De jentene som går foran og tør å ta et oppgjør med den kvinnefiendtligheten og patriarkalske kulturen i den hvite majoritetskulturen, trenger all den støtten de kan få, skriver Hege Ulstein.

Russerulett

KOMMENTAR: Skal vi snakke litt om parallellkulturer med utdatert kvinnesyn?

Russetiden består for en stor del av ritualer, tradisjoner og andre faste poster. Mindre viktig enn rulling, dekknavn, harry låter og treff i Kongeparken og på Tryvann – men like tradisjonsrikt – er de gravalvorlige kronikkene forfattet av oss middelaldrende synsere.

Det er i grunnen litt rart at det ikke finnes en egen knuteregel for det: Få bussen/låten/terrorlista di omtalt på kommentarplass i en riksavis: Kronikken i lua. Den kunne for eksempel vært listet opp rett under knuteregelen om å ha sex utendørs mens minst tre andre ser på (gullkongle). Eller for å si det med ordene fra russelåten til Penetrators, den høyst fiktive, men likevel troverdige russebussen i NRK-serien «Skam»: «Vi får side på side med sint kritikk fra dømmende mødre med falkeblikk, bedøvet av rødvin og akevitt, deler av dritten i en lol kronikk».

Les også: Kripos: Flere grove russevoldtekter

Heldigvis opplever de fleste en russetid som i det store og hele er preget av fest, moro og gode minner. Men ikke alle. I år er det spesielt påfallende at så mange russejenter begynner å bli kraftig lei av kropps- og sexpresset (som ikke er unikt for russetiden, men som ser ut til å gå på høygir i nettopp disse ukene). Russepresidenten i Ålesund, Josefine Rødal Tomren, angrer på at hennes buss har en damerumpe i string som logo. Hun ber framtidige russ ikke å gjøre som henne, og har heller ikke mye til overs for tekstene i en del russelåter: «Man tenker kanskje ikke over tekstene når man danser og har det gøy, men når jeg ser det ligger bevisstløse jenter inne i diverse russebusser på landstreff som blir jokket på av «kompiser», synes jeg grensen er nådd», skriver hun i en kronikk i Sunnmørsposten. Mens vi befinner oss i Ålesund: I denne byen kan guttebussen Fratelli skilte med følgende linje i sin russelåt: «Det ekkje voldtekt, berre legg deg ned på ryggen din og hold kjeft». Bussen Sentrum 2016 fra samme by har denne linja i sin sang: «Bak fram, laster, leder penis over ansiktet. Lener seg tilbake og lar dama di gjør framskrittet. Ruller jern full av sperm, håper bare hun kan sitte. Så over til en annen fitte.»

På Østlandet holder man koken med setninger som «jeg tvinger deg på kne du er hot», «ta av deg klærne, skløtta», «jeg har så lang stang, at alle sammen blir for trang, men om vi jobber litt så går det hei og gang på gang», samt annen rap (i den digestive betydningen av ordet).

Fra Førde kan NRK rapportere om hvordan tre russ forbereder seg til mai: «Det er litt meir å tenke på når vi skal på landstreffet i Kongeparken, men vi har jo pepperspray og valdtektsalarm», forteller en. I år ble russesesongen innviet ved at lensmannen i Kongeparkens vertskommune Gjesdal, Kåre Birkeland, kom med følgende veiledning til russejenter som ikke ville bli voldtatt under landstreffet i Kongeparken: «Ha sykkelbukse under russedressen. Da skal det mer til for at det skjer noe uten samtykke». Lensmannen mener for øvrig at arrangementet i hans kommune er trygt fordi ingen hittil er har sonet eller er dømt for voldtekt der. Er det så enkelt?

I fjor bestemte Kripos seg for å undersøke dette nærmere. De gjorde en egen analyse av anmeldte voldtekter på russearrangementer mellom 31. mars og 17. mai. 11 voldtekter ble anmeldt i selve perioden. Minst tre er kommet inn i ettertid. Sammenlignet med befolkningen for øvrig, er det sju ganger så stor risiko for å bli voldtatt i forbindelse med russefeiring som ellers. For ordens skyld: med så små tall er det en viss usikkerhet. Vi kan ikke utelukke at risikoen er «bare» fire ganger høyere, eller at den er så stor som 13 ganger høyere. Poenget bør uansett være tydelig nok: En subkultur som produserer en langt større risiko for å bli voldtatt, er på ville veier.

Et annet av Kripos’ funn gir også stor grunn til bekymring. Det er ikke slik at «russevoldtektene» for det meste er festvoldtekter eller såkalte nachspielovergrep. I halvparten av voldtektene i analysen var «graden av overraskelsesmoment og bruken av vold eller truende atferd på en slik måte» at voldtektene passer best i kategorien overfallsvoldtekter. I flere av overgrepene var det mer enn én gjerningsperson. Dette er dypt alvorlig.

Akkurat dét ser det ut til at flere unge jenter er i ferd med å ta et oppgjør med. Den mest interessante russetrenden i år er raset av leserinnlegg og andre krystallklare beskjeder fra kvinnelige russ som sier tydelig fra om at nok er nok. De er lei av sexpress og objektivering. De tar sjansen på å være festbrems, rett og slett fordi de ikke synes dette er noe festlig.

Da min kollega i Vårt Land, Berit Aalborg, skrev om nyttårsovergrepene i Köln tidligere i år, minnet hun om at det ikke bare er marginaliserte innvandrermiljøer som sliter med en kvinnefiendtlig overgrepskultur. «Skal vi makte å ta et oppgjør med grumsete mannstradisjoner hos vår nye landsmenn, må vi også kreve en ryddesjau i holdningene til våre egne unge menn», skrev hun. Og fikk trusler og sjikane til svar, av typen «du er en stygg og feit kreftsvulst på samfunnet».

Det er ingen grunn til å avfeie voldtektstallene og kvinnefiendtligheten blant norske russ og unge menn som uskyldig moro og at «gutter er gutter». Svaret er ikke å be jenter gå i sykkel¬shorts. Eller å godta en festkultur som gjør at folk må ha med seg pepperspray for å føle seg trygge. Når skadelig og kvinnefiendtlig mannskultur blir utfordret og kritisert av jentene i innvandrermiljøer, heier vi disse damene fram. Av full hals, heldigvis. Jentene som nå går foran og tør å ta et oppgjør med kvinnefiendtlighet og patriarkalsk kultur i den hvite majoritetskulturen, trenger all den støtten de kan få. Også de kjemper mot sterke og mørke krefter.