Sist var det finansminister Trygve Slagsvold Vedum, som sammen med partifelle og familieminister Kjersti Toppe rett og slett oppfordret det norske folk til å ha sex sammen. Reproduktiv sex, riktignok. Det er presisert, selv om Vedum også anerkjente at den rekreasjonelle formen kan være trivelig.
Vedum og Toppe er ikke de første toppolitikerne som kommer med oppfordring om å lage barn. For noen år siden viet daværende statsminister Erna Solberg en del av nyttårstalen sin til samme budskap. Uten sammenligning for øvrig har også Russlands president Vladimir Putin bedt sine landsmenn om å produsere flest mulig barn.
Folk flest blir ikke ekstra yre når Trygve ber dem om å ligge sammen
Logikken er det ikke så vanskelig å få tak på. Eldrebølgen kommer, og Norge trenger arbeidsføre folk også i fremtiden. Som Klimautvalget skrev i fjorårets suverent beste NOU:
«All politikk og alle beslutninger må ta utgangspunkt i at alle ressurser er knappe».
Hender og hoder er blant disse knappe ressursene.
Men så kommer spørsmålet, da. Utover å oppfordre oss til å hoppe i halmen, hva gjør egentlig disse politikerne for faktisk å gi folk lyst til å få barn?
Det er nemlig ikke sånn at folk flest blir ekstra yre når Trygve Slagsvold Vedum ber dem om å ligge sammen. Uansett hvor sexy finansministeren er blitt etter at han grodde noe som angivelig skal være et skjegg.
Alle har sine egne grunner til å ville eller ikke ville ha barn, men det er faktisk ganske mange som ønsker å ha en base på plass slik at de vet de kan gi barna trygge oppvekstvilkår.
Les også: Mímir Kristjánsson: – Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet
En slik base kan for eksempel inneholde et sted å bo, men det blir stadig vanskeligere for yngre mennesker å kjøpe sin egen bolig. Boligprisene stiger mer enn lønningene, i det minste der hvor folk faktisk har lyst til å bo. Og særlig for den relativt store andelen folk i midlertidige eller deltidsstillinger, er det uansett svært vanskelig å få lån.
Dette burde ikke være så vanskelig å forstå, egentlig. Før vi lager barn, så har vi lyst til å ha et sted å oppbevare dem. Kanskje til og med et sted der vi føler at vi kan gi dem en trygg og stabil oppvekst.
Og apropos barneoppbevaring, så trenger vi faktisk et sted å oppbevare dem mens vi er på jobben også. Det er tross alt viktig at jeg jobber nå også, ikke bare at barna mine jobber i fremtiden.
Selv var jeg griseheldig med å få barn på sommeren, som er den økonomisk mest gunstige tiden på året å få barn.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
Det at det finnes en «mest økonomisk gunstig tid på året å få barn» fører forresten til et større press på fødeavdelingene om sommeren, når de gjerne er tynnest bemannet.
Andre jeg kjenner, som har fått barn i for eksempel januar, kan måtte risikere å gå på ulønnet permisjon i nesten et halvt år før de får barnehageplass. For de som ikke kan lene seg på besteforeldre eller andre former for frivillig barnepass, er det klart at manglende ressurser i fødselsomsorg og barnepass ikke akkurat er et afrodisiakum. Kanskje spesielt for potensielle andregangsforeldre som allerede vet hvordan det står til.
Det virker heller ikke som det finnes en reell vilje i Norge til å diskutere seks timers arbeidsdag eller andre former for økt fritid. Som om ikke tidsklemma også er en reell bekymring for potensielle (og eksisterende) småbarnsforeldre, som frykter hvordan det vil bli å få enda flere barn å fordele sin allerede knappe tid på.
Så kommer vi heller ikke utenom at det finnes større, mer altomfattende grunner til at noen velger ikke å få barn. Det har vært flere oppslag de siste årene om unge som kvier seg for å få barn på grunn av den tiltakende klimakrisen. I stedet for å ta disse bekymringene på alvor blir disse unge menneskene gjerne latterliggjort, eller ikke engang trodd.
Men klimaendringene er høyst reelle, og det er også norsk politikks manglende vilje til å ta tilstrekkelige grep. Et lite år etter Erna Solbergs nyttårstale drysset regjeringen hennes milliarder over oljenæringen i form av oljeskattepakken. Samtidig som mannen hennes satt i statsministerboligen og handlet oljeaksjer med begge hender, for de som har glemt fjorårets store snakkis.
Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året
Vedum selv har vært like flink til å fnyse av klimatiltak som han har vært til å be oss lage barn. Selv ikke klimatiltakene som ville vært bra for hans egen helse, klarer han å støtte, og han har sagt rett ut at han ikke vil anbefale nordmenn å følge kostholdsråd om å redusere kjøttforbruk. Selv om det ville vært bra for både klimaet og folkehelsa.
Summen av alle disse faktorene, store og små, gjør at mange unge mennesker ikke føler de har den stabiliteten de ønsker seg før de setter et barn til verden. Verken stabilitet i eget liv i form av bolig og jobb, eller stabiliteten som kommer med en planet som ikke gjennomgår dramatiske, menneskeskapte endringer.
Politikere som Vedum og Solberg kan gjøre en skikkelig innsats for å gi folk den stabiliteten. Først når den er på plass, kan de begynne å bry seg om hva vi gjør på soverommet.
