Saken er oppdatert etter at Vitenskapskomiteens rapport er sluppet.
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har for første gang siden 2007 kommet med en vurdering av helserisikoen ved å spise grillmat.
– Vi finner at for de fleste vil det være lav helserisiko knyttet til å grille, men det kan være noen som griller ofte og hovedsakelig griller fete kjøttvarer. Hva og hvordan du griller, påvirker dannelsen av helseskadelige stoffer, sier faglig leder av utredningen Espen Mariussen i VKMs faggruppe for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester.
Høy steketemperatur
Samtidig er det også et hovedbudskap at det kan dannes flere helseskadelige stoffer ved å grille mat enn å steke det i panne. Det skyldes at steketemperaturen er høyere og mindre kontrollerbar.
– Hvis man ofte griller maten hardt, særlig mat med høyt fettinnhold, på høy varme og/eller ofte på bål, kan høyt inntak av grillmat være til bekymring. Avstand til varmekilden, hvor tidlig du legger på maten, og hvilket brennstoff man bruker, påvirker dannelsen av skadelige stoffer, skriver de i rapporten.
– Det er gode holdepunkter for at to grupper av stoffer, heterosykliske aminer (HAA) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), som begge er kreftfremkallende, dannes i høyere konsentrasjon i grillet mat enn i stekt mat, skriver VKM.
Pølse på bål er verst
Komiteen skriver videre at konsentrasjonen av PAH er høyest i «svært godt stekt kjøtt med høyt fettinnhold, som for eksempel svineribbe og hamburgere.»
Aller verst er pølse grillet på bål, fordi uforbrent fett og sot kan feste seg på pølsa. Også pinnebrød kan ha høyt innhold av PAH. Samtidig understreker VKM at barn fortsatt kan spise grillmat, men at voksne bør være påpasselige med å ikke steke maten for hardt.
Les også: Tusenvis av fattige nordmenn vil miste bostøtten og ekstra strømstøtte
Samme konklusjon som før
I tillegg til at det er 17 år siden sist, har rapporten hatt bedre datagrunnlag. Samtidig har de ikke fått bedre data på selve forbruket av grillmat.
– Vi fant ikke studier på helseeffekter av å spise grillmat som sådan, derfor gjelder konklusjonen fra den forrige rapporten (2007) fortsatt, om at det kan være en assosiasjon mellom inntak av stekt og grillet mat og noen krefttyper som for eksempel tarmkreft.
Gassgrill kan være noe sunnere, samtidig som det ikke er gjort noen grundige studier på dette.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til
Les også: Donald Trump på bunn i ny undersøkelse: Kan bli tidenes verste president
---
Fakta om bakgrunnen for norsk grillkultur
- Mennesker har tilberedt mat over åpen flamme til uminnelige tider. Norsk grillkultur har utviklet seg i 70 år inspirert av USA.
- Da Kristoffer Columbus ankom øya Guanahani i Bahamas i 1492, var taínoene de første amerikanerne europeerne møtte. Taíno tilberedte mat på trerammer – barabicu – som lå på støttepæler over bål.
- De spanske oppdagerne kalte tilberedningsmetoden «barbacoa» og tok langtidssteking og røyksmak til andre deler av verden.
- Barbecue ble den amerikanske betegnelsen for mat som er tilberedt over indirekte hete med varm røyk over en lang tidsperiode. Metoden bidrar til at fett og bindevev brytes ned og gjør kjøtt mørere. Metoden skal særlig ha blitt utviklet av fattige og slaver i Sørstatene.
- Å grille betyr, i motsetning til «barbecuing», å tilberede noe over åpen flamme, svært varmt og raskt.
- I 1897 søkte Ellsworth B.A. Zwoyer fra Pennsylvania om patent på kullbriketter. Produktet ble først populært da Henry Ford på 1920-tallet så etter en mulighet for å bruke opp trerester etter bilproduksjon.
- Etter verdenskrigene fikk folk mer fritid, og forsteder vokste fram i USA. Det ble populært med utendørs sysler i hage og bakgård – som å grille mat på rist over kull.
- I 1952 konstruerte George Stephen den første moderne grillen, med lokk, som både var mindre brannfarlig, spredte mindre aske og reduserte faren for brent mat.
- I 1957 kom « Grillboken » av svenske Ingrid Fridén-Abelson, og i 1959 kom boka i ut i Norge, som var svært opptatt amerikansk kultur.
- Moderne hagegrilling ble populært fra 1960-årene her til lands. Grilling passet også bra inn i norske, folkelige tradisjoner med friluftsliv og å tilberede mat over bål.
- Verbet å grille betyr «å steke på rist» og ble først vanlig på 1960-tallet.
- «Grill» dannet drøssevis av nye sammensetninger etter at det først kom i bruk: grilldress, grillfest, grillforkle, grillkull, grillmat, grillpølse, grillspyd, grillvotter, utegrill. I ordboka dukket også «ventepølse» opp: pølse man spiser mens man venter på at (grill) måltidet skal bli klart
Kilder: Vocabulary , Weber , Cinders Barbecues , Språkrådet og Naob
---
---
Fakta om grillmatrapporten
- Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort en ny vurdering av helserisikoen ved grillet mat for første gang siden 2007.
- Hovedbudskapet er «Ved grilling kan det dannes flere helseskadelige stoffer enn ved steking i panne. For de fleste er det lav risiko knyttet til å spise grillmat.»
- Hvis man griller maten hardt, på høy varme eller ofte på bål, kan høyt inntak av grillmat være til bekymring
- Grunnen er i hovedsak to typer kreftfremkallende stoffer som dannes i høyere konsentrasjon i grillet enn stekt mat. Disse har forkortelsene HAA og PAH.
- Faren er størst ved svært godt stekt kjøtt med høyt fettinnhold
- Man kan minske faren ved å unngå at fett drypper rett på varmekilden, unngå at røyk kommer i kontakt med maten, og ikke oversteke maten.
Kilde: VKM
---
