– Som å brenne opp Osebergskipet

– Dette er som å brenne opp Osebergskipet, mener Gjermund Andersen, leder av Skogutvalget i Naturvernforbundet.

Les også: Bille gjenfunnet etter 100 år

– 80 rødlistede arter

– Follsjå-området rommer internasjonalt verneverdige, fossile furuskoger som er viktige leveområder for mange truede arter. Det er gjort nær 2.000 funn av 80 rødlistede arter der.

– Likevel er det omfattende hogst i området. Bare i løpet av det siste halvannet året har vi oppdaget hele 12 storhogster der, på satellittbilder, fortsetter Andersen.

Torsdag ledet han an da en gruppe på til sammen åtte personer oppsøkte Moelven Telemarksbruket i Bø, for å lete etter tømmer fra Follsjå-området.

– Vi sjekket leverandørnummer som finnes i enden på stokkene, og vi fant numrene til to aktuelle leverandører, forteller Andersen.

– Har noen gjort noe ulovlig ved å hogge i Follsjå-området eller kjøpe tømmer derfra?

– Nei, det har de ikke, men problemet er sertifiseringsordningen, som skognæringen selv bestemmer kriteriene for. Hvordan kan tømmer fra uerstattelige verneverdige skoger ende opp med miljøstempel? Det vi har kartlagt, er at tømmeret går med tog til Sverige, hvor det males opp til papp og innpakningspapir, som får miljøstempel.

Les også: Fuglearter utryddes 1.000 ganger raskere enn de ville blitt uten menneskelig påvirkning

– Verstingstempel

Naturvernforbundet ønsker nå å skaffe seg full oversikt over alle som kjøper tømmer fra Follsjå-området, slik at de kan gjøre kundene deres oppmerksomme på at kjøp av produkter fra disse tømmerkjøperne, «bidrar til at raseringen av våre siste naturskoger fortsetter».

Naturvernforbundet mener også at de som kjøper skog fra Follsjå-området og fra andre naturskogsområder, må si nei til videre kjøp inntil det er foretatt fagbiologiske, næringsuavhengige registreringer av naturmangfoldet og tilstanden i disse skogene.

– Ved å si nei til tømmer fra disse områdene, kan de sikre seg mot verstingstempel fra naturvernet og bidra til at norsk skogforvaltning blir kunnskapsbasert. Det er ikke tilfelle i dag, sier Andersen.

– Stortinget har sagt at all gammel skog må registreres. Det har ikke regjeringen fulgt opp. Dette igjen må følges opp med verneprosesser hvor også biologer og fagfolk foreslår områder som bør vernes, og ikke bare skogeierne selv, som i dag.

Les også: Seniorforsker: – Hyttebyggingen har drastiske konsekvenser

Opptatt av balansepunktet

Simon Thorsdal er fagsjef i AT Skog, som gjennom innleie av entreprenører står for mye av hogsten som foregår i Follsjå-området.

– Dette er et veldig stort område med 200.000 dekar skog. Denne skogen er og har vært et veldig viktig inntektsgrunnlag for flere av de mange eiendommene som området omfatter, påpeker Thorsdal.

– Naturvernforbundet har sagt at all hogst må stanses i området. Skogeierne har gjennom frivillig vern vernet 20 prosent av arealet. Det er dobbelt så mye som Stortinget har som mål for hele landet, fortsetter han.

Thorsdal understreker videre at AT Skog er opptatt av et bærekraftig skogbruk, og også at det viktig å finne balansepunktet mellom vern og bruk av skogen.

– Det gjør vi i Notodden, forsikrer Thorsdal.

Vurderer reduksjoner

Like fullt har AT Skog sammen med andre aktører, igangsatt et prosjekt som kan lede til at områdene hvor hogst fremdeles foregår, blir redusert.

– Vi har gått ute i området for å se om det finnes områder hvor metodikken eller rutinene våre bør endres, forteller Thorsdal.

Det har skjedd i etterkant av mye kartlegging av naturverdiene i Follsjå-området, blant annet i regi av BioFokus og Sabima, i etterkant av AT Skogs egen miljøkartlegging i 2010.

– Vi vil være føre var, sier Thorsdal om det nye prosjektet.

– Finner vi flere nøkkelbiotoper som vi mener bør avsettes, vil vi la være å hogge der. Vi er nå i ferd med å gjennomgå resultatene av feltarbeidet, som nå er avsluttet, og vil konkludere tidlig i høst.

Registrering av spesielle enkeltarter i aktuelle delområder, vil trolig likevel ikke være nok til at hogsten blir stanset.

– Hvis vi skulle ha tatt hensyn til enkeltarter, kunne vi ikke ha drevet skogbruk i Norge, sier Thorsdal.