Vil sikre elevene et bredere tilbud

Det kommer blant annet fram av sakspapirer i Vest-Agder fylkeskommune, som nylig behandlet flere søknader fra private aktører som vil utvide studietilbudet sitt.

Problemet oppstår ved at stadig flere privatskoler ønsker å tilby flere studieplasser innen studiespesialisering, gjerne med toppidrett som tilleggsfag fordi dette er svært populært blant ungdommene.

I Kristiansand har opprettelsen av flere konkurrerende tilbud innen samme utdanningsprogram tilspisset kampen om elevene i en slik grad at fylkesrådmannen mener det vil ramme rekrutteringen til yrkesfag.

Les også: Færre søker yrkesfag i Oslo

Ikke ønskelig

«Det er behov for flere med fagbrev i Agder. Dette er både et regionalt og nasjonalt satsingsområde. Opprettelsen av flere spesialiserte tilbud kan føre til en reduksjon av søkere til yrkesfaglige tilbud. Dette er ikke ønskelig for den lokale næringsstrukturen.», heter det i rådmannens vurdering.

Opprettelsen av flere konkurrerende tilbud fører igjen til dårlig kapasitetsutnyttelse. Fordi pengene følger elevene i videregående skole, innebærer få elever i klassen redusert statsstøtte til den offentlige skolen. Dette igjen, setter økonomiske begrensninger i skolens mulighet for å opprettholde bredden i tilbudet – ikke minst innenfor yrkesfaglig studieretning som er betydelig dyrere i drift enn studiespesialiserende plasser.

SV-leder Audun Lysbakken er bekymret for utviklingen og legger mye av skylden på det han kaller «regjeringens sentraliseringsideologi».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Økt sentralisering

– Regjeringens politikk skaper færre valgmuligheter for ungdommer som vil velge yrkesfag. I tillegg risikerer vi en betydelig sentralisering, fordi det stort sett er i de store byene det private tilbudet bygges ut, sier Lysbakken.

I dag behandler Stortinget et forslag fra SV, Sp og Ap om å endre privatskoleloven slik at det skal bli mulig for fylkene også å redusere antall private elevplasser når kvaliteten på det samlede skoletilbudet i fylket er truet.

– Det er stort behov for flere fagarbeidere. Da er det et problem at fylkene reduserer tilbudet på yrkesfaglige studieprogrammer, fastslår Lysbakken, og legger til:

– Det er skuffende at regjeringspartiene Venstre og KrF ikke sikrer at det blir nok yrkesfaglig utdanning i alle fylker, sier Lysbakken.

Les også: Yrkesfag gir Norge bunnplassering

På landstoppen

Svein Heggheim er fylkesdirektør for utdanning i Hordaland. Han bekrefter at økt konkurranse fra privatskoler påvirker tilbudet i den offentlige skolen i vestlandsfylket, som er det fylket i landet med størst privat innslag.

Hele 17 prosent av elevene i den videregående skolen i Hordaland, går på en privatskole.

– Det har vært en jevn etablering av private plasser de siste ti årene. Dette har både påvirket søkningen til de offentlige skoleplassene og den økonomiske rammene skolene har, bekrefter Heggheim overfor Dagsavisen.

Per i dag er det et overskudd på nærmere 1.000 studiespesialiserende elevplasser i Hordaland. Økonomisk taper fylket nær 100 millioner kroner i statlige overføringer.

Heggheim legger ikke skjul på at dette påvirker tilbudet til elevene i fylket:

– Det påvirker både hvor skoler skal bygges eller avvikles, og muligheten for å kunne drive et smalere tilbud med færre elever, sier fylkesdirektør Svein Heggheim.

Les også: Frykter flere elever vil droppe ut med strengere krav

Tap for samfunnet

Han forteller at de fleste private etableringene i fylket ligger attraktivt og sentralt til i Bergen.

– Dette bidrar til at skoler som ligger mer i utkanten av fylket opplever synkende elevtall til tross for at elevgrunnlaget er stabilt – og til og med er på vei opp i deler av fylket, sier Heggheim.

Han forteller at det har vært en betydelig politisk dragkamp i spørsmålet om hvordan man skal møte nye søknader om kapasitetsutvidelse og økonomiske utfordringer i kjølvannet av dette.

– Vi har flere saker der det har blitt flertall for økt privat kapasitet på skoleplasser, mens vi også har sett eksempler på det motsatte, sier han.

SV-leder Audun Lysbakken mener regjeringen må være seg sitt ansvar bevisst:

– Elevene i den videregående skolen, og samfunnets framtidige kompetansebehov, taper hvis det å kutte i offentlige plasser er det eneste alternativet i en situasjon hvor antall elevplasser må ned, sier Lysbakken.

Les også: Vil ha gutter inn i helsefagene