Kultur

Nordisk trio i Dødsdans

Publisert Sist oppdatert

– Strindberg har et hvast og skarpt språk og så er han så «himla rolig» sier Bjørn Granath som sprader omkring i gul stråhatt og plutselig gir Henny Moan et kyss på kinnet.

Dagsavisen er til stede i «Foredragssalen» i Forsvarsmuseet som for anledningen er utstyrt med persiske tepper bord med blondeduk pyntet med en elegant hvit solparasoll. En antydning av sent besteborgerlig 1800-tall. Men idyllen er bare tilsynelatende.

Kjærlighetshat

Stiftelsen Akershus festning for Kunst og Kultur kan igjen by på Nordisk litterært teater på Akershus.

– Og hva er mer naturlig enn å vise «Dødsdansen» i forbindelse med hundreårsmarkeringen sier Gudrun Waadeland som er driftig sjef for stiftelsen. Et stykke som dessuten utspilles på en festning og som tar for seg det evig aktuelle kjønnsspørsmålet i et av August Strindbergs sterkeste og mest dramatiske tekster.

Stykket er kalt «et dykk i kjærlighetshatets helvete». Men det er også en teatertekst som belyser de store endringene på mange områder oppløsning av gamle idealer og åpning for nye muligheter.

Strindbergs skuespill «Dødsdansen» inneholder altså flere skarpe utfall enn milde kyss.

Med manus

Spesielt for det litterære teater på Akershus som har premiere på mandag og deretter spilles i to påfølgende dager – er at stykket oppføres som en såkalt «reading». Det betyr at skuespillerne spiller med manus i hendene etter bare en uke med prøver og i instruktørstolen sitter svenske Gunnel Lindblom.

– Jeg vil kalle dette en utprøving av Strindbergs tekst sier Bjørn Granath en av Sveriges mest kjente karakterskuepillere til daglig engasjert ved Dramaten i Stockholm.

Han spiller kaptein Edgar i stykket mens Henny Moan er hans hustru skuespilleren Alice. Ekteparet har vært gift i 25 år og skal nå feire sitt sølvbryllup.

Inn på scenen kommer familievennen i finsk Lasse Pöystis skikkelse. Han er mannen som virker som en katalysator for de underliggende lidenskapene.

Også han en kraft i nordisk teater gjennom mange år og til daglig å finne i Helsingfors.

To språk

Gunnel Lindblom har i mange år vært instruktør for en rekke store oppsetninger. For bare et par år siden satte hun opp et av Jon Fosses stykke på Det Norske Teatret. Mange med god hukommelse vil også huske den unge Gunnel Lindblom fra Ingmar Bergmans film «Tystnaden».

– Det ligger meg varmt på hjertet å kunne sette opp et skuespill med nordiske skuespillere sier Gunnel Lindblom.

– Jeg takket ja straks jeg fikk spørsmålet fra Gudrun Waadeland. Her spiller vi på to språk på svensk og norsk. Det går aldeles utmerket sier Lindblom.

– I «Dødsdansen» er det mye action møbler slenges omkring hvordan løses det problemet?

– Vi later som om vi slenger ting omkring sier Henny Moan tørt. Og Bjørn Granath forsikrer at skuespillerne ikke går med nesa ned i manus hele tiden. Nei her handles det og snakkes det.

– Hvordan ser en svensk skuespiller på Strindberg i forhold til Ibsen?

– Som svensk er man vokst opp med August Strindberg men som skuespiller har man naturligvis også et veldig sterkt forhold til Ibsen.

– Men jeg tror man kan si at Strindberg er tydeligere enn Ibsen. Strindberg bruker hele tiden utropstegn! Dessuten vet man alltid hvor man befinner seg i Strindbergs stykker. Strindberg forteller at du befinner deg i helvetet. Klart og greit. Ibsen er mer diffus hos ham vet du aldri helt sikkert hvor du er mener Granath.

Powered by Labrador CMS