Amnesty utpeker Listhaug som nettversting

Et flertall mener debattklimaet mellom politikere har blitt tøffere siden siste lokalvalg og at det bidrar til mer netthets. Amnesty International peker spesifikt på Frps Sylvi Listhaug.

65 prosent av de spurte sier seg enige i at debattklimaet mellom politikere har blitt tøffere siden siste lokalvalg i 2015.

Det går fram av en spørreundersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Amnesty International i Norge.

Debatt: «Hvem er det som tenker ut dette søppelet?» (Erling Borgen)

– Bidrar til polarisering

– Dette tyder på at folk synes at tonen mellom politikere er for hard og at måten de omtaler hverandre på ikke bidrar til samfunnsdebatten. I stedet for å være dårlige rollemodeller bør folkevalgte derfor tenke gjennom hvordan de debatterer, sier Sindre Stranden Tollefsen, kommunikasjonsleder i Amnesty.

– Er det noen politikere du har merket deg, i så måte?

– Det er nærliggende å se på Sylvi Listhaugs rolle i samfunnsdebatten. Hun er en veltrent kommunikatør og vet hvilke knapper hun skal trykke på. Hennes nedsettende karakteristikker og mistenkeliggjøring av store folkegrupper, bidrar til en polarisering, svarer Tollefsen.

– Den bevisste og kalkulerende tonen som Listhaug valgte nå sist med posten om «båtmigrantene», virker ekstra polariserende og som bensin på bålet. Medlemmer av regjeringen er forbilder og burde vite bedre enn å komme med så stereotype og fordomsfulle budskap om store befolkningsgrupper, fortsetter han.

Saken fortsetter under bildet. 

Amnesty mener Frps statsråd og nestleder Sylvi Listhaug bidrar til sterk polarisering med sine utspill i blant annet sosiale medier.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Sylvi Listhaug bidrar til polarisering, mener Amnesty. Foto: Lise Åserud/NTB Scanpix 

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Ytringsfrihetsproblem

I den nye undersøkelsen svarer også 70 prosent at de har lagt merke til et tøffere debattklima mellom brukere på sosiale medier og i kommentarfelt siden siste lokalvalg i 2015.

55 prosent sier seg enig i at de er bekymret for lokaldemokratiets fremtid.

– Vi ser også at hver fjerde velger å unngå enkelte nettsider og nettaviser, og at like mange har sluttet å dele innhold eller har redusert hvor mye de deler innhold. Amnesty mener at netthets er Norges største ytringsfrihetsproblem. Denne undersøkelsen bekrefter at vi har et alvorlig ytringsfrihetsproblem. Dette blir i sin tur et demokratisk problem, sier Tollefsen.

De drøyt 1.000 deltakerne i den landsomfattende undersøkelsen, er også spurt om hva netthetsen så mye som halvparten av dem registrerer ukentlig, handler om.

Øverst på denne lista finner vi følgende temaer:

* Generelt støtende språk eller kommentarer.

* Rasistisk språk eller kommentarer.

* Religiøse eller livssynsrelaterte kommentarer.

– Det som går igjen er hets av islam og muslimer, konkretiserer Tollefsen.

– Undersøkelser som Amnesty har gjennomført i en rekke land, viser at hvis du er kvinne og muslim, er du svært utsatt for netthets i alle vestlige samfunn. Trenden går i feil retning. Det voldsomme fokuset på islam er foruroligende. Det burde alarmere politikerne og få dem til å iverksette nye tiltak for å verne samfunnsdebattantene.

Det politikerne i det minste bør gjøre, er selv å gå foran som gode forbilder, understreker Tollefsen.

Kommentar: Tupper Elvestuen (Arne Strand)

– Ansvarliggjøring

– Amnesty International ønsker en sterkere ansvarliggjøring av enkeltmennesker i sosiale medier. Alle våre politikere bør se på hvordan de formulerer seg, i likhet med mange trendsettende og sentrale politikere i andre land. Det er ingen tvil om at tonen politikerne velger i debatten er veldig viktig. Selvfølgelig er det meste som sies innenfor ytringsfrihetens grenser og ofte er kritikk rettet mot religiøse ledere og stater som utnytter religionen til sin egen fordel, korrekt, men politikere bør like fullt finne en mer konstruktiv tone.

Tollefsen mener videre at Facebook, «som verdens største debattarena» og med samme eier som Instagram, trenger å gå gjennom rammene for debattene som foregår der.

I juni lanserte Amnesty 21 politiske tiltak mot netthets. Blant dem er forslag om en ny ytringsfrihetskommisjon som skal se på netthets og formidleransvar, og en egen lov som ansvarliggjør formidlerne av netthets (se fakta nederst i saken).

«Netthets er en trussel mot grunnleggende menneskerettigheter. Når mennesker trues, skremmes eller trakasseres bort fra å delta i samfunnsdebatten, rammer det ytringsfriheten deres og hele den demokratiske samtalen», påpekte menneskerettighetsorganisasjonen da.

Debatt: «Det er lett å ende opp med ufrivillig å hjelpe dem med å spre budskapet»

– Kommer til å fortsette

Sylvi Listhaug responderer slik på kritikken fra Amnesty:

– Det vi diskuterer er reelle problemer. Det kommer vi til å fortsette med. Vi har sett i Sverige at man der ikke har turt å ta opp vanskelige tema knyttet til innvandring og integrering og hvilke store konsekvenser dette har fått. Derfor kommer Frp til å fortsette å tørre der andre forsøker å få oss til å tie, skriver Listhaug i en epost til Dagsavisen.

– Jeg tror vi får et bedre debattklima om vi begynner å tolke folk i beste mening, ikke alltid i verste mening, og slutter å tillegge oss meninger vi ikke har, tilføyer Listhaug.

Les også: Statsministeren om omdiskuterte Frp-utspill: – Det er ikke regjeringens politikk

 

Tiltak mot netthets

Dette er noen av Amnestys forslag til tiltak mot netthets:

* Vurdér nye lover - blant annet ved å inkludere kjønn i straffelovens paragraf om hatefulle ytringer.

* Styrk politiets innsats - mellom annet ved å opprette flere hatkrimgrupper, øke bemanningen kraftig og bruke lovverket aktivt.

* Regulér innholdsselskapene - for eksempel ved å stille konkrete krav til Facebook.

* Bruk mediepolitikken - ved å støtte redaksjonell innovasjon mot netthets.

* Jobb for en bedre ytringskultur - ved å lage et hjelpeapparat for politikere og ved å få netthets inn i læreplanene i grunnskolen.