Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. FOTO: ARNE OVE BERGO

Yrkesfag gir Norge bunnplassering

Bare en av tre norske ungdommer vil fullføre yrkesfag. Det er blant de dårligste resultatene i Europa, viser årets OECD-rapport for utdanningssektoren som legges fram i dag.

Ikke bare er det færre norske ungdommer som velger yrkesfag sammenlignet med andre europeiske land – de fullfører også i langt mindre grad enn andre unge europeere. 

Mens gjennomsnittet for Europa viser at over halvparten av ungdommene som starter på en yrkesfaglig utdanning fullfører, er tallet for Norge på beskjedne 35 prosent. Også  våre naboland Sverige og Danmark kan vise til bedre resultater, med en gjennomføring på henholdsvis 36 og 48 prosent. 

– Yrkesfag i Norge kan skille seg fra yrkesfaglige utdanninger i andre europeiske land. Likevel er det urovekkende at bare én av tre norske ungdommer forventes å fullføre en yrkesfaglig utdanning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en pressemelding.

Les sammendrag av de norske OECD-funnene her!

Les hele Education at a Glance 2015-rapprten her! (engelsk)

LES OGSÅ: Snyter elevene for timer

Få jenter 

Gjennom yrkesfagløftet har regjeringen satt i gang flere tiltak for å bedre gjennomføringen og kvaliteten på yrkesfaglige utdanninger. I statsbudsjettet for 2015 ble satsingen på yrkesfag styrket med 93 millioner kroner.

Likevel viser OECDs gjennomgang, Education at a Glance 2015, at Norge har en lang vei å gå: 

Bare halvparten så mange unge norske kvinner vil ta en yrkesfaglig utdanning i løpet av livet, som i Danmark. I Norge er det 27 prosent unge jenter som satser på yrkesfag, mot rundt halvparten av de danske jentene. Det er også større kjønnsforskjeller i Norge enn i de andre nordiske landene, når det gjelder andelen menn og kvinner som tar yrkesfag.

– Vi må få flere unge, og særlig jenter, til å få øynene opp for de gode mulighetene det gir å ta en yrkesfaglig utdanning. Regjeringens satsing på yrkesfag har som et hovedmål å skaffe flere læreplasser, slik at flere fullfører og får fag- eller svennebrev, sier Røe Isaksen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Under snittet

Norge skiller seg også ut med lavere gjennomføring i videregående skole enn gjennomsnittet i OECD. 19 prosent i aldersgruppen 25-34 år i Norge har ikke fullført videregående opplæring (2014). I hele OECD er andelen 17 prosent. 

– Til tross for mange tidligere satsinger er det for få elever som fullfører videregående opplæring. Vi trenger mer kunnskap om hva som faktisk motvirker frafall, og i 2016 setter vi derfor i gang et omfattende forskningsprosjekt på dette, sier kunnskapsministeren. 

Høsten 2014 lanserte regjeringen Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring.  Målet med programmet er å øke gjennomføringen gjennom tiltak for elever som er i risikosonen for frafall og ungdom som står utenfor skole og arbeid. 

I tillegg har regjeringen satt i gang ulike tiltak for å skaffe flere læreplasser. I fjor ble lærlingtilskuddet økt med 12.500 kroner per lærling ut over prisstigningen, samtidig som kravene til bruk av lærlinger i offentlige anbud skjerpes.

– Vi gjennomgår nå også alle de yrkesfaglige studieprogrammene, for å se om det trengs endringer slik at de matcher behovet i arbeidslivet bedre enn i dag og for å sikre at de holder en høy faglig kvalitet, sier Røe Isaksen.

Færre tar mastergrad

EaG 2015 gir for første gang mulighet til å sammenligne omfanget av lavere og høyere grads utdanning fra høyskole og universitet. Den viser at det er færre voksne i Norge som har en mastergrad enn i våre naboland. Norge ligger også under OECD-snittet når det gjelder andelen voksne som har utdanning på mastergradsnivå. At Norge likevel har en høy andel med høyere utdanning, kan tilskrives at vi har mange med bachelorgrad eller lavere.

– Dette viser at vi ikke har noen "mastersyke" i Norge, slik enkelte har hevdet. Tvert imot ligger vi bak land vi ellers liker å sammenligne oss med når det gjelder befolkningens utdanningsnivå, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

I Norge har 16 prosent av befolkningen mellom 30 og 34 år utdanning på mastergradsnivå. I Sverige og Danmark er andelen med mastergrad i denne aldersgruppen 19 prosent, noe som tilsvarer gjennomsnittet for alle medlemslandene i EU. Totalt forventes 45 prosent av befolkningen i Norge å ta en høyere utdanning i løpet av livet, mens gjennomsnittet for OECD-landene er 50 prosent.