Abortloven regjeringen nå skal legge framfor Stortinget, innebærer flere endringer, deriblant at retten til selvbestemt abort utvides med seks uker, til 18 uker ut i svangerskapet.
– Dagens abortlov har spilt en viktig rolle for kvinner over hele landet i mange tiår, og mitt mål er at også den nye abortloven skal stå seg i lang tid framover, sier helseminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding.
– Kvinners rett til selvbestemt abort er en grunnleggende verdi i Norge. Det er fellesskapets oppgave å sikre gravide kvinner likeverdig rett til abort og tilgang til trygge aborter, sier han.
Stor belastning
Lovverket i Norge har hittil betydd at en gravid kvinne må søke om å få avbrutt svangerskapet fra og med uke 13 til og med uke 22, noe som behandles av en nemnd.
Flere kvinner har uttrykt at det er belastende å la andre avgjøre om hun kan få avslutte svangerskapet eller ikke. Det er hovedgrunnen til at helsedepartementet nå fremmer forslag om en endring.
– Mange kvinner opplever det som en belastning at det er andre som skal ta denne avgjørelsen på hennes vegne. Det er grunnen til at vi mener det er riktig å utvide retten til selvbestemt abort, sier helseminister Jan Christian Vestre (Ap) på en pressekonferanse i Marmorhallen.
Tilbake til praksisen før 2019
Regjeringen foreslår at «fosterantallsreduksjon defineres som abort og at den gravide skal ha rett til selv å avgjøre om antallet fostre skal reduseres fram til utgangen av 18. svangerskapsuke», heter det i forslaget til ny abortlov.
Regjeringen vil med det gå tilbake til det som var norsk praksis fram til 2019.
– Selv om fosterantallsreduksjon ikke avbryter svangerskapet for alle fostrene, er likheten til øvrige aborter såpass stor at også disse inngrepene bør reguleres i abortloven, sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) fredag.
– Og både prinsipielt, juridisk og praktisk mener vi det ikke vil være riktig at en kvinne som ønsker fosterantallsreduksjon, kun skal ha abort av begge fostrene som alternativ, la han til.
Endringer av abortnemndene
Regjeringen ønsker videre å skrote dagens abortnemnder og etablere nye. I tillegg vil den ha kvinneflertall i nemndene og gjøre oppmøtet frivillig for de gravide.
Vestre viste på fredagens pressekonferanse til den svært lave andelen kvinner som får avslag på abort gjennom nemndbehandling, og at behandlingen av flere årsaker kan være en byrde for den gravide.
Regjeringen vil redusere dagens antall, 23, til mellom fem og ti nemnder. Disse skal være faglig uavhengige og ledes av en lege, sa Vestre fredag.
I tillegg vil regjeringen ha minst ett ytterligere medlem i nemnda med helse- eller sosialfaglig kompetanse.
Regjeringen foreslår også å styrke nemndene med et medlem som skal ha juridisk kompetanse, og at det skal være kvinneflertall blant nemndenes medlemmer.
Videre heter det at oppmøte i nemnd skal være frivillig for den gravide, som skal ha rett til å ha med seg en støtteperson.
Reservasjonsretten
Regjeringen ønsker også at helsepersonell skal få lovfestet den eksisterende retten til å reservere seg mot å utføre abort av samvittighetsgrunner.
I dag er reservasjonsretten kun festet i forskrift, men helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) bekrefter at det nå skal inn i den nye abortloven.
– Helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det skal fritas fra å utføre eller assistere ved aborter, inkludert å rekvirere og ordinere medikamenter ved medikamentell abort. Retten til fritak omfatter ikke stell og pleie før, under og etter aborten. Fritaket må gjøres generelt og gjelde for alle former for abort, heter det i paragraf 24 av regjeringens forslag til ny abortlov.
Rett til oppfølging
I forslag til ny abortlov vil regjeringen at rett til oppfølging og informasjon i valget om å avslutte eller fortsette et svangerskap skal lovfestes.
– Kvinner i Norge skal ha tilgang på trygg og god informasjon i valgsituasjonen. Kvinner skal ha rett til veiledning og støtte, sa helseminister Jan Christian Vestre (Ap) på pressekonferanse fredag.
Regjeringen vil lovfeste at kvinner har rett til oppfølgingssamtaler i helsetjenesten etter en abort, i forslaget om ny abortlov.
Les også: Dette mener folket om norsk asylmottak i Afrika (+)
Siste i Skandinavia
Norges abortlov har ikke vært endret siden 1978 da retten til selvbestemt abort ble lovfestet. Norge er likevel det siste landet i Skandinavia som utvider abortgrensen til 18 uker.
Danmark har vedtatt at deres abortlov utvides til 18 uker neste sommer. Sverige har tillatt det siden 1974.
– Dette har vært praksis i Sverige i mange tiår allerede, sier Vestre.
I Storbritannia og Nederland er loven enda mer liberal og tillater selvbestemt abort til uke 24 av svangerskapet.
Sp-dissens
Senterpartiets statsråder har tatt dissens på to punkter i forslaget til ny abortlov.
Det er bekreftet både av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) og i en pressemelding fra regjeringen.
De to punktene det er snakk om er utvidelsen av retten til selvbestemt abort fra tolvte til 18. uke, samt sidestilling av fosterantallsreduksjoner.
Vestre legger til at Senterpartiets stortingsrepresentanter har blitt fristilt av partileder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Han ønsker ikke å spekulere i hvorvidt forslaget vil få flertall.
Sps barne- og familieminister Kjersti Toppe håper flest mulig av partiets representanter stemmer imot forslaget til ny abortlov.
– Jeg håper at flest mulig stemmer i tråd med partiprogrammet, men jeg har respekt for at dette er en samvittighetssak, sier Toppe til Nationen.
Senterpartiets partiprogram slår fast at partiet ønsker å beholde dagens abortgrense på 12 uker. I forslaget til ny abortlov utvides den til uke 18. Derfor tok partiets statsråder dissens mot dette punktet, samt mot punktet som åpner for selvbestemt fosterreduksjon fram til uke 18.
Partiet har imidlertid fristilt sine representanter i saken, slik at de kan stemme etter egen samvittighet.
Toppe mener det vil være en kraftig svekkelse av vernet av det ufødte liv å øke grensa til uke 18. Hun frykter at det i neste omgang kan bety at man øker abortgrensa ytterligere.
– Jeg synes det er skremmende at det allerede nå er stemmer som ønsker en utvidelse til uke 22 og hele svangerskapet.
Kommentar: Folk flest blir ikke yre av Trygve
KrF: – En radikal utvidelse
KrFs nestleder Ida Lindtveit Røse kaller regjeringens forslag en radikal utvidelse av abortloven.
– Jeg er dypt opprørt over at Arbeiderpartiet foreslår å svekke rettsvernet til det ufødte liv. Å flytte grensen for selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18 setter menneskeverdet under et enda større press, sier hun i en uttalelse til NTB.
Røse legger til at hun er dypt skuffet over at regjeringen går imot fagmiljø og utvalgets anbefaling på fosterantallsreduksjon.
– Det er dramatisk at regjeringen ønsker en abortgrense som er stadig nærmere barnets levedyktighet. Norge risikerer nå å bli ett av de mest liberale landene på fosterreduksjon. Fosterreduksjon er krevende etisk, medisinsk og juridisk, sier Røse.
SV: – En historisk dag
Marian Hussein, nestleder og helsepolitisk talsperson i SV, jubler over regjeringens forslag til ny abortlov.
– Dette er en historisk dag for å styrke kvinners rett til selvbestemt abort. Jeg er stolt over kampen den norske kvinnebevegelsen har tatt for å løfte dette som en viktig sak for å styrke kvinners menneskerettigheter, skriver Hussein i en epost til NTB.
Norges abortlov har ikke vært endret på 50 år, med unntak av da selvbestemt abort ble lovfestet i 1978. Hussein mener det er på høy tid med endringer.
– Dagens abortlov er utdatert. Nå gleder jeg meg til å lese forslaget til ny abortlov fra Arbeiderpartiet, og sammen med andre liberale stemmer på Stortinget jobbe for å vedta en lov som styrker kvinners selvbestemmelse og rettigheter, fortsetter hun.
Verken ris eller ros
Mens andre partier på Stortinget hyller eller kritiserer regjeringens forslag til ny abortlov, vil Høyre lese det grundig før de uttaler seg.
– Vi skal lese lovforslaget fra Støre-regjeringen grundig. Abortlovutvalget har gitt oss et godt kunnskapsgrunnlag, sier Sandra Bruflot, stortingsrepresentant og leder av Høyres kvinneforum, i en kommentar til NTB.
Hun sier at det viktigste for Høyre er at kvinner får bedre oppfølging og helsehjelp i forbindelse med abort enn i dag.
– Når det kommer til de konkrete forslagene i abortloven fra Støre-regjeringen, må vi komme tilbake til det på et senere tidspunkt, når stortingsgruppa har fått diskutert innholdet, sier Bruflot.
Det er ikke kjent om Høyre vil fristille sine representanter i abortsaken, slik for eksempel Senterpartiet har gjort. Høyre-leder Erna Solberg sier de nå må sette seg grundig inn i forslaget til ny lov og diskutere de ulike delene av forslaget.
– Det er derfor for tidlig å ta stilling til om Høyre vil fristille våre representanter i behandlingen av disse spørsmålene, sier hun til Altinget.
Les også: Bollestad går av etter en rå maktkamp
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Les også: Hva mener egentlig Høyre?
---
Fakta om abort i Norge
- Hvert år gjennomføres det rundt 12.000 svangerskapsavbrudd i Norge. Siden 2008 har det vært en jevn nedgang i aborttallene. I 2022 og 2023 var det en liten økning, men antallet er likevel lavere enn snittet de siste 15 årene.
- De fleste aborter blir utført tidlig i svangerskapet. 84 prosent før 9. svangerskapsuke, og 95 prosent før uke 12.
- Også abortraten – antall aborter per 1000 kvinne – har sunket i mange år.
- Kvinner mellom 25 og 29 år er aldersgruppen med høyest abortrate. Fram til 2015 var det kvinner i tidlig 20-årene som hadde høyest rate.
- I 1980 var abortraten rundt 15 per 1000 kvinne i fertil alder. I 2023 var den på 10,4 per 1000 kvinne.
- Ni av ti aborter blir gjennomført medikamentelt. Denne metoden ble innført i 1998.
- Det er få tilfeller av fosterantallsreduksjoner i Norge. De siste årene har det vært mellom 10–20 tilfeller i året. I fjor var det 13. Samtlige som ønsket dette, fikk innvilget fosterantallsreduksjon i nemnd.
Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet
---
