Partene i jordbruksoppgjøret frist til å bli enige torsdag. I Høyre trekker klimapolitisk talsperson Mathilde Tybring-Gjedde og Lene Westgaard-Halle, som er ansvarlig for landbrukspolitikken i partiet, at bare 16 prosent av oppgjøret er knyttet til produksjon av planter som korn, grønnsaker, frukt og bær.
– I dag er for eksempel produksjonsstøtten langt høyere for rødt kjøtt enn for hvitt kjøtt, både per kilo og per kalorienhet, sier de to.
– Hensynet til landbrukets klimagassutslipp må tillegges større vekt i jordbruksforhandlingene, og det trengs nye tiltak for omstilling i jordbrukssektoren utover dagens ambisjoner, sier de videre.
Lover betydelig satsing
Landbruksminister Geir Pollestad (Sp) vil ikke kommentere de pågående forhandlingene, men sier at også regjeringen er opptatt av planteproduksjon.
– Jeg kan ikke si noe om de pågående forhandlingene. Men i statens tilbud er det en satsing med 1 milliard ekstra til den type tiltak, sier han til NTB.
– Denne regjeringen er opptatt av å øke planteproduksjonen, men det er ingen tvil om at dyra er viktige for distriktslandbruket og for målsettingen om at Norge skal være selvforsynt med kjøtt, melk og egg, sier han videre.
Kostrådene
I Høyre mener man en omlegging av jordbruksstøtten til økt stimulans til grøntproduksjon også vil være i tråd med statens øvrige ambisjoner.
– Det bør prioriteres å faktisk følge opp jordbrukets eksisterende klimaavtale om å bidra til å endre matforbruket i den norske befolkningen slik at matforbruket i størst mulig grad blir i tråd med kostholdsrådene, sier Lene Westgaard-Halle.
I Helsedirektoratets kostråd, som er under revisjon, heter det at man bør ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
Krav på 3,9 milliarder
Bøndene har fremmet et krav på til sammen 3,9 milliarder kroner før forhandlingene startet 7. mai. Det skal utgjøre en samlet inntektsvekst på nesten 83.000 koner per årsverk.
Staten har vært villig til å tilby 2,62 milliarder kroner. Det skal utgjøre en inntektsvekst på rundt 70.000 kroner per årsverk, samt en reduksjon i inntektsgapet med 45.000 kroner per årsverk.
Les også: Rita og Morten mister tre millioner i pensjon: – Det er så bittert
Les også: Ekspert: Dette er den største pensjonsfella i 2024
