Finner truet liv med satellitter

Ved hjelp av satellittbilder er det avdekket at det bare er 1 prosent naturskog i Oslo og Akershus.

– Hvor mye naturskog har man trodd at det har vært?

– Vi har ikke funnet direkte sammenlignbare tall, men ut ifra en løsere definisjon av naturskog enn den vi har benyttet oss av, har man regnet med at 19 til 25 prosent av skogene i områdene rundt Oslo har vært naturskog, svarer Hans Ole Ørka.

Han er forsker ved fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), som har gjennomført kartleggingen av naturskogen.

Naturskog er skog som er utsatt for lite menneskelig påvirkning, og som omfatter både gamle og døde trær. Mange av de nær 2.400 truede artene i Norge, lever i naturskog.

Les også: Må vente lenger

– Oppdager endringer fort

Kartleggingen av naturskogen i Oslo og Akershus er gjort det siste året. NMBU har benyttet seg av både satellittbilder og laserteknologi. Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet og Norsk Romsenter.

– Nå har vi fått kartlagt Oslo og Akershus. Ambisjonen er å kartlegge hele landet, forteller Tomas Holmern, seniorrådgiver i Miljødirektoratet.

Både han og Ørka har stor tro på at satellitter kan bli til god hjelp i den framtidige overvåkingen av naturen.

– Skulle vi gått ut i felten for å kartlegge naturskogen i Oslo og Akershus, ville vi ha holdt på i noen år. I stedet fikk vi gjort dette arbeidet i løpet av ett år, påpeker Ørka.

Ved mistanke om at noe er galt, kan forskerne få svar langt hurtigere enn som så.

– Ved slik fjernmåling kan man fort, bare i løpet av timer, oppdage endringer i naturen, forteller Ørka.

Les også: Styrker kontroll av miljøkrim

Forklaringen på det er at de aktuelle satellittene fortløpende fotograferer hvert eneste geografiske punkt, ikke bare i Norge, men i hele verden. Så lenge himmelen er skyfri, skjer denne datainnsamlingen minst hver femte dag.

Dette kan Anja Strømme, seniorrådgiver ved Norsk Romsenter, fortelle mer om.

– Kartleggingen av naturskogen i Oslo og Akershus er del av den norske satsingen på Copernicus, som er EUs miljøovervåkningsprogram. EUs plan er å sende opp en stor flåte av satellitter med flere ulike typer sensorer. Den første ble sendt opp i 2014. Bildene NMBU har benyttet seg av, kommer primært fra satellitten Sentinel 2.

– Hvor detaljerte er disse bildene?

– De har en oppløsning på 10 meter. Det er ikke nok til å se enkelttrær, men godt nok til å kartlegge hva slags skog det er snakk om.

– Så disse satellittene kan ikke overvåke for eksempel turgåere i skogen?

– Det finnes jo satellitter med så stor oppløsning, men for Sentinel-satellittene er det med hensikt valgt en slik oppløsning at de ikke ser det de ikke skal se.

Strømme deler likevel Ørka og Holmerns tro på at disse satellittene kan bli verdifulle i årene framover, og det i mange ulike sammenhenger.

– Vi har flere pilotprosjekter som utføres nå. Noen vil bli tatt videre og utvidet. Målet på sikt er blant annet at satellittene skal inn i de vanlige operasjonelle rutinene i blant annet Miljødirektoratet, sier Strømme.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Snøskred, flom, brann

For Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har satellitter allerede vist seg å være nyttige.

– Vi har inngått en kontrakt med NVE om blant annet snøskred, og har oppdaget over ti ganger flere av dem i år enn i fjor. På sikt er målet å oppdage snøskred før de kommer, forteller Strømme.

Også for å følge utviklingen i flommer, har satellitter vist seg å være nyttige. De kan videre benyttes til å kartlegge konsekvensene av kraftige stormer og store skogbranner.

Holmern nevner i tillegg utbygging av hyttefelt og infrastruktur, i denne sammenheng. Satellitter kan dessuten benyttes til å lage estimater av skogens karbonlagre, og for å kartlegge utbredelsen av fremmede arter som sitkagran. Holmern er også opptatt av de økonomiske besparelsene som ligger i bruk av satellitter.

– Det er billigere å bruke satellittbilder enn å gå ut i skogen med biologer, påpeker han med henvisning til kartleggingen av naturskogen.

Det er også slik at informasjonen fra Sentinel 2 og andre aktuelle satellitter, er gratis tilgjengelig.

– Det stimulerer til mer forskning med ulike innfallsvinkler, noe som kan gi synergieffekter, håper Holmern.

Foreløpig er det uklart når kartleggingen av naturskogen i resten av Norge kan skje.

Les også: Mindre penger til arter i fare

Truede arter 

* Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut i Norge.

* Rødlista for 2015 omfatter 4.438 arter, av dem 2.355 truede.

* Totalt er det om lag 44.000 arter i Norge, ifølge Miljødirektoratet.

* Omtrent 60 prosent av dem, og nesten halvparten av de truede artene, lever i skogen.

* Mangfoldet av arter er størst i den eldste skogen, hvor det er mye død ved og trær i ulike størrelser.

* Naturskog har en struktur som ligner på urørt skog.

* I november kommer en ny utgave av Norsk rødliste for naturtyper.

* Den forrige kom i 2011, og omfatter 80 naturtyper.