Seniorforsker: – Hyttebyggingen har drastiske konsekvenser

Som Dagsavisen nylig skrev, nærmer antallet hytter i Norge seg en halv million. Likevel har store hyttekommuner omfattende planer om videre hyttebygging. Bare i Ringsaker, Trysil, Nes i Buskerud og Vinje er det muligheter for over 9.000 nye hytter.

– Villreinen er satt på bås

Den samlede effekten av denne bit for bit-nedbyggingen er i ferd med å endre levekårene for en rekke arter både lokalt og regionalt, opplyser seniorforsker Vegard Gundersen ved NINA Norsk institutt for naturforskning.

– Hvert enkelt inngrep har lite omfang, men samlet er det en massiv arealendring som skjer med store konsekvenser for fjellnaturen. Vi ser dette veldig klart i villreinens leveområder, sier Gundersen, som har jobbet som forsker i over 20 år.

– Det som tidligere var  to-tre store sammenhengende villreinområder i Sør-Norge, er i dag 24 fragmenterte områder der bestandene lever isolert. Tidligere spektakulære massevandringer mellom sommerbeitene i vest og vinterbeitene i øst har opphørt helt, forteller Gundersen.

Selv innenfor Norges første nasjonalpark, Rondane, er villreinens områder blitt delt opp.

– Hele Rondane-området er blitt splittet opp i seks-sju bestander på grunn av utbygginger og ferdsel. Villreinen er satt på bås, konstaterer Gundersen.

Les også: Tar seg til rette i vernet natur

– Vil forsvinne

I løpet av de fem siste årene er det oppført 856 nye hytter i villreinens leveområder, ifølge Statistisk sentralbyrå. Totalt er det nå nesten 20.000 hytter i disse områdene.

Tallene overrasker ikke Gundersen.

– Hyttefeltene ekspanderer veldig og det popper opp hyttefelt her og der, fra år til år. Med tilførende infrastruktur av veier og så videre, blir endringene massive, påpeker han.

– Forstyrrelser fra folk har større konsekvenser enn vi aner. Ferdsel ut fra hyttene utgjør stor forstyrrelse på dyrelivet, og mange steder slitasje på vegetasjonen, også i verneområder og andre områder der artene har beskyttelse, fortsetter Gundersen.

Det er på ingen måte bare villreinen som rammes av dette.

– Ganske mange sjeldne fuglearter og også mer vanlige arter er sensitive for forstyrrelser fra mennesker. Disse artene vil bare forsvinne fra hytteområdene, og hvem merker og registrerer slike konsekvenser? Dette er en fortrengning som har pågått lenge og som skjer nå, men som det er lite fokus på. Generelt kan man si at Norge har et robust dyre- og planteliv, men det er begrensninger på hvor mye artene tåler når endringene blir så omfattende.

– Bør hyttebyggingen begrenses eller endres?

– Det er et politisk spørsmål,  og det har aldri  vært planer for mer bruk og vern enn i dag, men hvis man ønsker å ta vare på dyre- og plantelivet på en bedre måte og hindre ytterligere drastisk forringelse, bør det skje endringer raskt, svarer Gundersen.

Les også: Bille gjenfunnet etter 100 år

– Endres på et blunk

– Hyttebygging er en svært arealkrevende næring, selve arealene endres fra natur til nedbygd areal på et blunk, og denne endringen vil være varig og irreversibel, fortsetter han.

Også allemannsretten er under press på grunn av den omfattende hyttebyggingen i mange av landets kommuner, kan Gundersen fortelle.

– Jeg forsker mye på friluftsliv, og hyttebyggingen medfører stadig innskrenkninger i allemannsretten. Det er arealer som går ut av friluftslivet, og utbyggingen skaper også barrierer for friluftslivet. Når det bygges en hytte innskrenker den bevegelsesfriheten stort til andre folk.

Måten nye hytter forandrer stedene de bygges på, er også noe som opptar Gundersen.

– Det er lett å glemme at stedet som bygges ut har sin unike historie og sin unike bruk av mennesker og dyr. En rødstrupe eller lavskrike kan ha hatt reir akkurat der i mange år. Vi tenker at det er så mange andre rødstruper og lavskriker, men det unike er at de hekker akkurat der. Stedets identitet og egenart er ikke med i vurderingen når områder bygges ned med hytter, i det hele tatt. Dette handler om hvordan vi som mennesker og samfunn tar vare på naturen.

Les også: Undersøker massedød blant måker