Borgerlig alarm om ruspolitikken: – Tilbudet rives ned

Av Marius Helge Larsen/NTB og Anna Victoria Stjeern/NTB

– Vi opplever at veldig mye rives ned av regjeringen gjennom de prioriteringene de har gjort, og gjennom noen av de kuttene de har gjort i budsjettet, særlig på det som skjer på behandlingsplasser, sier Høyre-leder Erna Solberg til NTB.

Tirsdag leverte Høyre, KrF og Venstre et felles forslag i Stortinget der de ber regjeringen om å bremse prosessene som er i gang på rusfeltet – og innhente et bedre faglig grunnlag.

– Helseminister Kjerkol sier at det de gjør nå er faglig begrunnet. Det har vi ikke sett dokumentasjon på, sier Solberg.

Kutter i valgfrihet

Bakteppet for bekymringen er at såkalt fritt behandlingsvalg forsvinner. I stedet skal Helse sør-øst lyse ut anbud for rusbehandlingen, men så langt er det blitt lyst ut færre behandlingsplasser.

I tillegg foreslår Helse sør-øst å redusere de lengste behandlingsoppholdene fra 12 til 9 måneder, og antallet døgnbehandlingsplasser foreslås redusert med nesten 20 prosent.

– De flytter mye av det som har vært langtids-, institusjonsbasert omsorg, til mer korttids dagbehandling, uten at det finnes noe faglig grunnlag for å gjøre det, sier Solberg.

I forslaget ber de regjeringen gjennomgå det samlede rusbehandlingstilbudet og kartlegge behovet for dag- og døgnbehandling fram mot 2040.

Bollestad: – Som å tro på julenissen

KrF-leder Olaug Bollestad mener at regjeringen er i ferd med å fjerne mangfoldet i rusbehandlingen.

– Beslutningen blir tatt vekk fra pasientene, og noen andre skal bestemme hva som er best for dem. Det er kanskje noe av det dummeste du gjør – og det mest ufaglige, vil jeg si som helsepersonell, sier hun.

KrF-lederen påpeker at ingen rusavhengige er like.

– Noen klarer behandlingen på kort tid. Noen trenger lenger tid. Derfor må vi ha et mangfold av tilbud. Det å tro at alle skal gjennom den samme kvernen i ni måneder, det er å tro på julenissen, for å si det mildt.

I forslaget ber partiene også regjeringen om å sikre lengden på behandlingstilbudet, sørge for egne behandlingstilbud for kvinner og sørge for dem som ønsker medikamentfri behandling.

Roper varsku

Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn mener at mye av det som skjer i ruspolitikken, har gått under radaren for mange.

– Når det gjelder rusbehandling og psykiatri, så er det ikke så mange fakkeltog. Det har gjerne å gjøre med at dette er en veldig sårbar pasientgruppe, sier han.

Han påpeker at regjeringspartiene stemte ned deres forslag til rusreform og argumenterte med at de heller skulle satse kraftig på behandling.

– Men det gjør de jo ikke. De gjør det motsatte. Jeg håper at regjeringen nå merker seg at det er sterk motstand hos opposisjonspartiene på Stortinget for det som nå skjer. Vi får veldig mange bekymringsmeldinger. Det er bakgrunnen for dette initiativet, sier han.

[ Dette mener ungdom er mest skadelig i sosiale medier ]

Legger ned behandlingsplasser

Sandra Bruflot, som sitter i helsekomiteen på Stortinget for Høyre, sier at bekymringen også gjelder det offentlige tilbudet.

Hun viser til rusenheten på Tronvik i Helse Førde, som ble besluttet nedlagt i forrige uke.

– Der var begrunnelsen økonomi. Det er ikke at tilbudet ikke trengs, tvert imot, sier hun.

– Helseministeren sa jo i sykehustalen sin at rus og psykisk helse skulle prioriteres. Men det er det motsatte som skjer. Vi finner det ikke igjen i de faktiske plassene og i behandlingen av pasienter, for det blir nedbygd over hele landet.

Kjerkol: – De har ikke fulgt med

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) skriver i en epost til NTB at de borgerlige partiene uttaler seg mot bedre vitende i denne saken.

Forslaget om å innhente mer kunnskap vitner om at partiene ikke har fulgt med, mener Kjerkol og viser til at kunnskapsgrunnlaget for utviklingen er en analyse fra Helse sør-øst.

– Det er sykehusene som har ansvaret for kunnskapsgrunnlaget for behandling for ruspasienter på samme måte som for alle andre pasientgrupper. Det er spesielt at de borgerlige synes å mene at sykehusenes faglige vurderinger skal overprøves politisk.

Ministeren påpeker også at hun nylig har bedt sykehusene om en analyse av behovet for tjenester, personell og kompetanse innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

– Når de borgerlige ber om at vi kartlegger behovet for dag- og døgnbehandling fram mot 2040, burde de visst at dette allerede er gjort, sier Kjerkol.

Les også: Frp-topp i Oslo trekker seg: – Føler meg ikke tilstrekkelig ønsket

Nei til fri etableringsrett

Forrige regjerings egen evaluering av fritt behandlingsvalg har vist at ordningen ikke bidro til å få ned ventetidene.

– Vi sikret at pasientene ble godt ivaretatt mens vi avviklet Høyres ordning med fri etableringsrett på statens regning. Samtidig har vi holdt ventetidene i rusbehandling lave, sier Kjerkol.

Med det sagt, både skal og må regjeringen gjøre mer, legger helseministeren til. Snart skal hun legge fram en nasjonal helse- og samhandlingsplan hvor det vil komme en rekke tiltak som blant annet kan bidra til å få ned ventetidene.

– Vi sier klart og tydelig nei til de borgerliges ønske om å gjeninnføre ordningen med fri etableringsrett for private på fellesskapets regning, avslutter Kjerkol.

Les også: – En mamma tok kontakt og fortalte at barnet hadde blitt slått i barnehagen

Les også: Regjeringen inviterer den kommersielle rusomsorgen tilbake inn i varmen

[ Dagsavisen mener: Politikerne bør kunne tenke litt utenfor den tradisjonelle boksen ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen