Overproduksjon av melk: Norske bønder har betalt over 400 millioner i avgift på ni år

Statistikk NTB har fått fra Landbruksdirektoratet for årene 2015-2023, viser at den totale overproduksjonsavgiften som er samlet inn disse årene, er på 424 millioner kroner.

I snitt har den totale innbetalingen vært på 47 millioner kroner i året. Dermed var den innkrevde summen godt under snittet i fjor.

Det som likevel gjør fjoråret interessant, er at det har blitt produsert om lag 1 prosent for lite melk, noe som har bidratt til at Tine har vært nødt å importere melkepulver fra utlandet til sin produksjon.

Skal hindre overproduksjon

Den såkalte overproduksjonsavgiften blir gitt til bønder som produserer mer melk enn den kvoten de har fått. I fjor gjaldt dette over 1000 melkebønder, ifølge direktoratet.

Det er imidlertid også mange som produserer mindre enn kvoten sin.

Formålet med avgiften er å begrense overproduksjon, men i fjor endte man altså med underproduksjon.

Avgiften er på 4,9 kroner per liter, både kumelk og geitemelk.

Summene som er oppgitt, gjelder både for ku- og geitemelk, men geitemelk utgjør en veldig lav andel av totalen og sto for 225.929 kroner i overproduksjonsavgift i fjor.

Melkebønder får en milliard

Onsdag la melkeprodusenten Tine fram sitt årsresultat, som endte på 1,2 milliarder kroner etter skatt.

1 milliard kroner går nå tilbake til eierne, som er 8000 norske melkebønder, altså en langt større sum enn det noen av dem må betale i avgift for overproduksjon. De får 77,3 øre per liter melk de har levert.

Tine tok imot snaut 1,29 millioner liter kumelk i fjor, noe som er en nedgang fra 1,35 millioner liter året før.

Beklager melkeunderskudd

Tine har fått kritikk fordi det er blitt produsert mindre melk enn det markedet trenger.

Samvirket har ansvaret for markedsreguleringen og skal dermed sikre at det er en balanse mellom behovet i markedet og mengden som produseres.

– For alle oss som setter vår stolthet i å produsere norsk mat av norske ressurser, er det få ting som smerter oss mer enn når det må tys til import for å dekke et melkeunderskudd. Det hjelper ikke at det dreier seg om 1 prosent. Det er en vond prosent, sa styreleder Marit Haugen i en pressemelding fra Tine i forbindelse med årsresultatet.

Ifølge styrelederen skyldes melkemangelen større etterspørsel enn Tine hadde regnet med, for lite og for dårlig fôr og at bøndene ikke har økonomi til å produsere mer.

Les også: Hvorfor flykter velgerne fra arbeiderpartiene? Nå tror forskerne de vet svaret