Innenriks

Legger seg på NATOs linje

En rekke Høyre-lag har kjempet fram et mer forpliktende forsvarsvedtak. Nå kan de binde Erna Solberg (H) til en blåkopi av NATOs Wales-vedtak.

Av Marie Melgård og Sofie Prestegård

Det var rustet til forsvarskamp forut for Høyres landsmøte: I utkast til nytt partiprogram foreslo Høyre at Norge skal ha en «langsiktig ambisjon» om å oppfylle NATOs mål om å bruke to prosent av BNP på Forsvaret. Det var ikke nok for sju fylkeslag.

De mente Høyre måtte gå inn for å nå NATO-målet allerede i 2024.

I kulissene på Høyres landsmøte på Gardermoen har blitt jobbet intenst med å lande et kompromissforslag. I løpet av fredag fikk flere av lagene til slutt gjennomslag hos redaksjonskomiteen for å kvesse formuleringen til at «Høyre slutter opp om NATOs toppmøte i Wales i 2014, som fastsetter en målsetting for medlemslandene om å gradvis øke forsvarsbudsjettene opp mot 2-prosentmålet i løpet av et tiår».

Enkel matematikk

Hedmark Høyre er et av fylkeslagene som ønsket en ambisiøs tidfesting, og var klar for kamp på landsmøtet. Nå er fylkeslaget godt fornøyd med resultatet.

– Vi kan gå med på dette forslaget fordi vi faktisk tidfester målet og sier 2024, selv om det ikke er det som står svart på hvitt. Vedtaket viser til et tiår etter 2014, og det blir 2024. Det er enkel matematikk, sier Jane Meyer.

Flere av fylkeslagene som ønsket et 2024-mål, sier de er fornøyd med kompromisset. Dermed ligger mye til rette for at det kan bli flertall for kompromisset når Høyre voterer over forslaget på søndag.

– Det har vært mye lobbyvirksomhet for å finne ut av hva landsmøtet mener. Selv om vi visste at mange fylkeslag var for å tidfeste 2024, var politisk ledelse i tvil. Etter noen runder har de nå innsett hva landsmøtet vil, og tatt signalet. Det er kjempebra! Jeg gleder meg til debatten på søndag, sier Meyer

– Kan formuleringen mistolkes siden det står at det er en «målsetting» om å øke budsjettene?

– Nei, vi skal gradvis øke til 2 prosent av BNP innen 10 år. Det er ikke rom for avvik. Dette er ikke til å misforstå, sier hun.

– Skal anstrenge seg

En av forkjemperne for dette kompromisset, er fylkesleder i Akershus og stortingsrepresentant Hårek Elvenes.

– Vi mener at forslaget med ordet «langsiktig» ble for svakt. Det kan jo bety herfra til evigheten. Det var vi ikke fornøyd med. Vi vil at landsmøtet skal sende et tydelig signal til regjeringen om at de skal anstrenge seg til det ytterste for å oppnå NATOs målsetting, sier Elvenes.

Han mener kompromissvedtaket om å vedta en blåkopi av NATO-vedtaket fra Wales i 2014, er helt rett.

– Regjeringen må si det samme hjemme som i utlandet om forsvarsinvesteringer, understreker Elvenes.

Mer forpliktende

Meyer i Høyre mener det er viktig at Norge forplikter seg til å levere NATOs mål, ikke bare for å tilfredsstille NATO, men fordi at det er behov for økte bevilgninger til Forsvaret.

– Med langtidsplanen for Forsvaret vil vi ikke nå 2-prosentmålet før om ti eller tjue år. Jeg mener det er viktig å sette et realiserbart mål for en reell opptrapping.

Fornøyd

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide er glad for kompromisset fra Høyres landsmøte.

Når Dagsavisen møter forsvarsministeren, har hun akkurat mottatt kompromissforslaget fra redaksjonskomiteen i Høyre. Selv om det ikke blir votert før på søndag, sier Søreide at hun synes kompromisset ser bra ut.

– Det har vært stort engasjement rundt saken, og nå har redaksjonskomiteen landet ned på at forslaget blir likt ordlyden fra Wales-vedtaket. Det er bra, sier Søreide til Dagsavisen.

Søreide er også tilfreds med at forslaget tar i seg at Høyre også vil fortsette å bruke minimum 20 prosent av forsvarsbudsjettet på investeringer i Forsvaret.

– Det er bra med et eksplisitt fokus på 20 prosent. Jeg er opptatt av at vi skal være offensive, men samtidig understreke alt det vi er i gang med. Det er i tråd med det statsminister Solberg sa i sin tale til landsmøtet; om vi ikke fornyer, forvitrer strukturene, sier Søreide.

Øke budsjettene

I 2016 brukte Norge rundt 1,6 prosent av BNP på Forsvaret. Og per i dag ligger andelen an til å holde seg under 1,6 prosent fram mot 2020.

– Er det mulig å nå 2 prosent av BNP i 2024?

– Når målet nås, avhenger av utviklingen i BNP. Da vi lagde langtidsplanen for Forsvaret hadde vi fem prognoser for BNP bare for 2017. Men det er ingen tvil om at vi skal gjøre som Wales-vedtaket sier, og øke budsjettene kraftig med reelle penger, sier forsvarsministeren.

I fjor høst ble flertallet på Stortinget enig om langtidsplanen for Forsvaret, og at man skal å bruke 180 milliarder kroner over de neste 20 årene.

– Hvordan passer 2-prosentmålet innen 2024 med langtidsplanen?

– Det kommer an på BNP. Vi lager ikke budsjett for mer enn ett år av gangen, og vi må se hvordan BNP utvikler seg framover. Men vi må huske på at vi ligger godt an i NATO, sier Søreide.

Mer fra Dagsavisen