenger man å gjennomgå rutinene sine, og alle har noe å gå på. Bare du får målt opp den slumpen, så har du gjort en liten jobb.

Hva med alle de halvskitne klærne som slenger rundt i leiligheten?

– Ja, klær i bruk trenger også oppbevaring. Hva med en stor fin kurv? Eller et par hyller i klesskapet?

Men man skal jo ikke ha rene og skitne klær sammen?

– Det har vi allerede. Tenk bare på penkjolene dine, eller ullgenserne. Hvis du rydder plass til klær i bruk, så får du mindre klesvask og ryddigere leilighet. For er det noe som roter, så er det klær som ikke har en plass.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Den lille hvite hesten», en romantisk engelsk bok jeg leste som barn. Jeg har alltid vært opptatt av klær, og jeg kan beskrive i detalj alle klærne, gardinene og dukene fra den boka.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Jeg satt en gang fast i heisen da jeg var ung, faktisk. Det var en fredag ettermiddag i et skolebygg. Da tenkte jeg at jeg måtte bli der i to dager. Og det syntes jeg var innmari bra, at det var jeg som satt fast i heisen – siden jeg verken er mørkredd eller klaustrofobisk, og har et rikt indre liv.