Innenriks

– Enkelte forlag driver med en form for cherrypicking av etiske prinsipper

Flere etterlyser et tydeligere etisk regelverk for bokbransjen etter politisk «bokbombe». – For vanskelig, svarer Forleggerforeningen.

Trenger forlagsbransjen en egen vær varsom-plakat, slik som pressen har? Og en selvdømmeordning som ligner på pressens faglige utvalg?

Spørsmålet har på nytt blitt aktualisert de siste dagene, etter at den nye boka «Partiet – en innsideberetning om Arbeiderpartiets fall», skrevet av Dagbladet-journalistene Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant, har utløst et skred av kritikk i mediene. Kommunikasjonsrådgiver og forfatter Svein Tore Bergstuen er blant dem som på nytt løfter spørsmålet i en kommentarartikkel i Stavanger Aftenblad.

– Flere forlag og mange forfattere har tidligere vært skeptiske til et etisk regelverk for sakprosabøker, à la pressens VVP. Nå får de testet argumentene sine igjen. Jeg tror ikke de lenger holder, spesielt ikke i møte med de konsekvensene som de nevnte forfatternes metode har vist de siste dagene, skriver han.

Boka, som baserer seg på 70 anonyme kilder, inneholder påstander om navngitte personer som ikke har fått mulighet til å svare på, eller dementere, disse påstandene.

Det er Gyldendal som har gitt ut boka. Til VG sier fagsjef for sakprosa i forlaget, Reidar Mide Solberg, at ettersom boka ikke er en vanlig utgivelse, har de «fraveket vanlige rutiner rundt for eksempel varsling».

– For å unngå jakt på kildene og at kilder utsettes for press og represalier i et parti kjent for en tøff maktkultur, valgte vi å ikke varsle alle som er omtalt i forkant av publisering, sier han til avisa.

Det er et argument på gyngende grunn, mener advokat Hans Marius Grosvaald.

– Ikke et ekstraordinært hensyn

– Skulle man alltid basere seg på vurderingen Gyldendal gjør, ville man i prinsippet aldri gitt samtidig imøtegåelse i slike saker. Det er etter min logikk ikke et gyldig prinsipp, sier Graasvold.

Han har spesialisert seg i blant annet medierett, og har i flere år etterlyst felles etiske regler for bokbransjen. Han er en av dem som er tydelig på at man ikke kan skrive hva man vil om hvem man vil.

– Nei, det kan man ikke. Den diskusjonen har vi hatt i mange former og fasonger opp igjennom, innom både sakprosa og skjønnlitteratur, sier han, og fortsetter:

– Pressen har et etisk regelverk å forholde seg til, og det har vært diskusjoner om bokbransjen skulle hatt det samme. Da kommer vi inn på denne sjekklista som NFFO (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, red.anm.) etablerte for noen år siden, i 2020, for sakprosautgivelser. Et helt sentralt spørsmål der er hvem det er som berøres av boka og utgivelsen, og hvordan de berøres. Er det som står i en bok kontroversielle eller alvorlige påstander, kan man stole på dem? Har man belegg for det? Denne sjekklista er en sterk oppfordring til å vurdere slike spørsmål.

Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)

Håndplukker prinsipper

Ytringsfriheten som både journalistiske medier og forlagene har, er omfattende, men ikke absolutt, fremholder Graasvold.

– Man har mindre rom for å påberope seg ytringsfrihet om man ikke har gjort en forsvarlig evaluering av hvem som omtales og hva det vil bety, og hvis man ikke har et godt nok grunnlag til å stole på det som skrives i boka.

Graasvold undrer seg over hva konkret det er som gjør at Gyldendal, etter egne ord, mener de kan fravike vanlige rutiner.

– Å unngå kildejakt er ikke et ekstraordinært eller spesielt hensyn, det ligger til grunn for prinsippet om kildevern. Det prinsippet må ses i sammenheng med andre hensyn. Pressen har også behov for å beskytte kildene sine, men må også se om påstandene de formidler er riktige, og om det finnes grunn til å stole på dem. Det bør utløse samtidig imøtegåelse og tilsvarsrett, som er helt grunnleggende prinsipper.

Han mener det ikke bør være noen motsetning mellom å både overholde kildevern og prinsippene om imøtegåelse.

– Jeg opplever at enkelte forlag driver med en form for cherrypicking av etiske prinsipper; de velger de har bruk for, og forkaster de andre.

Les også: Trygderettsadvokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)

Bransjepraksis kan gi rettslig betydning

Store, tradisjonelle redaksjoner følger Vær Varsom-plakaten (VVP), som inneholder selvpålagte etiske normer for journalistisk publisering. Disse kan klages inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) dersom det finnes brudd på denne plakaten. De redaktørstyrte mediene må da offentliggjøre fellingen for sine lesere.

Hans Marius Graasvold har tidligere gjort seg til talsmann for et sett med etiske retningslinjer og en type PFU for litteraturområdet, men han ser også hvilke fordeler som ligger i NFFOs sjekkliste.

– Jeg ser en såpass motstand blant forlagene at jeg har begynt å tvile på om de ville forhold seg til noe annet. Inntrykket mitt er at de har hatt mer sans for denne lista. Spørsmålet er hva som skjer om de bryter den, sier han.

En måte å se det på, mener Graasvold, er at det ikke har noen konsekvenser, utenom moralske reaksjoner i offentligheten, ettersom det ikke finnes noe tilsvarende PFU for bokbransjen.

– Men man kan også se på det som at det sjekklisten gjør er å etablere en aktsomhetsnorm, som blir viktig ved at den uttrykker en form for bransjestandard. Dermed kan den også få betydning rettslig sett. Om noen skulle vurdere et søksmål for æreskrenkelser, vil man i domstolens behandling av de se på hva som er bransjepraksis, og om forlaget har opptrådt i henhold til alminnelig god bransjeskikk. Jeg som advokat hadde definitivt brukt det om jeg representerte noen i en sånn sak.

Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)

Vil unngå for stor inngripen

Bjørgulv Vinje Borgundvaag, samfunns- og myndighetskontakt i Den Norske Forleggerforening, tror det blir vanskelig å skulle innføre en slags Vær Varsom-plakat for forlagene. Til det er det for stort spenn i tematikk og sjanger, mener han.

.

– De etiske problemstillingene varierer mye for den enkelte bokutgivelse i spennet fra skjønnlitteratur til ulike typer sakprosa. Forleggerforeningens styre har derfor vedtatt at verkets art må avgjøre hvilke krav utgivelsen som offentlig ytring vil sette til grundighet, til varsomhet og til forlagets mot, sier Vinje Borgundvaag, og henviser til notatet foreninga vedtok om ytringsfrihet, ansvar og etikk i 2015.

Der står det blant annet at:

«Som forvalter av andres ytringer vil et forlag bli stilt overfor etiske avgjørelser som kan få følger for forfatteren, omtalte parter og andre berørte. Verkets art vil være bestemmende for hvilke krav utgivelsen som offentlig ytring vil sette til grundighet, varsomhet og forlagets mot».

– Å utarbeide detaljerte retningslinjer for alle typer etiske problemstillinger ved ulike utgivelser ville gitt et svært omfattende etisk regelverk og kan samtidig gripe uforholdsmessig inn i forlagets publiseringsfrihet og redaktøransvar, sier Vinje Borgundvaag.

Les også: Lars West Johnsen: Adjø solidaritet (+)

Les også: Valla mener Ap må tåle intern kritikk: – Det farlige er likegyldighet (+)


Mer fra Dagsavisen