Fuglearter utryddes 1.000 ganger raskere enn de ville blitt uten menneskelig påvirkning

I løpet av de siste 500 årene er hele 187 av verdens over 11.000 fuglearter registrert som utdødd, og nå skyter denne utviklingen fart.

– Vi har beregnet at fuglearter i dag finnes gjennomsnittlig i cirka 3.000 år før de dør ut. Studier av fossiler tyder på at en typisk levetid for fuglearter var cirka 3 millioner år før menneskene inntok planeten.

Det forteller Folmer Bokma, en av Uio-forskerne som står bak de nye beregningene, til forskningsnettavisa Titan.uio.no.

Les også: Bygger ned så fjæra fyker

– Bølge av artsutryddelser

I løpet av de siste 500 årene er hele 187 av verdens over 11.000 fuglearter registrert som utdødd, og nå skyter denne utviklingen fart. Bare siden slutten av 1980-tallet er 361 arter blitt mer truet enn før, ifølge UiO-forskerne.

Så sent som i forrige uke kunne NRK melde at åtte av ti ærfugler langs kysten vår, har forsvunnet. I fjor høst kunne Dagsavisen dessuten fortelle om massedød blant måker i Troms.

Norsk Rødliste for arter er heller ikke lystelig lesning. 15 nye fuglearter fikk plass i 2015-utgaven av den, sammenlignet med 2010-utgaven.

– Våre beregninger viser at et stort antall arter er på vei til å bli utryddet. Dataene tyder på at vi nærmer oss en bølge av artsutryddelser, sier Bokma til Titan.uio.no.

Les også: Bille gjenfunnet etter 100 år

– Stadig mer sårbare

Mange vanlige arter i Norge går tilbake, påpeker Martin Eggen, naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening (NOF), overfor Dagsavisen.

– Selv om få arter står i akutt fare for å dø ut de nærmeste tiårene, blir bestandene stadig mer sårbare ved ytterligere tap av leveområder.

Ifølge UiO-forskerne er det nettopp det at fuglene må vike for nye veier, flyplasser, boliger, fabrikker og mer til, som er den viktigste årsaken til at arter dør ut.

– Effekten av raske klimaendringer er også et stort usikkermoment for flere av artene, ikke minst dem knyttet til hav og fjell, sier Eggen.

– Det er i tillegg godt dokumentert at bestandene av en rekke fuglearter tilknyttet jordbrukslandskapet har gått kraftig tilbake, og at intensivert drift regnes som en viktig årsak til dette. Siden år 2000 har den samlede nedgangen vært på 40 prosent. Sjøfuglene sliter på mange fronter og har hatt en lignende tilbakegang. Samtidig har bestandene av fjellfugler blitt redusert med 10 prosent over hele Europa. Flere titalls våtmarks- og vannfugler er dessuten truet eller nær truet på grunn av lave bestander eller tilbakegang, fortsetter Eggen.

Les også: Får truede arter opp å stå

Mulig å bremse utryddelse

Ved de fem tidligere masseutryddelsene som planeten vår har opplevd, har mellom 50 og 90 prosent av artene blitt utryddet. Nå snakker mange forskere om at vi er på vei inn i den sjette masseutryddelsen. Ifølge Bokma og hans kolleger, er det likevel mulig å bremse en slik utvikling.

– Det er gjennom årene iverksatt en rekke bevaringstiltak i mange land, og våre beregninger viser at disse er effektive. De fører til at utryddelsesaktiviteten blir redusert med gjennomsnittlig cirka 40 prosent, sier Bokma til Titan.uio.no.

Det enkleste for å oppnå dette, er å la de truede artene få beholde tilstrekkelig store leveområder og forby eller begrense jakten på dem. Det kan også redde fugler og andre arter som vi ennå ikke vet er i fare. I dag mangler vi god nok kunnskap om hvordan det står til med så mye som hver sjette av de over 65.000 artene som Verdens naturvernunion har vurdert, ifølge Bokma.

–  Det er årsaken til at mange naturvernere har anbefalt beskyttelse av økosystemer i stedet for arter. Hvis du beskytter et økosystem, er det mer sannsynlig at du bevarer alle artene der og ikke bare én sjelden fugl eller ett sjeldent pattedyr, sier han til Dagsavisen.

– Sterkt kritisk

I Norge har både dverggås og svarthalespove blitt såkalte prioriterte arter, for å sikre deres overlevelse. Andre arter, som havørnen, har fått et oppsving etter at den ble totalfredet. Martin Eggen i NOF er likevel på ingen måte fornøyd med innsatsen til myndighetene.

– NOF er sterkt kritisk til regjeringens manglende grep for norske fugler, både gjennom manglende handlingsplaner, oppfølgingen av handlingsplanene vi allerede har, evnen til å beskytte våtmark og andre viktige naturområder med statlige planretningslinjer, og manglende vern etter naturmangfoldloven.

Det er for øvrig ikke bare fugler som lever farligere enn før, etter som prosessene som reduserer fuglenes leveområder, jo også vil  redusere andre arter leveområder.

– Vi valgte fugler fordi kunnskapen om fugler er bedre enn for noen andre viktige grupper av arter, forklarer Bokma til Dagsavisen.

Lest denne?: «Om du får millioner av oss, så får du tåle at vivviser vår misnøye»

Eller denne?: «Emma (22) håper sønnen får oppleve oljeevntyret i nord: – Jeg er sikker på at vi har en framtid her»