Innenriks

Skroter viktig overvåkingssystem

Bjørn Arne Pedersen i Norges Offisersforbund lurer på om politikerne har forstått konsekvensene av at radarstasjonene i Nord-Norge legges ned. Offiseren mener nedleggelsen er dramatisk også for sivilsamfunnet.

Bilde 1 av 2

– Det finnes ingen klar plan for hva som skal erstatte kystradarkjeden når den legges ned. Ingen under det øverste nivået i Forsvaret skjønner hvorfor man gjør dette – det er ingen logikk bak avgjørelsen, sier Pedersen, som er tillitsvalgt i Norges Offisersforbund i Kystradar Nord.

Da Stortinget behandlet langtidsplanen for Forsvaret før jul, ble det vedtatt at kystradarkjeden i Nord-Norge skal avvikles. Kjeden av radarstasjoner strekker seg fra Træna i sør til Varanger i nord. Kystradar Nord er det eneste overvåkingssystemet som kontinuerlig oppdaterer det som skjer langs kysten i Nord-Norge 24 timer i døgnet. Det koster rundt 35 millioner i året å drifte de åtte stasjonene.

– Vi er små i den store sammenhengen, derfor er det vanskelig å bli hørt. Men konsekvensene av nedleggelsen er store, sier Pedersen og legger til:

– Vi aksepterer at politikerne tar beslutningene, men forstår de hva de har vedtatt?

Les også: – Driver et rent spill for galleriet

– Dramatisk redusert

For Pedersen er det viktig å få fram at radarsystemet ikke bare er viktig militært, men også for sivilsamfunnet i Norge. Han viser til at Kystverket er avhengig av Forsvarets radarsystem. Politiet, tollvesenet, redningssentralene, havarikommisjonene og fiskeriene bruker også informasjonen som radarstasjonene produserer.

– Vi leverer et produkt til storsamfunnet. Det vi kan si med sikkerhet er at den aktive overvåkingen av kysten vil bli dramatisk redusert når radarsystemet forsvinner. Kystradar Nord er det eneste aktive overvåkingssystemet som forteller om fartøybevegelser i hele Nord-Norge. Hvis vi forsvinner, må Kystverket bygge opp sitt eget system. Det kommer til å bli dyrt. Og det er du og jeg som skattebetalere som vil få den regningen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Forstår ikke avgjørelsen

Pedersen skjønner ikke hvorfor forsvarsledelsen har slik hast med å legge ned radarene. Han forteller at de ansatte ikke ble tatt med i beslutningsprosessen, og at de heller ikke skjønner regnestykket som forsvarsledelsen har satt opp. Pedersen mener kostnaden med avviklingen vil overgå den budsjetterte besparelsen i å fjerne Kystradar Nord. Han påpeker også at radarkjeden er Nato-finansiert infrastruktur som ble oppgradert for flere hundre millioner kroner på midten av 90-tallet, og at stasjonene er plattformer for andre kommunikasjonssystemer som Forsvaret er avhengig av.

– Begrunnelsen for nedleggelsen er at radarsystemet nærmer seg sin levetid, men slik vi ser det kan radarene i hvert fall brukes fram til 2025. At man skal legge det ned innen tre år når man ikke har en erstatning på plass, er for oss uforståelig. Radarsystemet fungerer veldig godt i dag og er i god stand.

Forsvarssjefens fagmilitære råd mener radarsystemet, som brukes av Forsvarets operative hovedkvarter, kan erstattes med en kombinasjon av satellitter og ubemannede overvåkingsfly. Pedersen mener det er urealistisk at det kan skje i nær framtid.

– Det finnes ingen realisme i det. Vi har ikke sett noe konkret prosjekt eller noen framdriftsplan, og ingen tror at man kan gå over til satellittbaserte systemer innen 2020, sier Pedersen.

Les også: Avtale om Forsvarets langtidsplan

Kan skje raskt

Pedersen forteller at de i dag har kritisk lav bemanning og at de frykter at nedleggelsen vil skje før 2020.

– I teorien skal vi være operative til bryteren skrus av. Men hva gjør folk når de vet at driften skal legges ned? Da forsøker de å stikke av så fort de kan. Vi kan miste folk som har kritisk kompetanse om kort tid. Ledige stillinger står allerede vakante, uten at vi har fått noen logisk forklaring på hvorfor. For oss tillitsvalgte virker det som at nedleggelsen kan komme før 2020.

Offiseren synes politikernes beslutning er merkelig sett i lys av at økt aktivitet i nordområdene står høyt på agendaen til regjeringen og de politiske partiene.

– Politikerne har øynene rettet mot Arktis og ønsker økt aktivitet i nordområdene. Da må vi vite hva som foregår langs kysten. At man vil fjerne et overvåkingssystem, som har vært et uvurderlig verktøy for kontroll av skipsfart og luftfart i over 50 år, samtidig som det skal satses mer enn noensinne i nordområdene – det henger bare ikke på greip.

Les også: Legger seg på NATOs linje

Departementets svar

Dagsavisen har kontaktet Forsvarsdepartementet og spurt om hvorfor man ønsker å legge ned Kystradar Nord så raskt, og om det er realistisk å få på plass et satellittbasert overvåkingssystem innen 2020. Ann Kristin Salbuvik, pressevakt i Forsvarsdepartementet, skriver følgende i en mail:

«I langtidsplanen er det ikke prioritert ressurser for å erstatte kystradarene. Dette er i tråd med Forsvarets råd og innspill. Forsvarets behov for å etablere nødvendig maritim situasjonsforståelse ivaretas av andre overvåkingskapasiteter, blant annet ved en økt satsing på bruk av satellitt og kooperative systemer som for eksempel AIS. Evnen til situasjonsforståelse må også ses i sammenheng med en satsing på Etterretningstjenesten og en økning i antall seilingsdøgn med Sjøforsvarets fartøyer.»

Salbuvik skriver videre at radarkjeden nærmer seg slutten av sin tekniske levetid.

«Systemet er gammelt og det er krevende å fremskaffe reservedeler. Det kan ikke utelukkes at enkelte av radarene vil fungere i flere år framover, men iverksettingsbrevets oppdrag til Forsvaret er at de skal utrangeres fram mot forventet levealder, cirka 2020, og basert på deres tekniske tilstand. Det vil si at de skal utrangeres når de trenger nytt vedlikehold.»

Mer fra Dagsavisen