– Fra 1. til og med 14. juli 2023 mottok vi 395 meklingssaker og 23 saker til Forbrukerklageutvalget, opplyser Bente Øverli, fungerende direktør i Forbrukertilsynet, til Dagsavisen.
– Fra 1. til og med 14. juli 2024 har vi mottatt 241 meklingssaker og 5 saker til Forbrukerklageutvalget, fortsetter Øverli.
Det er regjeringen som har bestemt at forbrukere som er misfornøyd med en vare eller tjeneste de har kjøpt, nå må punge ut hvis de vil klage saken inn for de to nevnte instansene.
For saker som sendes Forbrukertilsynet er gebyret 255 kroner, mens det er på hele 1.277 kroner for saker som sendes Forbrukerklageutvalget.
(Se også faktaboks nederst i denne saken)
– Ned 80 prosent
Da regjeringen først foreslo et saksbehandlingsgebyr i fjor, vakte det sterke reaksjoner fra flere hold, blant annet Naturvernforbundet, som mente at et slikt gebyr både ville svekke forbrukernes rettigheter kraftig, og også ramme miljøkampen.
– Dette er i praksis et frikort til næringer som vil sette billige og dårlige produkter på markedet, og som har et stort miljøfotavtrykk, uttalte Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, til NRK i oktober.
Det at det nå har vært en stor nedgang i antallet oversendte saker til både Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget, etter at saksbehandlingsgebyret likevel ble innført, blir ikke tatt godt imot av Naturvernforbundet.
– Innføringen av gebyret må reverseres, sier Sofie Van Canegem, fagrådgiver for sirkulær økonomi og forbruk i Naturvernforbundet, til Dagsavisen.
– Sammenlignet med samme periode i fjor, har antallet saker gått ned med cirka 40 prosent hos Forbrukertilsynet og 80 prosent hos Forbrukerklageutvalget, konstaterer hun.
– Gebyret har dermed oppnådd ønsket effekt – redusert saksmengde. Samtidig har det også ført til at kvaliteten til færre produkter enn i fjor, blir vurdert, påpeker Van Canegem.
– Naturvernforbundet mener – og tallene bekrefter, at gebyret øker terskelen for å klage på produkter, fortsetter hun.
– Siden gebyret ikke automatisk tilbakebetales selv om forbrukeren vinner saken eller saken avvises, øker den finansielle risikoen for forbrukerne, påpeker Van Canegem også.
– Det er sannsynlig at det er billige produkter som forbrukerne nå først og fremst unnlater å klage på, og det er ofte billige produkter som selges i store volum. Dette gir en fordel til selskaper som selger produkter av dårlig kvalitet, og strider med samfunnets mål om en omstilling til en sirkulær økonomi, samtidig som det vil ha negative konsekvenser for natur og miljø.
Les også: Synnøve Vereide Trampe: Kvinner kan velge og vrake. Menn kan velges – eller vrakes (+)
– For tidlig
Hvordan ser så Forbrukertilsynet på det nye saksbehandlingsgebyret?
– Vi har ikke foretatt noen analyser av virkningen av innføringen av gebyret ennå. Til det er det gått for kort tid, sier Bente Øverli.
– Saksbehandlingsgebyret for å sende inn en meklingssak til oss, er en følge av en endring i forskriften om forbrukerklager, påpeker hun.
– Det er Barne- og familiedepartementet som har vedtatt endringen. Vi er administrativt underlagt departementet og forvalter ordningen, finner Øverli også grunn til å poengtere.
– Har saksbehandlingsgebyret fått noen konsekvenser for saksbehandlingstida så langt?
– Det er det for tidlig å svare på, svarer Øverli.
– Tror dere dette gebyret vil få noen betydning for saksbehandlingstida?
– Det er det for tidlig å svare på, svarer Øverli igjen.
– Har forbrukere i større grad enn i fjor, unnlatt å klage på billige produkter siden starten av juli?
– Vi har ikke oversikt over dette, og det er for tidlig å kommentere på dette allerede nå, svarer Øverli.
Les også: Mener Wolt gjemmer seg bak uføretrygdede (+)
– Enkelt og gratis
Det å ha lav terskel for hva som må til for å kunne klage på produkter som ikke er gode nok, er viktig for å holde produsentene ansvarlige for hva de tilbyr kundene, mener Sofie Van Canegem i Naturvernforbundet.
– Produkter av dårlig kvalitet bør ikke settes på markedet, siden de raskt blir unødvendig avfall. Forbrukernes hjelp til å avdekke disse sakene er helt nødvendig, understreker hun.
– Å klage til Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget må være enkelt og gratis, slik at produksjon av dårlige produkter blir avdekket raskt og unødvendig forsøpling unngås.
– Da regjeringen innførte saksbehandlingsgebyret ble det blant annet begrunnet med at de ville sikre forbrukerne en raskere håndtering av klager. Vil ikke en reversering av gebyret og flere klager – som dere ønsker, kunne føre til lengre ventetid før klagesaker blir avklart?
– Naturvernforbundet er enig i at en kort saksbehandlingstid er viktig, slik at dårlige produkter raskt kan tas fra markedet ved behov. Å gebyrlegge saksbehandlingen er derimot ikke en konstruktiv løsning for den nåværende lange saksbehandlingstiden, svarer Van Canegem.
Hun mener det i stedet må gjøres endringer i Forbrukertilsynet og Forbrukerklagenemnda, og også at det må satses sterkere på å veilede forbrukere før de sender inn saker til behandling.
– Forbrukertilsynet har nå oppdatert sin nettside med en tydelig veileder, og dermed tatt et steg i riktig retning, påpeker Van Canegem.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
– Vil følge med
I likhet med Bente Øverli i Forbrukertilsynet, synes barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) at det har gått for kort tid siden saksbehandlingsgebyret trådte i kraft, til at hun vil konkludere.
– Jeg mener at det er for tidlig å si noe om effekten av innføringen av saksbehandlingsgebyret allerede nå. Det kan være flere grunner til at tallet på saker endrer seg, sier Toppe til Dagsavisen.
– Departementet vil i 2024 og inn i 2025 følge med på effekten som de nye gebyrene vil ha for mengden og type saker som kommer inn til mekling i Forbrukertilsynet og Forbrukerklagenemnda. Først da kan vi vite mer om hva slags effekt gebyret har hatt, fortsetter Toppe.
---
Saksbehandlingsgebyret
- Ønsker en forbruker å klage på en vare, kan vedkommende først klage til selgeren. Hvis det ikke fører fram kan saken klages inn til mekling hos Forbrukertilsynet. Hvis det ikke fører fram kan saken tas videre til Forbrukerklageutvalget.
- I 2023 fikk Forbrukertilsynet 10.684 nye saker, mens Forbrukerklageutvalget fikk 1.001 nye saker.
- Behandlingstida har vært økende både i Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget. De som de seneste årene har ventet lengst på en avklaring, har ventet i over to år.
- I mai varslet regjeringen at den ville «sikre forbrukerne en raskere håndtering av klager».
- Virkemiddelet for å få til det var et saksbehandlingsgebyr for mekling hos Forbrukertilsynet på 255 kroner, og et gebyr på 1.277 kroner for å klage en sak inn til Forbrukerklageutvalget.
- Dette er ment å sikre at «tilbudet blir effektivt og godt i sakene som har størst betydning for forbrukerne, ifølge barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).
- Toppe mener dessuten at «det ikke er urimelig at den som ønsker å benytte seg av dette gode tilbudet betaler en liten egenandel for å få en klage behandlet av Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget.»
Kilde: Regjeringen.no
Dette er Forbrukertilsynet
- Arbeider med å forebygge og stoppe ulovlig markedsføring, urimelige avtalevilkår og andre former for ulovlig handelspraksis rettet mot forbrukere.
- Jobber også med å fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
- Kan bruke økonomiske sanksjoner mot næringsdrivende som bryter loven.
- Feilaktige påstander og villedende markedsføring, skjult reklame, kroppspress i sosiale medier, ulovlig telefonsalg og uadressert reklame er noen av problemstillingene som er aktuelle for Forbrukertilsynet.
- Kan dessuten mekle i saker mellom forbrukere og næringsdrivende, for å løse uenighet rundt kjøp av varer eller tjenester.
- Saker som har vært til mekling hos Forbrukertilsynet kan sendes videre til Forbrukerklageutvalget for behandling der.
- Forbrukerklageutvalget er «et domstolslignende organ» med sekretariat hos Forbrukertilsynet.
Kilde: Forbrukertilsynet
---
