Innenriks

Ønsker sosiale 1.-klassinger

Den perfekte første­klassingen har gode sosiale og motoriske ferdigheter og er språklig sterk, mener skoleledere i grunnskolen.

Bilde 1 av 3

Av Tor Sandberg og Karin Lillian Fladberg

Det viser en undersøkelse gjennomført for Utdanningsdirektoratet av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Les også: Røe Isaksen: – Ja, det er kontroversielt

– Læringen kan vente

I undersøkelsen er skoleledere over hele landet spurt om hvordan barnehagene best kan forberede barna slik at de får en trygg og god start på skoletida.

Hele 98 prosent nevner utvikling av barnas sosiale ferdigheter som noe av det viktigste barnehagene kan bidra til.

83 prosent nevner språklige ferdigheter, mens 68 prosent er opptatt av de motoriske ferdighetene.

Til sammenligninger er det bare 15 prosent av skolelederne som mener at «bokstaver og lesing» er blant barnehagenes viktigste oppgaver når barna skal forberedes til skolestart.

Enda færre, kun 3 prosent, nevner «IKT og bruk av digitale verktøy».

Trebarnsmor Hanne Nordal, som er på en lekeplass på Grünerløkka i Oslo, er enig med skolelederne.

– Barnehagene bør ha fokus på lek. For min del kan læringen vente til barna begynner på skolen, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Aktiviteter og lek

Halvard Hølleland (Ap) er byrådssekretær for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune. Også han er glad for at skolelederne i så stor grad mener at barnehagene primært skal utvikle barnas sosiale evner og språkferdigheter.

– Arbeiderpartiet og byrådet ønsker barnehager preget av sosiale aktiviteter og fri lek. Sammen med høyt kompetente medarbeidere med blikk for den enkelte, er dette den beste garantien for at barna utvikler gode språklige og sosiale ferdigheter før skolestart, sier Hølleland.

– Når jeg besøker skoler, får jeg høre at vi må la barnehagene være barnehager og at lese-, skrive- og regneopplæringen bør overlates til skolen, fortsetter han.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har et noe annerledes syn på dette. I mars la han fram stortingsmeldingen «Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen.» Blant tiltakene som lanseres her, er krav til systematisk pedagogikk og progresjon i barnehagens innhold.

Røe Isaksen ønsker også at rammeplanen for barnehagene i større grad skal bli koordinert med læreplanen for skolen. Statsråden mener dessuten at det bør vurderes å lovfeste at barnehager og skoler skal samarbeide tettere når barn begynner på skolen.

Da Røe Isaksen presenterte stortingsmeldingen, trakk han linjer mellom det store frafallet i den videregående skolen og barnehagene. Arbeidet med å forhindre dette frafallet starter i barnehagen, uttalte statsråden.

Selv om Røe Isaksen også sa til NTB at «vi kommer ikke til å stille krav om at barna skal kunne alfabetet før de går ut av barnehagen», mener Hølleland at stortingsmeldingen har forrykket balansen i retning mer skole i barnehagene.

– Det skjer samtidig som regjeringen fortsatt ikke leverer på det viktigste, nemlig tiltak for økt kompetanse i barnehagen, sier han.

Les også: Blir stoppet i Stortinget

– Interessant lave

Hølleland synes det er vel verdt å merke seg at det er de som skal utdanne barna, som i så liten grad legger vekt på at barnehagene skal bidra med tradisjonell læring.

– Tallene for bokstaver og lesing er interessant lave, mener han.

Skolelederne har fått mulighet til å velge mellom åtte kategorier når de har vurdert barnehagenes viktigste oppgaver. I tillegg til de nevnte, er det disse (oppslutning i prosent blant skolelederne i parentes):

Konsentrasjon (54), tall, mengder, former (24), tegning, maling og andre estetiske uttrykk (14).

Skolelederne har dessuten hatt mulighet til å nevne andre faktorer som de mener er viktige. Blant dem som har svart, oppgir majoriteten «selvstendighet». Andre har svart «begreper», «samspill og lek» og «dotrening og påkledning».

En ting er likevel både skolelederne og Hølleland enige med Røe Isaksen i – viktigheten av språkutvikling i barnehagene.

Trebarnsmor Hanne Nordal smiler fornøyd mens ungene koser seg på lekeplassen.

– Ungene må få ha det litt fritt i barnehagen. Det må ikke bli for mye struktur, mener hun.

– Vi var ett år eldre da vi begynte på skolen. Det ble folk av oss også, tilføyer pappa Stian Longva.

Debatt: Tid for alvorsprat, Torbjørn!

Mer fra Dagsavisen