I dag jobber «Trine» (37) der hvor hun selv fikk hjelp som ung

Da «Trine» var under barnevernets omsorg, hadde hun bare én saksbehandler å forholde seg til. Det var helt avgjørende for at hun klarte seg å bra.

Av Hanna Skotheim / FriFagbevegelse

I Grenlands-området i Telemark går en 12 år gammel ruspåvirket jente omkring. Hun rømmer ofte hjemmefra, og møter sjelden opp på skolen. Dette er det flere som legger merke til og etter hvert tikker den ene bekymringsmeldingen inn etter den andre. Kort tid etterpå griper barnevernstjenesten i Bamble inn.

– De redda livet mitt, sier den nå 37 år gamle «Trine». Av hensyn til familien og arbeidsplassen ønsker hun å være anonym.

Etter 13 år i et rusbelastet hjem hvor Trine blir utsatt for grov omsorgssvikt og overgrep, får hun den hjelpen hun trenger.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

De samme saksbehandlerne

Etter at Fontene publiserte saken om at barnevernet i Bamble gjør det best blant barnevernstjenestene på Kommunal Rapport sin årlige kommunebarometer, kom vi i kontakt med Trine. Hun synes det var fint å se at hennes egne erfaringer med tjenesten på slutten av 90-tallet samsvarer med slik det er der i dag. Når hun sier dette, sikter hun særlig til en ting: Den stabile gruppa med saksbehandlere.

I en periode på fem år hadde hun nemlig den samme saksbehandleren.

– På den tiden så jeg ikke for meg at jeg skulle ha flere personer jeg måtte forholde meg til, sier Trine til Fontene.

Hun jobber selv i barnevernet i dag og vet at normalen heller er det motsatte. Nemlig at barn og unge får nye saksbehandlere hele tiden.

– Barn og unge som stadig får nye saksbehandlere tror jeg har vanskeligheter med å få tillit til de personene som skal bestemme over hodene på dem, sier Trine.

Hun tror det gode arbeidsmiljøet i Bamble barnevernstjeneste er noe av grunnen til at barna får de samme saksbehandlerne der.

– Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for å forebygge slitasje på de ansatte og langtidssykmeldinger.

37-åringen har fortsatt sporadisk kontakt med sin tidligere saksbehandler som fortsatt jobber i Bamble barneverntjenste.

Les også: Trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør (+)

Roser barnevernstjenesten

Da barnevernet grep inn, ble Trine først akuttplassert noen måneder på et ungdomshjem. Deretter ble hun flyttet til Måløykollektivet som er en del av Klokkgergårdstiftelsen. Hun ble plassert etter barnevernloven paragraf 4–26. Det vil si at hun selv samtykket til plasseringen på grunn av alvorlige atferdsvansker.

– Det er barnevernet i Bamble sin fortjeneste at de plasserte meg utenfor hjemmet og ga meg den hjelpen jeg trengte til rett tid, sier Trine.

Hun er glad for at saksbehandleren hennes alltid var tilgjengelig på telefon hvis det var noe og at han fløy opp til Måløy hvis hun trengte det. De deltok også jevnlig på ansvarsgruppemøter i kollektivet. Det er møter hvor barnet med sine kontaktpersoner planlegger og finner ut hva slags hjelp barnet og eventuelt familien skal ha.

Trine mener kvaliteten blir bedre ved at et barn følges opp av de samme personene fra start til slutt.

– Det er viktig med en person som kjenner barnet godt og dermed kan ta gode valg for det barnet.

Les også: Nav anklager lege for å legge til rette for trygdemisbruk

Ga ikke slipp da hun ble 18

Trine vil også rose barnevernstjenesten for at de i samarbeid med Måløykollektivet skreddersydde det hun kaller et unikt ettervern.

Da Trine var 16 år og ferdig med rehabiliteringen i Måløykollektivet, flyttet hun til en hybel. Barnevernstjenesten la til rette for at hun fikk fortsette å bo i Måløy, hvor hun hadde trygge mennesker rundt seg.

– Hvis barnevernstjenesten hadde sagt at jeg skulle flytte hjem igjen da jeg var ferdig på Måløykollektivet, hadde det gått veldig annerledes.

Egentlig kunne barnevernstjenesten i Bamble gitt slipp på Trine da hun var 18, men de valgte å følge henne opp enda litt lenger og mente det var avgjørende for at hun skulle klare seg i arbeidslivet.

– Hadde ikke barnevernstjenesten i Bamble og Måløykollektivet samarbeidet så godt, hadde jeg nok stått uten et ettervern.

De fulgte opp Trine helt til hun sa ifra om at hun var trygg nok til å klare seg selv.

– Det var en enorm trygghet for meg at barnevernstjenesten i Bamble hele tiden bekreftet overfor meg at de ikke skulle avslutte hjelpetiltaket før jeg følte meg klar. Jeg var i en sårbar situasjon uten familiære ressurspersoner jeg kunne lene meg på. Hadde barnevernstjenesten trukket seg ut for tidlig, hadde de nok slått beina under på meg.

Les også: AAP-kuttene: Aksjonslederen får stadig varsler om folk som ikke lenger orker å leve

Utgjør en forskjell i noen liv

Trine ser at ungdommene på Måløykollektivet ønsker videre plassering der utover vedtakstiden slik hun selv ville.

– Derfor er det viktig at barnevernstjenestene tenker langsiktig slik de gjør i Bamble.

Da Trine ble 20 år, var hun klar for å stå på egne bein. Da hadde Trine fått en fot innenfor arbeidslivet, og hun hadde en trygg samboer. I dag jobber hun på det samme stedet hvor hun fikk den hjelpen hun trengte, nemlig Måløykollektivet.

– Jeg kunne ikke hatt denne jobben eller viet livet mitt til å hjelpe unge mennesker i krise hvis jeg ikke hadde genuin tro på at jeg kan utgjøre en forskjell i noens liv.

Les også: Advokat-varsko: – Navs nye praksis svekker folks rettssikkerhet

– Jeg vant i lotto

Det var tre mannlige saksbehandlere som utgjorde forskjellen i Trines liv. To av dem møter hun fortsatt i forbindelse med jobb. Da har de fortalt om noen episoder med Trine som har gitt inntrykk. En av dem skjedde i forbindelse med et besøk til Måløykollektivet. Trine hadde nettopp blitt plassert der og gråt. Både fordi hun hadde det så bra og fordi hun lurte på hvorfor de ikke hadde gjort noe tidligere.

– Jeg var 14 år på det tidspunktet og visste ikke så mye om byråkratiet og hvor lang tid ting tar. Saksbehandlerne mine så på reaksjonen min som en takknemlighet og de synes det var fint at en ung jente som meg hadde så stor innsikt i hvordan jeg hadde det.

Samtidig som Trine ikke tror hennes historie er unik, vet hun at ikke alle er like heldig som hun var:

– Jeg vant i lotto. Jeg fikk riktig hjelp til rett tid uten å bli en kasteball i systemet.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her