Overleger ønsker økt kunnskap om endometriose – kaller tilstanden et samfunnsproblem

Claessen er avdelingssjef på avdeling for gynekologi og fødselshjelp ved Drammen sykehus, og hun mener jenter som opplever kraftige menstruasjonsblødninger og sterke menstruasjonssmerter burde begynne på p-piller tidlig for å forebygge en eventuell utbredelse av endometriose.

– De fleste jenter starter faktisk på p-piller på grunn av kraftig menstruasjon, smerter ved menstruasjon eller uregelmessige blødninger – som jo er symptomer på endometriose. I slike tilfeller vil p-piller kunne redusere blødninger eller stanse dem helt. Vi må slutte å tenke at p-piller kun er et prevensjonsmiddel – det er så mye mer enn det! Det er også en behandlingsform som gjør at man kan få litt mer styr på livet.

LES OGSÅ: Fikk ikke diagnose: Oppsøkte lege på Facebook

–  Burde ufarliggjøre p-piller

Fordi p-piller også fungerer som nettopp prevensjon forteller Claessen at det å begynne på hormonbehandling i ung alder har vært «tabu», og at dette også har vært diskutert i samfunnet – hvor tidlig kan man begynne på p-piller?

–  Det er selvfølgelig ting man må utredes for, som for eksempel risiko for blodpropp. Men de fleste jenter som er plaget av menstruasjonen kan uten risiko bruke p-piller og dermed få bedre livskvalitet – allerede når de er for eksempel 14-15 år gamle. Begynner man tidlig kan man muligens forebygge utbredelsen av endometriose, sier Claessen og fortsetter:

–  Her har helsesykepleierne i skolen en viktig jobb. De som har seksualundervisning på ungdomsskolene- og de som snakker med unge jenter om dette burde ufarliggjøre p-piller og helst også gi generell info til foreldre. Menstruasjon er jo den del av kvinners liv, men den behøver ikke å gi så mange ulemper som endometriose kan føre med seg.

LES OGSÅ: – Ja, det var den russetida liksom

Tar syv år å få diagnose

Overlege og seksjonsleder for gynekologisk avdeling på Oslo Universitetssykehus, Guri Bårdstu Majak, er enig i at økt kunnskap om endometriose blant helsepersonell som møter unge jenter er viktig – og et tiltak som kan føre til både tidligere diagnostisering av sykdommen og begrensning av symptomer som smerter og infertilitet.

– I gjennomsnitt tar det syv år før en kvinne får diagnosen endometriose. Det er lenge. Så det å øke kunnskapen hos dem som møter disse jentene aller først er kjempeviktig, slik at de kan få riktig diagnose- og behandling så tidlig som mulig.

LES OGSÅ: – Kvinner trenger ikke mensen

Egen rutine i Drammen

Marieke Claessen forteller at det har blitt utarbeidet en egen rutine for hvordan de utreder og følger opp endometriose-pasienter på sykehuset i Drammen.

– En av overlegene i avdelingen her hos oss har virkelig fordypet seg i endometriose. Hun har tatt mange kurs, har utdanning fra utlandet og hun er også medlem i et europeisk fagmiljø for endometriose-pasienter. De siste årene har hun jobbet med å overlevere sin kompetanse til de andre legene på avdelingen, slik at vi har kunnet utarbeide en god oppfølgingsrutine, sier Claessen.

I 2019 ble 259 pasienter behandlet for endometriose på Drammen sykehus, og 20 av disse ble operert.

Sjekkliste og behandlingsforløp

Claessen beskriver rutinen på poliklinikken i Drammen som en slags sjekkliste av symptomer som for eksempel sterke menstruasjonssmerter, smerter ved samleie og smerter ved avføring. Dersom symptomene gir mistanke om endometriose, er det forskjellige behandlingsmuligheter – og Claessen forteller at behandlingsforløpet er oppe til diskusjon blant både fastleger og gynekologer.

– Ved mistanke om endometriose, vil man jo gjerne vite om man har denne sykdommen eller ikke, men behandlingen er hormonell – altså p-piller eller hormonspiral. Så spørsmålet er jo om det er nødvendig å gjennomføre kikkhullsoperasjoner på alle kvinner hvor man mistenker endometriose, når de likevel ender opp med hormonbehandling etter operasjonen. Dette er en diskusjon som går i fastlege- og gynekologmiljøene. Altså at man vil prøve hormonell behandling først og så eventuelt operere dersom dette ikke hjelper, sier Claessen og legger til:

– De med veldig kompleks endometriose og alvorlig tilstand som vi kaller grad 3-4 blir satt opp på en endometriose-poliklinikk her hos oss, hvor de blir fulgt opp av leger som har god kompetanse på det. I grad 3-4 er det ofte ikke nok med p-piller – da er spørsmålet om de skal opereres og hvor mye som skal fjernes med tanke på risiko for skade på tarm eller urinveier. Disse tilfellene diskuteres grundig mellom gynekologer, gastrokirurger og urologer.

LES OGSÅ: Én person utskrevet fra sykehuset

Viderefører kunnskap

Guri Bårdstu Majak forteller at de ved Oslo Universitetssykehus opererte nesten 1.000 kvinner med diagnosen endometriose eller adenomyose, og like under 1.500 kvinner med samme diagnoser var innom poliklinikken.

– Hos oss har vi et stort volum av pasienter med disse diagnosene. Flere av våre leger er spesielt dedikerte til disse pasientene, og har svært høy kompetanse når det gjelder utredning og behandling av endometriose og adenomyose. Vi får henvist mange pasienter fra andre steder i landet – og vi er et stort sykehus som er heldige å ha et godt tverrfaglig samarbeid med andre avdelinger der det er behov for det. Vi har blant annet røntgenleger som har spesiell kompetanse på endometriose, og også dedikerte tarmkirurger som vi opererer fast sammen med hver uke. Vi samarbeider også med urologene når endometriose påvirker blæra i større grad.

Majak forteller videre at de jobber for å øke kunnskapen om endometriose blant legestudenter og turnusleger som har sin utdannelse på gynekologisk avdeling, i tillegg til at det er mulig for gynekologer fra inn – og utland å hospitere ved avdelingen.

– Gynekologisk avdeling ved OUS er aktive med tanke på forskning på dette tema, og bidrar også i stor grad Norsk Gynekologisk Forenings veileder, hvor de nasjonale retningslinjene for diagnostikk og behandling nå revideres, sier Majak og legger til:

– Det er så viktig å spre kunnskap om endometriose. Mange pasienter som oppsøker lege i forbindelse med sterke menstruasjonssmerter forteller i etterkant at de ikke har blitt tatt på alvor, og der håper jeg det skjer en endring.

LES OGSÅ: Av menn, for menn

Mild grad kan gi sterke smerter

Endometriose er ifølge Marieke Claessen en tilstand som mest sannsynlig oppstår når blodet som kommer ut ved menstruasjon også går ut igjennom egglederne og inn i buken.

–  Da fester disse cellene seg for eksempel i bukhulen, på eggstokker, på blære eller på tarm – og endometriose oppstår. Disse endometriosecellene vil da blø i takt med menstruasjonen, og da oppstår det betennelse og blødning i de områdene hvor cellene befinner seg. Dette skaper da en skade i vevet – og skader i vevet skaper smerter. Det er dette som skjer under menstruasjonen for jenter og kvinner med endometriose, forklarer Claessen.

Claessen forteller videre at alvorlighetsgraden av endometriose ikke alltid har noen sammenheng med hvor mye smerter man har. Man kan altså ha det Claessen beskriver som «fire små flekker i bukhulen» og sterke kroniske smerter, eller «et tilnærmet sammenvokst bekken» hvor endometriose har ført til sammenvoksinger av tarm og eggstokker og milde til moderate smerter.

LES OGSÅ: Laboratoriet til farmasøyt Håvard (60) fra Svelvik analyserer Drammen kommunes koronatester

Påvirker også nervesystemet

Ifølge Claessen kan også endometriose påvirke nervesystemet. Kvinner som har smerter i bekkenet spenner bekkenmuskulaturen slik at basespenningen blir for høy.

– Da får man et konstant muskelverk i bekkenet. Dette er en ond sirkel man kommer inn i – det begynner med smerter under blødninger, på grunn av stadige smerter spenner du deg, og nervesystemet blir mer irritert og lettere irritert. Når nervesystemet blir oversensitivt kan man til og med få smerter av tarmbevegelser som egentlig er helt vanlige bevegelser i buken, sier Claessen og fortsetter:

– Når vi undersøker kvinner som har endometriose, er de aller fleste veldig spente i sin bekkenmuskulatur. Når vi kjenner forsiktig på disse musklene er det stramt som en fjær.

Ønsker flere fysioterapeuter

I slike tilfeller kan fysioterapi også være et behandlingsalternativ for endometriose. Claessen forteller at det finnes fysioterapeuter som har spesialisert seg på kvinneliv-fysioterapi med kompetanse på avslappende bekkenøvelser. Disse fysioterapeutene lærer jenter og kvinner med endometriose å slappe av i bekkenet.

– Men disse er det dessverre altfor få av. Vi har én her i Drammen, men hun har en lang venteliste – så der kan man håpe at man slipper inn i løpet av et halvt år eller innen ett år. Vi ønsker oss flere sånne.

– Et samfunnsproblem

Marieke Claessen mener at man fortsatt vet for lite om endometriose. Det finnes ingen fasitsvar på hvorfor endometriose oppstår, og det finnes ingen kur som kan fjerne tilstanden helt.

– Men vi vet at det er en sykdom som virkelig kan gi invalidiserende smerter – den kan gjøre kvinner uføre og de kan bli utsatt for flere og gjentagende operasjoner med risiko for komplikasjoner. Det er ikke kreft, men for den kvinnen det gjelder kan det bli en alvorlig sykdom som påvirker livet i stor grad. Det er heftig for disse kvinnene å leve med denne sykdommen, og de kommer til å leve med den til de kommer i overgangsalderen og produksjonen av østrogen reduseres.

Guri Bårdstu Majak anser endometriose som et samfunnsproblem, da tilstanden gjerne rammer kvinner i sin beste alder med fravær fra skole og jobb, samtidig som det påvirker sosialliv og samliv.

– Disse jentene og kvinnene burde fått et optimalt tilbud – de er en del av befolkningen som skal kunne fungere ved å studere, jobbe og tenke på å stifte familie.

LES OGSÅ: NAV kan kreve at kvinner operer bort livmor