Budskapet er krystallklart:
«Du har ikke lov til å sette fra deg avfall rundt gjenvinningsstasjonen», står det på skiltet utenfor Sofienberg gjenvinningsstasjon på Grünerløkka.
Likevel slenger folk fra seg store mengder med ting de vil bli kvitt, der.
– Dette skjer både daglig og ukentlig ved flere av stasjonene våre – særlig de små stasjonene som er i og rundt sentrum, opplyser Jørgen Bakke Fredriksen, kommunikasjonsrådgiver i Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune.
– Det er også mye forsøpling ved flere av returpunktene for glass- og metallemballasje, som vi har hundrevis av rundt i byen, fortsetter han.
– Det baller på seg
Mange av dem som bor eller besøker Oslo har vel sett denne forsøplingen ved selvsyn, kanskje uten å reflektere så alt for mye over det, men …
– Dette er på ingen måte enkelt for oss, sier Fredriksen.
– Er det ikke tross alt bedre at ting som kasseres, plasseres utenfor en gjenbruksstasjon enn på andre og mindre egnede steder rundt om i byen?
– Det er ikke slik at det kun står brukbare ting der som er lette å håndtere. Om noen setter ut en sofa, og det regner den natta, kan ikke denne sofaen bli kildesortert og gjenvunnet, langt mindre bli brukt av noen andre, svarer Fredriksen.
– Og når én har kastet fra seg noe, senkes terskelen for andre. Det baller på seg og det kommer alt fra betong og baderomsfliser, til ødelagte møbler, maling og sekkevis med ukjent avfall.
– Det du spør om ville kostet oss – og dermed innbyggerne selv gjennom avfallsgebyret, enorme summer, bare fordi et fåtall blant innbyggerne og enkelte firmaer ikke tar ansvar for seg og sitt. Faktum er at det meste som blir satt ut, går til forbrenning, selvsagt med unntak av farlig avfall, elektronikk og enkelte andre avfallstyper.
Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året
– Be om kvittering
– Tilsier ikke det at mye avfall blir satt igjen utenfor gjenbruksstasjonene, at dere burde utvide åpningstidene, slik at det blir enklere for folk å levere ulike ting?
– De små stasjonene våre er laget for at beboere i nærområdet skal ha et sted å levere litt av det avfallet som ikke kan sorteres på kjøkkenet. Det er mange i sentrum som ikke har bil, og da er det ikke alltid så lett å bli kvitt pappen fra IKEA eller en ødelagt krakk, svarer Fredriksen.
– Men disse stasjonene har en begrenset størrelse, og det gjør at vi ikke kan ta imot det største avfallet, fortsetter han.
– Sofaer, vaskemaskiner og oppussingsavfall må fortsatt til en av de store stasjonene. Og det er dette avfallet vi ser aller mest av utenfor de små stasjonene. Så selv med lengre åpningstider hadde folk uansett blitt avvist. Dette er det mange som vet, og de velger derfor å sette avfallet fra seg utenfor åpningstidene.
– Vi har også sett at det er firmaer blant dem som setter fra seg avfall der. Dette kan for eksempel være små firmaer som henter dødsbo eller kjører vekk oppussingsavfall mot betaling, og som dumper det på fortauet i stedet for å betale for seg på en stor gjenvinningsstasjon. Et godt tips til alle som bruker et slikt firma, er å be om kvittering for at avfallet faktisk er levert på gjenvinningsstasjonen.
Les også: Mímir Kristjánsson: – Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet
– Velger å rydde opp
– Prøver dere å finne ut hvem som har satt igjen avfall utenfor gjenbruksstasjonsstasjonene?
– Nei, ikke i særlig grad. Det er sjelden det ligger noe i avfallet som kan identifisere den som har kastet det, og vi har ikke ressursene til detektivarbeid, svarer Fredriksen.
– Men om det er synlig identifikasjon der, eller om vi tar noen på fersk gjerning, kan de få muligheten til å rydde opp etter seg før vi eventuelt politianmelder dem. De store ressursene våre går til selve oppryddingen, som til tider kan kreve mye tid og krefter.
– Er det noen som har blitt politianmeldt for dette?
– Ikke som jeg kjenner til. De velger heller å rydde opp.
– Er det aktuelt for dere å iverksette tiltak for å få redusert omfanget av forsøplingen utenfor gjenbruksstasjonene?
– Vi jobber med forsøplingsproblematikken, og håper å prøve ut enkelte tiltak om ikke alt for lang tid. Kameraovervåking er noe av det vi ser på muligheten for.
Informasjon om hva som kan og ikke kan leveres ved hver av de 40 små og store gjenvinningsstasjonene i Oslo, er å finne på nettsidene til Oslo kommune.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
