- Må ettergå 22. juli-oppfølging

Støttegruppa etter 22. juli ropte i Dagsavisen i går varsku om manglende oppfølging av ofre og etterlatte etter 22. juli. Mange ofre og etterlatte sliter med psykiske plager og sorgreaksjoner, og på grunn av all oppmerksomheten rundt saken er det først nå den store sorgen slår inn for mange. Leder av støttegruppa Trond Henry Blattmann kritiserte skoleverket, kommunene og helsevesenet for å ikke følge opp ofre og etterlatte lenger.

Helseminister Bent Høie (H) deler støttegruppas bekymring. Et viktig budskap fra ham er å bruke det ordinære helsevesenet.

- I forhold til situasjonene noen kan oppleve og de psykiske helseforholdene de kan få, må en bruke det hjelpeapparatet vi har, sier Høie til Dagsavisen.

Krigsveteraner

Blattmann var også svært kritisk til om kompetansen i kommunene er god nok til å ta vare på folk med psykisk sykdom og traumer. Det er Høie enig i.

- Jeg mener at det ikke er godt nok i dag, verken for dem som er etterlatte eller berørte av 22. juli eller for befolkningen generelt, sier Høie, og legger til:

- Derfor er et av våre satsingsområder å bygge opp antallet psykologstillinger i kommunene, helsesøstre, sykepleiere med utdanning innen psykisk helse.

Han oppfordrer også kommunene til å ta i bruk de regionale kompetansesentrene om traumer.

- Det er viktig at kommunene og helseforetakene bruker de regionale kompetansesentrene hvis de kommer i situasjoner der de har innbyggere de føler de ikke kan hjelpe med de ressursene de selv har. Disse brukes i dag inn mot veteranene, og skal også brukes andre steder der kommunene føler de kommer til kort, sier helseministeren.

- Ikke trygg

Helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Torgeir Micaelsen ber helseministeren være tydeligere på hva han vil gjøre for de etterlatte og ofrene terroren.

- Jeg forstår godt at selv om det har gått tre år så oppleves angrepene 22. juli fortsatt veldig nært for dem som ble hardest rammet. Jeg vil be helseministeren orientere Stortinget om hvordan oppfølgingen av disse har vært. Hvis oppfølgingen kan skje i det ordinære helsevesenet så er det bra, men jeg føler meg ikke trygg på det. Derfor vil jeg be ham orientere om hvordan status er, og foreslår konkrete hjelpetiltak, sier Micaelsen.

Han understreker at han ikke ønsker å lage partipolitisk strid om oppfølgingen etter 22. juli.

- Men jeg skulle ønske at Høie kunne være noe mer konkret om hva de kommunene som har mange berørte skal gjøre. Ofte er ikke oppfordringer nok, sier Micaelsen og legger til:

- Vi må vi i fellesskap anstrenge oss for å gi et tilbud som er godt nok.

Ubrukte millioner

I fjor var det satt av 50 millioner kroner som kommunene kunne søke på for tiltak rettet inn mot ofre og etterlatte etter 22. juli, men da året var omme var det nesten ingen kommuner som hadde søkt om ekstra midler. Nå er de 50 millionene borte fra statsbudsjettet.

- Den ordningen foreslo den forrige regjeringen å avvikle i sitt statsbudsjett, og det fulgte vi opp fordi kommunene ikke søkte om pengene. Det jeg konkret jobber med nå er å sørge for at vi fortsatt har en organisasjon som kan være både talsperson for ofre og etterlatte, men også en lyttepost for oss ut til dem som er berørt, hvis det oppstår situasjoner og behov. Det er en organisasjon vi har behov for å ha i flere år framover, sier Høie, som vil sørge for at finansieringen av den nasjonale støttegruppa blir permanent.

- Kan bli bedre

Helseministeren understreker derimot at Støttegruppa ikke skal gjøre jobben til det profesjonelle helsevesenet.

- Det er det profesjonelle helsevesenet som skal ta seg av helsehjelpen. Så vi skal også styrke helsetjenesten. Blant annet har jeg fått gjennomslag for å styrke skolehelsetjenesten, helsestasjonene, og det psykiske helsetilbudet i kommunene med 300 millioner kroner neste år, sier han.

- Har myndighetene vært flinke nok til å følge opp ofre og etterlatte etter 22. juli?

- Det er vanskelig for meg å svare på. Vi kan selvfølgelig alltid være bedre. Vi så at kommunenes søknader når det gjelder pengene til spesielle tiltak forsvant mer eller mindre i fjor. Det betyr at vi ser at dette skal ivaretas inn i det vanlige hjelpeapparatet. Det er også det som er enklest for pasienter eller andre som har behov for hjelp, sier Høie.

samfunn@dagsavisen.no

Regjeringen vil lage 22. juli-register

Statsministerens kontor (SMK) vil opprette et register over pårørende og etterlatte etter terroren 22. juli. Registrerte navn og adresser skal brukes for å nå ut med informasjon. SMK har vært i kontakt med Datatilsynet, får Aftenposten bekreftet.

– Vi har startet en dialog med dem for å avklare de rettslige rammene rundt en eventuell opprettelse av et slikt register med utelukkende navn og adresser, sier kommunikasjonsrådgiver Tor Borgersen ved SMK.

Tilsynet er i utgangspunktet positivt til et slikt register, men det er mulig regjeringen må søke konsesjon. (NTB)