Det ble nesten midnatt torsdag før sentralstyret i Kristelig Folkeparti var ferdig med partileder Olaug Bollestad. Det ble en uverdig nattverd.
Det bedyres at ordene var gode og respekten stor, takknemligheten for Bollestads innsats nært bunnløs, men det er Bollestads egen beskrivelse av prosessen mot henne som kommer til å bli historien om hennes sorti: Det var et kupp. Utført av hennes to nestledere.
Dette harmonerer dårlig med de øvrige partiledernes versjon om at avgangen torsdag var hennes valg.
Partiets foresatte bruker innestemme, og milde ord om en tøff tid og betent strid. Men Bollestad går av etter en rå maktkamp. Motivasjonen kan likevel være partiets beste og ikke kamp om posisjoner.
Bollestad-effekten har absolutt uteblitt
Etter en svært dramatisk uke, ble konklusjonen den vi vel visste at den skulle bli – Bollestad er ferdig som leder. Med en gang nyheten om det formelle varselet mot henne slo ned som ei bombe i forrige uke, var det sannsynlighetsovervekt for at hennes tilmålte tid som leder var over.
Partiets valgte leder går av etter et varsel fra medarbeidere i Oslo. Selv har hun vært sykemeldt siden juni, og det har vært en kjølig sommer for partiet fremste tillitsvalgte. Det er ikke slik det skal gjøres. Men sånn er det blitt i et parti som begynner å bli aller mest kjent for nettopp dramatiske lederavganger og ekstraordinære landsmøter.
Det er fem år siden Knut Arild Hareide gikk av etter partiets store retningsvalg. Også den gangen var det mildt sagt dramatikk rundt ryddigheten i prosessen rundt den lokale stemmegivningen. Hans etterfølger Kjell Ingolf Ropstad gikk av etter avsløringer av økonomiske uryddigheter høsten 2021. Køen med lederemner var kort og Olaug Bollestad fikk oppdraget. Hun var alltid sett på som en overgangsfigur. En mildt sagt annerledes type. Fargerik og løye, som de sier.
Les også: Mímir Kristjánsson: – Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet
Nå er det over, også for henne. Hun ledet partiet i bare ett valg. I kommunevalget i 2023 fikk partiet fire prosent av stemmene, og en håndfull ordførere. Oppgaven hun fikk var stor, og utgangspunktet dårlig. Årevis med elendige målinger var medgiften. Hennes forgjenger Ropstad gjorde et svært dårlig valg i 2021, partiet endte under sperregrensa. I hennes tre år har partiet derfor slitt med bare tre representanter på Stortinget. Partiet har strevet tungt på målingene, og de siste tre månedene har Kristelig Folkeparti ligget pal under fire prosent. Bollestad-effekten har absolutt uteblitt.
Partiet må nå famle videre under den magiske sperregrensa. Nestleder Dag-Ingte Ulstein gjentok fredag morgen at han verken er aktuell som ny leder eller tar gjenvalg til Stortinget neste høst. Som fungerende leder, er han partiets fjerde leder siden Hareides avgang i januar 2019. Hvis andre nestleder Ida Lindtveit Røse aksler ledertrøya etter atter et ekstraordinært landsmøte, blir hun partiets femte leder på fem år. Partiet trenger ikke en ny leder, men en frelser. Så ille er det
Dette reflektere en stresset organisasjon, et parti som balanserer hårfint på stupet av politisk utslettelse, som sliter med å finne sin vei og sin plass i det politiske landskapet.
Les også: Dette mener folket om norsk asylmottak i Afrika (+)
Les også: Mener dette er nøkkelen for å få flere flyktninger i jobb (+)
