Frp-nestleder Per Sandberg får kraftig motstand fra KrF-leder Knut Arild Hareide i asylpolitikken. Nå har Hareide planen klar for budsjettforhandlingene på Stortinget. FOTO: HELLE GANNESTAD

Slik skal KrF stoppe Frps asylkjør

STATSBUDSJETT: Kristelig Folkeparti har fått nok av Fremskrittspartiets beinharde utlendingspolitikk. Nå setter de hardt mot hardt og stanser flere av Frps budsjettseirer.

- Vi vil stanse det hardkjøret Frp har bedrevet i asyl- og flyktningpolitikken, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til Dagsavisen.

Etter langvarig og økende misnøye med regjeringens oppfølging av utlendingsfeltet setter nå KrF hardt mot hardt: De tar pengene fra Frps hjertesaker i sitt alternative budsjett som legges fram fredag.

- Nå bruker vi den makta vi har gjennom budsjettet til å få på plass avtalen vi har med regjeringen, sier Hareide.

 

Stanser utbygging på Trandum

KrF går grundig til verks og vil gjøre det umulig for justisminister Anders Anundsen (Frp) å fortsette sin strenge linje på utlendingsfeltet.

I budsjettkapittelet om asyl og integrering, som Dagsavisen har fått tilgang til, vil KrF:

Stanse byggingen av et nytt utlendingsinternat på Trandum. Det lukkede retursenteret er en av Frps viktigste saker, men KrF fjerner de 49 millionene regjeringen har satt av i sitt budsjett.

Bremse tempoet i utsending av asylsøkere. KrF reduserer måltallet for raske returer fra 7.800 til 7.000 personer og sparer inn 43 millioner kroner. Det betyr blant annet at Politiets utlendingsenhet får mindre penger. Dette vil gjøre det vanskeligere for regjeringen å fortsette med det høye tempoet i utkastelser av asylsøkere med avslag.

Doble antallet kvoteflyktninger fra 1.500 til 3.000 for å ta unna for den største flyktningkatastrofen siden andre verdenskrig - borgerkrigen i Syria.

Reversere regjeringens kutt i barnehageplasser til fire- og femåringer i asylmottak og bevilge mer til livsopphold for asylsøkere.

 

Les også: Statsministeren inn i asylfloken

 

Avtalebrudd om asylbarn

Helt siden regjeringssonderingene i Nydalen mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre har utlendingsfeltet vært sprengstoff i samarbeidet mellom de fire partiene. I samarbeidsavtalen er utlendingsfeltet viet en egen, detaljert avtale - som senere har vært gjenstand for svært tøffe forhandlinger.

KrF er nå svært misfornøyd med at Frp i regjering trenerer deres seirer i avtalen - og gjennomfører alle innstramminger i politikken så fort de kan.

- I utlendingsavtalen mellom regjeringspartiene, Venstre o g KrF er det en balanse. Men våre saker er blitt trenert, og det har vært stillstand. Vi mener de høye returtallene nå er så dramatiske at vi går direkte inn i budsjettet for å gjøre noe med det, sier Hareide.

 

Les samarbeidsavtalen her

 

Mange kastes ut

I september uttransporterte Politiets utlendingsenhet et historisk antall personer på én måned, da 763 asylsøkere ble uttransportert. Hittil i år er 5.036 tvangsutsendt, noe som er 17 prosent flere enn på samme tid i fjor.

Asylavtalen med regjeringen ble framstilt som en seier for lengeværende asylbarn, fordi man skulle legge større vekt på barnas beste i asylsaker. Justisdepartementet har startet arbeidet med nytt regelverk, som trolig vil være på plass i begynnelsen av november. Men i påvente av avtalen er 75 lengeværende asylbarn blitt uttransportert. Nær halvparten av disse, 32 asylbarn, ble tvangsutsendt i september, viser tall fra NOAS.

KrF er bekymret for at den raske returen av asylbarn gjør at det nesten ikke er noen igjen i landet når regelverket for en permanent løsning for barna kommer på plass.

- Vi har en avtale med regjeringen. Mange av barna vil kunne komme inn under både en engangsløsning og en varig løsning, men de kan i realiteten bli sendt ut før vi får på plass regelverket. Derfor sender vi et signal om at den raske returen går på bekostning av det som var viktig for oss, nemlig å ivareta asylbarna, sier Hareide.

 

Les hva Arne Strand spådde om regjeringen i forbindelse med forhandlingene

 

Frps varsler hardere linje

Samtidig som misnøyen med regjeringens utlendingspolitikk stiger hos samarbeidspartiene, varslet Frp i går at de kjører fram innvandringspolitikken som sin viktigste sak. Frp har rast på målingene og fått kritikk for en usosial skatteprofil på statsbudsjettet. Både på Dagens Næringslivs og Dagbladets meningsmålinger har partiet notert seg for bunnmålinger med 12,2 prosent.

- Innvandring er et hovedsatsingsområde for Frp, uttalte innvandringspolitisk talsmann Mazyar Keshvari til Dagsavisen i går.

Han pekte blant annet på lukkede mottak som Trandum som en klar Frp-seier. Nå blir det omkamp og svært tøffe forhandlinger på Stortinget.

- De blåblå har valgt å legge fram et meget blått budsjett. Vårt svar er et meget gult og varmt budsjett som prioriterer de mest sårbare, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.

samfunn@dagsavisen.no

 

– Brutal konsekvens


ASYLBARNA: Av alle asylbarn som er tvangsutsendt i år, ble nær halvparten uttransportert i september, kort tid før nytt regelverk er på plass. – Uakseptabelt, sier NOAS.

Hittil i år er 75 lengeværende asylbarn blitt sendt ut av landet, 32 av dem bare i september, viser tall som Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) har hentet fra politiet. Dette skjer i påvente av nytt regelverk for lengeværende asylbarn, som ventes å tre i kraft i november. NOAS mener tallenes tale viser at det har vært økt trykk på å få ut de lengeværende asylbarna før det nye regelverket er på plass:

– Budsjettene og måltall for returer har økt. Halvparten av barna i mottak som har fått avslag, er lengeværende. Når man sier at de med avslag skal ut, omfatter det naturligvis disse barna. Regjeringen sier flere skal få bli, samtidig som de sender ut i stort omfang. Det er uakseptabelt, sier rådgiver i NOAS, Mari Seilskjær.

Venstre har på Stortinget spurt justisminister Anders Anundsen (Frp) hvorvidt det er lagt politiske føringer om å prioritere utsendelse av asylbarn som kan få opphold med det nye regelverket. Anundsen avviste dette.

– Tallene viser at Anundsens framstilling er misvisende. Antall barn som sendes ut har aldri vært høyere, og det er provoserende at han gir en så lite dekkende framstilling. Nå har det ikke blitt en like ryddig politisk prosess som om han hadde lagt fram fakta, sier hun og peker på at man f.eks. ikke innførte en ordning som stanset utsendelser av lengeværende barn i påvente av de nye reglene.

Kunne fått opphold

NOAS har vært involvert i sakene til 28 barn med mer enn fire års oppholdstid som er sendt ut av Norge de siste månedene. Av disse 28 ble 22 barn sendt ut i september. Resten ble sendt ut sent august eller i begynnelsen av oktober.

Disse barna har ifølge NOAS så lang oppholdstid at de vil kunne oppfylle kravene til oppholdstillatelse i det nye regelverket.

– Det er mange som kunne ha hatt krav på opphold som ikke får prøvd ut saken sin fordi de blir sendt ut før nytt regelverk er på plass. Dette er brutale konsekvenser av returpolitikken, sier Seilskjær.

Rettssikkerhet

Hun peker på at dette utfordrer asylsøkeres rettssikkerhet. For å få sakene sine vurdert på nytt, må familiene sende inn omgjøringsbegjæringer.

– Mange har dårlige forutsetninger for å gjøre jobben på egen hånd fordi de ikke kan betale for advokat, ikke kan språket eller har alvorlige helseproblemer, sier hun.

NOAS har i dag kontakt med mer enn 200 familier og tilbyr dem informasjon og rettshjelp. NOAS gjør denne jobben med privat innsamlede midler.