KRONIKK:Ung, sterk – og for aktiv dødshjelp

Undersøkelser viser at yrkesgruppene som står nærmest pasienten, rommer flest motstandere av eutanasi. En studie viser at jurister er mer liberale til dødshjelp, mens motstanden i legestanden er stor. Signalene fra helsepersonell, med kunnskap om og kjennskap til pasienten, bør veie tungt. Frp programfestet aktiv dødshjelp i sitt prinsipprogram i 2009, etter initiativ fra FpU. Unge Venstre har også tatt til orde for legalisering av dødshjelp.
FrPs programpunktom aktiv dødshjelp ble i 2011 omtalt av partileder Siv Jensen som «et arbeidsuhell som har ligget i stabilt sideleie siden». Debatten under FrPs landsmøte demonstrerte at mange ikke forsto hva de stemte for. Det ble i flere tilfeller argumentert med at døende må slippe oppstart av eller fortsettelse av nytteløs behandling. Dette er ikke dødshjelp, men behandlingsbegrensning – og godt innenfor dagens lovgivning og praksis. Det er forskjell på å ta liv og å la dø. Ved aktiv dødshjelp injiserer legen, på pasienten kompetente forespørsel, medikamenter som hemmer pusten og stopper hjertet. Om Frp står inne for sitt landsmøtevedtak er dette en ærlig sak, men KrF vil i så fall utfordre Frp på hvor grensene skal settes. Hvem skal ha rett til dødshjelp? Skal legen plikte til å ta sine pasienters liv?
Nesten 3 av 100 dødsfalli Nederland skyldes eutanasi. I 2012 fikk 4188 personer dødshjelp i Nederland. Det som startet som en restriktiv lov, er nå en lov som tillater dødshjelp til barn helt ned til 12 år. Det er ikke lenger et krav om fysisk sykdom, aktiv dødshjelp innvilges også ved psykisk sykdom og livstrøtthet. Satt på spissen kan et alvorlig psykisk sykt eller handikappet barn få eutanasi i Nederland. I februar 2014 gikk Belgia enda lenger, og vedtok eutanasi for barn uten noen nedre aldersgrense. Begge lands lover har to hovedkrav; lidelsen skal være såkalt utålelig og det ikke skal være utsikter til forbedring. Det vil gjelde for eksempel trafikkskadde som er lamme fra halsen. Den belgiske loven nevner eksplisitt «ulykker» som en grunn. Legeassistert selvmord gis også ved psykisk sykdom, men skal godkjennes av to psykiatere. Det startet ikke her. Det startet med et ønske om å hjelpe enkeltmennesker i ekstremt krevende situasjoner. Men gradvis blir aldersgrensene fjernet, og stadig flere pasientgrupper kvalifiseres. Om det åpnes opp for aktiv dødshjelp for noen få, er sannsynligheten stor for en utglidning av loven.

Smerte er ikke hovedårsak blant pasienter med dødsønske. Allikevel er det hovedargumentet for tilhengere av aktiv dødshjelp. Frykten for tap av verdighet, eksistensiell smerte og frykten for å være til byrde er de viktigste årsakene til at mennesker ønsker hjelp til å dø (Oregon 2008). Det er ikke de døende som ber om dødshjelp, men pasienter som ikke ønsker å oppleve den siste fasen. Eutanasiekspert Lars Johan Materstvedt påpeker at smerte som faktor i forespørslene har falt som en stein de siste tiårene i land som Nederland. Ofte er pasienten nokså oppegående og ønsker å dø før det kroppslige forfallet setter inn for fullt. Psykososiale forhold har blitt stadig viktigere, mens rent medisinske forhold har kommer mer og mer i bakgrunnen. Mye som tyder på at psykisk sykdom overses eller er underdiagnostisert hos døende.

KrF mener en helhetlig omsorg for alvorlig syke og døende – og en verdig eldreomsorg, er svaret, ikke dødshjelp. Det er en politisk oppgave å sikre dette. Helsepersonell må ha kunnskap om hvordan behovene for lindring av både fysisk og psykisk smerte kan dekkes hos mennesker i livets siste fase og hos deres pårørende. Kommunene må sikres nødvendige midler og det er behov for å satse på en bred kompetanseheving i hele helse- og omsorgstjenesten, både i hjemmetjeneste, på sykehjem og i sykehus. Helsevesenets rolle er å redde liv, ikke å ta liv. I det nylig framlagte budsjettet nevnes knapt omsorg og lindring for alvorlig syke og døende, og det henvises til
Et menneskehar en verdi i seg selv, og ikke bare som et resultat av dets prestasjonsevne og funksjonsnivå. Alvorlig syke og deres pårørende skal oppleve livet som meningsfullt gjennom en helhetlig omsorg. Hvordan vi evner å ivareta de mest sårbare blant oss er den beste temperaturmåleren på hjertevarmen i et samfunn.