Mat for fugl

- Se, der er det en gjerdesmett. Den lille der med helbrun drakt. Hva den gjør her, vet jeg ikke. Den spiser bare insekter, og rører neppe fuglemat mennesker setter ut. Den er sikkert bare er nysgjerrig. Den lurer kanskje på hva i all verden alle de andre småfuglene her er så begeistret for, sier Simon Rix og ler.

Den fugleinteresserte engelskmannen har hagen full av småfugler. I dag flyr blåmeis, kjøttmeis, gråspurv, pilfink og grønnfink ivrig mellom matstasjonene han har satt opp utenfor huset sitt. De bytter ustanselig på å sitte i meisebollene og fuglematerne fylt med frø, som om hver fugl bare har noen avmålte sekunder til å spise før det er nestemann sin tur.

- Om vinteren er det så korte dager at standfuglene må bruke hvert eneste sekund av den lyse tida til å finne mat. Og de er hele tida på vakt mot ugler, spurvehauker, katter og andre rovdyr som vil ta dem, bemerker Rix.

Han forklarer at det er lurt å sette opp matstasjonene i nærheten av hekker eller busker hvor småfuglene kan gjemme seg.

Mater hele året

Det er noen uker siden sist gang han så en gjerdesmett, Norges nest minste fugl. For Simon Rix er det en glede i hverdagen å se fugler, og aller helst de sjeldne artene.

Rix har til og med en egen app på mobiltelefonen som varsler ham når andre fuglekikkere har sett en sjelden fugl ett eller annet sted i Norge. Det plinger i mobilen, og meldingen viser at noen har sett en myrpiplerke på Jæren.

Men Rix understreker at det også er flott å se en hverdagslig gråspurv spise utenfor kjøkkenvinduet. Der er fuglehus og fuglemat hensiktsmessig plassert - nær hekker og busker, men også nær vinduet.

- Jeg gir dem mat, og får noe tilbake. Det er fint å se fuglene i hagen - og å høre fuglekvitter - året rundt. Småfuglene har størst behov for mat fra nå og fram til våren, men man kan like godt mate dem hele året. Da vet de hvor de finner mat. Og mater du året rundt, får fuglene bygget opp et godt lager med energi før vinteren kommer, påpeker Rix, som mener det blir stadig viktigere å fôre fuglene.

At jordbruket effektiviseres er én av årsakene, ifølge hobbyornitologen.

- For fuglene er det rett og slett mindre mat enn før i landbruksområdene.

Julemat for småfugler

Simon Rix er utdannet siviløkonom, og jobbet tidligere som leder for den norske filialen til et stort britisk selskap. Nå er han fugleguide på heltid. Det vil si at han guider fuglekikkere, som regel utenlandske turister på besøk i Norge. Han har sin egen fugleblogg, han er et aktivt medlem i Norsk ornitologisk forening og han sitter i Norsk sjeldenhetskomité for fugl.

- Fugleinteressen fikk jeg som barn hjemme i England. Nå prøver jeg å gjøre mine egne barn interessert. De er ofte med på turer ut i skog og mark, eller hjelper til med å mate småfuglene her hjemme i hagen, forteller 40-åringen.

Til jul pleier familien Rix å lage egne «meisekaker». Da er fett som blir igjen fra ribba og andre juleretter, en sentral ingrediens. Fettet blandes med fuglefrø i en melkekartong. Den stivnede massen blir en kake som henges opp på en gren.

- Det er mer næring i det man lager selv enn meisebollene man får kjøpt i butikken. Har man fett til overs, kan man lett lage noe slikt istedenfor bare å kaste det. Jeg gjør det ikke så ofte, men i jula spiser man gjerne litt fetere mat. Og det er jo stas å gi noe ekstra til fuglene når det er jul, konkluderer engelskmannen. (NTB Tema)