– Kina vil utgjøre en betydelig etterretningstrussel i 2024. Vi venter at trusselen vil tilta i løpet av de nærmeste årene. Det skyldes særlig det forverrede forholdet mellom Kina og Vesten, Kinas ønske om økt kontroll over forsyningskjeder og posisjonering i Arktis, skriver Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i den ugraderte trusselvurderingen for 2024.
– Krigen bidrar fremdeles til å skjerpe etterretningstrusselen fra Russland. Samtidig gjør Norges NATO-medlemskap og vår felles grense at Russland vil bruke etterretningstjenestene sine mot norske mål i overskuelig fremtid, skriver tjenesten.
Sammen med Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) presenterte PST mandag sine trusselvurderinger for 2024.
Farligere enn i fjor
– Vi står i dag overfor en farligere sikkerhetspolitisk situasjon enn for et år siden. Utviklingen framover er usikker. Interessekonfliktene mellom autoritære stater og Vesten blir tydeligere, skriver sjef Nils Andreas Stensønes for E-tjenesten i forordet til trusselvurderingen Fokus 2024.
PST venter at Russland og Kina vil gjennomføre flest forsøk på å skaffe norske varer og teknologi på fordekte måter i 2024.
– Målet vil være å styrke deres eget militærvesen. I tillegg vil også andre stater av bekymring forsøke å anskaffe teknologi som er relevant for deres militære våpenprogrammer, inkludert utvikling av masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler til disse, heter det i PSTs vurdering.
Krig og polarisering
Opptrappingen av krigen i Ukraina for to år siden og polariseringen i verdenspolitikken utgjør et stadig tydeligere bakteppe for truslene mot norsk sikkerhet.
- Kina og Russland kommer til å drive aktiv etterretning mot Norge og norske interesser også i år.
- Etterretningen vi rette seg både mot enkeltpersoner og virksomheter i Norge.
- Cyberoperasjoner og rekruttering av kilder vil være blant de mest sentrale.
- Norsk petroleumsinfrastruktur kan bli rammet av fysisk sabotasje og destruktive cyberangrep.
NSM: Demokrati under press
Nasjonal sikkerhetsmyndighet forsøker å forebygge alle forsøk på digitale angrep eller inntrengning i alle sivile interesseområder for utenlandsk spionasje eller etterretning. I årets rapport trekkes det fram at 64 land og EU skal gjennomføre valg.
– Kunstig intelligens gjør fabrikkerte nyheter stadig mer troverdige. Kombinert med at desinformasjon kan spres på en helt annen skala enn tidligere, utfordres grunnmuren i demokratiske styresett, skriver NSM.
Utviklingen av og spredningen av kunstig intelligens vil kreve mer årvåkenhet fra ansvarlige myndigheter, men også den enkelte som må være våkne for utfordringene det representerer.
Gaza-krigen kan føre til radikalisering og økt terrorfare
Krigen på Gazastripen kan føre til økt radikalisering blant muslimer og øke faren for terrorhandlinger i Europa og Norge, advarer norske sikkerhetsmyndigheter.
– Krigen mellom Israel og Hamas har stort radikaliseringspotensial og bidrar til å øke terrortrusselen i Europa. Både IS og al-Qaida har oppfordret til angrep på israelske mål, og IS har forsøkt å gjennomføre flere angrep i Europa. Triggerhendelser kan øke terrortrusselen også mot Norge, skriver sjef Nils Andreas Stensønes for Etterretningstjenesten i forordet til trusselvurderingen Fokus 2024.
«Det siste året har terrortrusselen fra militante islamister mot Europa økt … Krigen mellom Israel og Hamas forsterker denne utviklingen. Triggerhendelser kan føre til en økning i terrortrusselen også mot Norge», heter det i risikorapporten til E-tjenesten.
Moderat trusselnivå
PST understreker at terrortrusselnivået i Norge fortsatt er «moderat», som er midt på trusselskalaen, og regner det kun som «mulig» at ekstreme islamister og høyreekstremister vil prøve å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2024.
Trusselen fra ekstreme islamister er litt skjerpet og fremstår som noe mer alvorlig enn trusselen fra høyreekstremister.
– Det økte globale fokuset på koranskjending og konflikten mellom Israel og Hamas kan påvirke trusselen fra ekstreme islamister negativt. Trusselen kan således endres raskt. Det samme gjelder dersom Norge blir fremhevet som terrormål i terrororganisasjoners propaganda, heter det i Nasjonal trusselvurdering fra PST.
Tjenesten toner noe ned faren for terror begått av høyreekstreme, men understreker at bildet er uoversiktlig og uforutsigbart.
Terrortrusselen fra venstreekstreme miljøer regnes som nesten ikke-eksisterende.
Potensielt legitimt mål
Ideologiske føringer og propaganda tilsier at sivile folkemengder, institusjoner og personer som oppfattes å fornærme religionen islam, samt uniformert politi- og forsvarspersonell, oftest vil utpekes som mål for angrep i Vesten. Trusselen mot israelske og jødiske mål vil også være skjerpet som følge av krigen mellom Israel og Hamas.
– Mange mener også at Israel får moralsk og militær støtte fra en allianse av vestlige land. På tross av norske myndigheters uttalte støtte til våpenhvile på Gaza, vil de fleste ekstremister definere Norge som en del av den vestlige militære krigføringen og dermed som et potensielt legitimt mål. Det er imidlertid lite som tyder på at Norge er et prioritert mål, skriver PST.
De israelske angrepene på Gazastripen begynte etter at Hamas-folk tok seg inn i Israel 7. oktober. I handlingene, som blir beskrevet som et terrorangrep, ble rundt 1140 mennesker ble drept, blant dem 332 israelske soldater og 57 politifolk. De øvrige var sivile, blant dem 36 barn.
Rundt fire måneder senere pågår angrepene fortsatt på Gazastripen. Over 28.000 palestinere er drept. Rundt 70 prosent av ofrene er kvinner og barn.
Les også: Haley: – Ikke vær på lag med en som dreper sine motstandere
